Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerne har intervjuet 14–15-årige skolelever fra skoler i tre danske kommuner: Sorø, Holbæk og Kalundborg. (Foto: iStockphoto)
Om undersøkelsen:
95 folkeskoleelever – 47 jenter og 48 gutter– i alderen 14–15 år deltok i undersøkelsen.
De ble intervjuet i 12 fokusgrupper. På den måten kunne forskerne se hvordan de forskjellige menneskene reagerte på hverandres holdning til fyll.
Den såkalte «skolebarnsundersøkelsen» – som hvert år blir foretatt av Statens Institut for Folkesundhed – viser endringen i ungdommers holdning til fyll. Her kan du se utviklingen i antallet danske 15-årige som har vært fulle:
1998:
70 % av guttene 63 % av jentene
2010:
57 % av guttene 50 % av jentene
Danske unge elsker å drikke seg fulle og kaste opp i strie strømmer. Det er en gammel nyhet. Faktisk for gammel.
– Det er skjedd en forandring. Fyll er blitt mindre akseptert. Ungdom vil fremdeles gjerne gå på fest og drikke, men mange er nå bekymret for å miste kontrollen med seg selv, sier sosiolog og forskningsleder Jakob Demant fra Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus universitet.
Fyll deler unge
Forskerne har intervjuet 14–15-årige skolelever fra skoler i tre danske kommuner: Sorø, Holbæk og Kalundborg.
Intervjuene foregikk på samme måte som lignende undersøkelser, laget for Rockwool-fondet, i årene 2004–5. Forskerne delte deltakerne i tre grupper:
De erfarne, som er de unge som fører an når det kommer til drikking. De ser seg selv som «festfriker», og baserer sin identitet på å være «de som drikker». Disse unge har stor makt over de andre.
Danske unge har endret holdning til alkohol. Sannsynligvis på grunn av innsats fra politikere, skoler og foreldre. (Foto: Colourbox)
Mainstream-ungdommene, som er den absolutt største gruppen. De går på fest en gang i mellom og har debutert med å drikke seg fulle. De søkte den samme anerkjennelsen gjennom alkoholen.
De forsiktige, som aldri drikker seg fulle.
I undersøkelsene fra 2004–5 var det tydelig at «de erfarne» hadde stor innflytelse på hvordan «mainstream-gruppen» oppfattet rus. De som drakk, ble oppfattet som modne og voksne.
– De som ikke drakk, ble oppfattet som litt merkelige. De ble ikke invitert med til festene, og mange så ned på dem. I noen tilfeller opplevde vi hvordan de ble marginalisert i gruppen, forteller Jakob Demant.
I dag er oppkast bare klamt
På midten av 00-tallet høstet unge respekt fra kameratene når de kunne fortelle historier om hvor mye de hadde kastet opp.
– Oppkast ble sett som noe positivt. Det var et bevis for at man hadde drukket mye. Det «beviset» var viktig fordi alkoholerfaringene var sentrale hvis man ville føle seg kul, forteller Demant.
Det ser nå ut til å ha endret seg.
– I dag har ikke oppkast samme betydning. Det blir bare betraktet som klamt. Det er ikke lenger et symbol på modenhet. Nå er det et tegn på manglende selvkontroll, sier Demant.
Unge er kritiske overfor fyll
Ingen dominerer i dag holdningen til fyll i klasserommene – og slett ikke «de drikkende».
– Det er fremdeles populært å drikke og feste. Men nå er de fleste ungdommene seg mer spørrende og kritiske. De er oppmerksomme på alt det negative det kan føre med seg, sier Demant.
Annonse
Ungdommene er i dag i høyere grad:
Nervøse for om alkoholen går ut over helsen deres
Oppmerksomme på at mye alkohol får dem til å miste kontrollen. De beskriver det ofte som litt skremmende
Mer fokuserte på de negative konsekvensene ved drikkingen
Politikere og foreldre har endret fylletrend
De nye holdningene kan skyldes flere faktorer, mener forskerne:
I 1998 bestemte Folketinget at unge under 15 år ikke skulle kunne kjøpe alkohol. I 2004 ble grensen satt opp til 16 år. Og i 2010 ble det bestemt at man må være 18 for å kunne kjøpe sprit.
– Fra intervjuene våre med de unge hører vi at foreldrene i stor utstrekning bruker aldersgrensen på 16 år når de skal bestemme når barna deres kan begynne å drikke. Og det har hatt en effekt. Det kan vi se på de kvantitative undersøkelsene, sier Demant.
Skolene er blitt aktive i forebyggelsen av elevenes drikking. I løpet av de siste ti årene er alkohol blitt forbudt på fester på skoler og ungdomsskoler.
Mange skoler har innført «foreldreavtaler»: Avtaler om hvor mye det er tillatt å drikke ved fester.
– Det har antagelig også en effekt. Både en direkte effekt ved hva de tillater. Men også en sekundær effekt gjennom at foreldrene snakker om det og dermed skaper holdninger og blir mer oppmerksomme på barnas alkoholforbruk, forteller Demant.
De unge er vokst opp med diskusjonen om alkohol: skadelige virkninger og at danske ungdommer drikker mest. Det har sannsynligvis påvirket dem til å holde igjen. Og det har trolig vært med på å gjøre dem mer reflekterte omkring farene ved alkohol.
Nå skal undersøkelsen utvides
Resultatene i undersøkelsen er så forbløffende at forskerne nå utvider prosjektet deres.
Annonse
– Vi har fått mulighet for å bygge ut undersøkelsen fordi resultatet er så markant annerledes enn det vi tidligere har sett.
– Nå skal vi se på skoleklasser hvor det er en dominans av unge som drikker. Vi vil se om bildet er det samme der, forteller Demant.
Forskningsprosjektet er finansiert av Sundhedsstyrelsen og de tre kommunene hvor intervjuene har foregått – Sorø, Holbæk og Kalundborg. Det vil munne ut i vitenskapelige artikler.
