Heroinklinikker hjelper narkomane

Nederland, Sveits, Tyskland og flere andre land har i mange år hatt heroinklinikker. Alle har hatt suksess. Men ingen har undersøkt hvorfor – før nå.
19.5 2012 05:00


I 2010 døde 208 personer av narkotikamisbruk i Danmark. Det er like mange som dør i trafikken. En del av formålet med heroinklinikkene er å redusere antallet dødsfall.

Heroinmisbrukere har siden 2010 fått utlevert heroin på fem klinikker rundt i Danmark. Eneste krav er at de tidligere har vært i behandling for misbruket sitt.

En antropologisk studie av livet på de danske klinikkene er nettopp avsluttet etter flere år. Den viser at både brukerne og personalet er fornøyd med klinikkene.

De narkomane opplever klare forbedringer i livene sine. De trenger ikke stresse med å skaffe sitt neste fix. Det gir mindre kriminalitet og ro til andre ting.

– En del av brukerne har fått bedre kontakt med familien sine. Noen er begynt å drive idrett som en del av behandlingstilbudet, og andre har fått overskudd til å ta seg av egne sykdommer, forteller postdoktor i antropologi Katrine Schepelern Johansen, som har intervjuet 50 av de 160 brukerne.

Positive effekter

Heroinklinikker betegnes som en suksess fordi frafallsprosenten er lavere enn ved for eksempel metadonbehandling, og fordi den bidrar blir mindre kriminalitet. Av de 26 som er falt fra, har de fleste gått over til behandling uten heroin.

I danske helsemyndigheters foreløpig eneste rapport finner man flere gunstige virkninger:

  • Antallet dager brukt på kriminalitet er redusert til en tredel
  • 30 prosent flere misbrukere får fast bolig
  • Sidemisbruket blir redusert: De narkomanene drikker 50 prosent mindre alkohol, og misbruket av Valium og Stesolid er redusert til en tredjedel
  • Flere av de narkomane er i en eller annen form for sysselsetting og har for eksempel fått IT-kurs.

Virker – men hvorfor?

En nederlandsk studie fra 2005 anslår at man kan spare 100 000 kroner i året i lavere utgifter til kriminalitetsbekjempelse, erstatninger og lignende, ved å gi en misbruker heroin på resept. En annen undersøkelse, fra Sveits, viser at heroinklinikkene fjerner fire prosent av de mest problematiske misbrukerne fra gaten hvert år.

Katrine Schepelern Johansens studie skal kaste lys over hva brukerne og personalet synes om behandlingen, og dermed hvorfor behandlingen virker. Dette er faktisk den første av sitt slag: I andre land har man tatt for gitt at det er heroinens farmakologiske effekt som ført til suksessen.

Med staten som pusher

Heroinbehandlingen gir imidlertid også problemer for både brukerne og personalet: – Brukerne er frustrert over at de må møte opp to ganger hver dag, og at de blir overvåket både før, under og etter behandlingen, sier Johansen.

Dessuten er de frustrert over at de må injisere heroinen selv, når personalet er utdannet til å gi innsprøytinger – og faktisk kan hjelpe med å finne egnede blodårer. Dette er også en frustrasjon for personalet. Det er et dilemma for personalet om de skal gi heroin til brukerne eller ikke. De er vant til å gi sprøyter med helbredelse for øye.

Heroinens virkning er mye raskere og tydeligere enn for eksempel metadon. Pasientene svimer ofte av, og det gir noe ubehag hos personalet.

Men generelt mener både brukerne og de ansatte at fordelene veier opp for ulempene, forteller Johansen.


To ganger om dagen, hver dag hele året, hjelper spesialutdannet personale brukerne med heroin. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Krever individuelle mål

Johansen deler inn brukerne i tre grupper:

  • En (mindre) gruppe som ønsker å trappe ned forbruket, for etter hvert å komme seg helt ut av det og skape en ny tilværelse.
  • En gruppe som vil skifte ut ulovlige heroinmisbruk med et legalt misbruk uten kriminalitet, men som ikke vil slutte helt.
  • Den tredje gruppen vil bare dekke avhengigheten sin. De misbruker ofte også for eksempel kokain eller hasj.

Siden brukerne er så forskjellige, krever behandlingen individuelle mål. Man kan ikke jobbe for full stoffrihet hvis det er uoppnåelig fra starten, forklarer Johansen, som med egne øyne har sett de positive effekter av behandlingen.

– Jeg har opplevd at brukerne har fått det bedre. Mindre stress har gitt dem et bedre hverdagsliv, sier hun.

Hun utgir senere i år en rapport om studiene sine.

Hun har allerede fått utgitt to artikler i tidsskriftet STOF – en om sosial behandling og heroin, og en om dilemmaene i heroinbehandlingen, samt en mer metodisk artikkel i Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund.

Referanser:

Johansen, Katrine, Dilemmaer i heroinbehandling, STOF 18, Vinter 2011

Johansen, Katrine, Social behandling og heroin, STOF 18, Vinter 2011

Antropologiske evalueringer af misbrugsbehandling – viden om kompleksitet, relationer og hverdagspraksis, Tidsskrift for forskning i sygdom og samfund, 2011. ISSN 1604-3405; Nr. 15 (2011). – S. 77-96, 167

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fakta:

Formålet med heroinklinikker er ifølge Katrine Schepelern Johansen å redusere skadene og kriminaliteten fra ulovlig heroinmisbruk og holde misbrukerne unna gaten, slik at de har mulighet for å leve et roligere liv.

Annonse

Annonse