Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Man kan godt feste med familien sin og ha det morsomt uten å drikke, sier danske muslimer. Andre danske ungdommer kan kanskje lære noe. (Foto: amrufm (Flickr))
Frykt for å miste kontroll
Tall fra YODA-undersøkelsen viser at 50 prosent av muslimske unge (117 spurte) «i høy grad» er bekymret for å miste kontrollen på grunn av fyll.
Tallet for «etniske dansker» er på 17 prosent (763 spurte).
45 prosent av unge med muslimsk bakgrunn går aldri på byen, på bar eller pub. Det gjelder bare 8 prosent av danskene.
Den store undersøkelsen Youth, Drugs and Alcohol (YODA) er finansiert av Rockwool Fonden og danner basis for flere forskjellige forskningsprosjekter.
Sex i fylla
62 prosent av de spurte 17-19-åringene med muslimsk bakgrunn er i «noe» eller «høy grad» bekymret for å ha ubeskyttet sex etter å ha drukket alkohol.
35 prosent av unge uten religiøs bakgrunn deler bekymringen.
Jenter med muslimsk bakgrunn er klart de mest bekymrede. Hele 72 prosent frykter ubeskyttet sex, mens det gjelder 49 prosent av de muslimske guttene i undersøkelsen.
Muslimsk ungdom forteller selv at de har store fester med søsknene, foreldre og foreldrenes venner.
Eeller de møtes med venner og venninner og ser filmer, sladrer om hemmeligheter og gjør de samme tenåringstingene som andre jevnaldrende.
Eller det vil si – nesten det samme. Det er nemlig én stor forskjell: Unge muslimer holder seg generelt unna alkohol, i motsetning til sine etnisk danske klassekamerater, som har verdensrekord i fyll.
Mindre enn halvparten har prøvd å være fulle
En dansk analyse setter for første gang tall på hvor mye unge muslimer mellom 17 og 19 år egentlig drikker.
Den viser at mens stort sett alle danske ungdommer – etniske dansker – har prøvd å drikke minst én alkoholenhet, så gjelder det bare for 50 prosent av ungdom med muslimsk bakgrunn.
Bare 41 prosent av de unge muslimene har vært fulle, mens 97 prosent av danskene uten religiøs oppdragelse har prøvd det.
Bare 19 prosent av de unge muslimene har drukket over fem enheter på én gang gjennom den siste måneden. Det tilsvarende tallet for de ikke-religiøse danskene er hele 82 prosent.
Drikkevaner danner sosiale grenser
Tallene må tas med et visst forbehold, for de varierer mye innenfor de enkelte gruppene.
Ffor eksempel varierer de etter de enkelte muslimenes kjønn, hvor nært forhold de har til religionen sin, og etter kulturell bakgrunn; en bosnier drikker for eksempel typisk mer enn en pakistaner.
Men tallene tegner et overordnet bilde av to vidt forskjellige festkulturer som skal forsøke å fungere sammen sosialt på skoler og ellers i samfunnet.
Selv om det kan virke overfladisk å snakke om øl, vin og Bacardi Breezer i samme setning som vennskap og forståelse, så påvirker de forskjellige innstillingene hvor mye ungdom har med hverandre å gjøre i hverdagen.
Sosiale grenser
– Det er klart at det for eksempel gir sosiale grenser i en klasse. Når man drikker, er man som regel sammen med andre som drikker.
– Og hva er det man snakker om i klassen mandag morgen? Alle de tingene man opplevde eller dummet seg med på fredag, sier Maria Røgeskov.
Hun har utført analysen i en studie som er blitt til som et samarbeid mellom SFI – Det nasjonale forskningssenter for velferd – og Sosiologisk institutt på Københavns universitet.
Annonse
– Man kan også se at ved arrangementer hvor man kan kjøpe både brus og alkohol, setter brusdrikkerne seg ett sted og øldrikkerne et annet. Det skaper et sosialt nettverk som også har innflytelse på hvem man sitter ved siden av i klasserommet.
– På den måten er alkohol sosialt integrerende blant dansk ungdom, men ikke for mange av de muslimske, utdyper Røgeskov.
Hvorfor drikke seg full?
Det ser ut til at danske muslimer fortsetter å holde seg unna alkohol, selv om de har vært i Danmark i lang tid. Det er antagelig fordi foreldrenes alkoholvaner har stor innflytelse på barna. (Foto: Colourbox)
Analysen bygger på materiale fra en stor spørreundersøkelse av 3 080 unges forhold til alkohol og stoff (Youth, Drugs and Alcohol, YODA, se faktaboks).
I tillegg bygger den på intervjuer med fokusgrupper fra seks videregående skoler med i alt 35 unge muslimer av begge kjønn.
Røgeskov forteller at noen muslimer holder seg vekke fra alkohol på grunn av religion, men de fleste har andre gode grunner:
Foreldrene deres drikker ikke, og derfor er det ganske fjernt for noen muslimske barn og unge å kaste seg over alkoholen.
De synes det er merkelig at man skal drikke for å ha det morsomt.
De kan se at fyll har ubehagelige konsekvenser, noen ganger fysisk, men særlig psykisk. Noen ungdommer møter på skolen mandag morgen med minnene fra fredag kveld, inkludert et vell av dumme handlinger som de nå angrer på.
– Muslimske ungdommer aksepterer at det er en del av den danske kulturen at man drikker, men de føler også at det gir et skille fordi de har en annen livsstil selv, forteller Røgeskov.
Jenter velger familien
Annonse
Særlig muslimske jenter foretrekker å holde seg hjemme, primært fordi de tenker på hva det kan gjøre med familien og familiens ære hvis de blir sett på byen – og enda verre hvis de raver rundt eller til og med kysser en eller annen fyr.
– Mange jenter vil gjerne ut og danse, men det er en barriere: Hvis man ikke oppfører seg pent, kan man skade familiens rykte.
– Det handler om ærbarhet og om å være jomfru når man blir gift. Hvis det blir sådd tvil om det, ødelegger det ikke bare jentas egen, men kanskje også søsterens mulighet for å bli gift, og har man først fått et dårlig rykte, så er det vanskelig å endre på det.
– Derfor kan det ha store konsekvenser for jentene og for hele det sosiale livet deres hvis de går på byen og drikker seg fulle, forklarer Røgeskov.
Man må ta hensyn til foreldrene sine
Gutter er mer tilbøyelige til å gå ut fordi de får komme senere hjem enn jentene og generelt har mer fleksible regler enn søstrene sine.
Til gjengjeld er respekten for familien den samme, og guttene har samme høye ønske om å gjøre det beste for familien og unngå å skuffe foreldrene.
Muslimske gutter forteller til Røgeskov at de derfor enten kommer sent hjem eller sover hos noen venner hvis de har drukket.
– Både jenter og gutter gir uttrykk for at selv om man går på byen og drikker, skal man først og fremst være en datter eller sønn som tar hensyn til foreldrene sine og æren til familien, forteller Røgeskov.
Normer for både muslimer og ikke-troende
– Det lyder kanskje som om muslimske unge er underlagt mange regler, men det er viktig å gjøre oppmerksom på at dansker også lever etter særlige regler og normer.
– Jeg har heller ikke lyst til at foreldrene mine skal se meg full, og materialet fra en tidligere undersøkelse viser at danske jenter skal passe på hvor mange de er sammen for å unngå et rykte som billig.
Annonse
– Det er noen av de samme spillereglene som gjelder for etniske og muslimske dansker, men grensene ligger på et annet nivå, poengterer Røgeskov.
Kan lære av muslimer
På den måten viser undersøkelsennoen andre måter å være sammen på for dansk ungdom som nærmest automatisk drikker seg fulle torsdag, fredag og lørdag.
– Hvis vi snur det hele litt på hodet, kan vi se at mange muslimer hygger seg og har det morsomt uten alkohol.
– Kanskje kan det brukes som inspirasjon når ungdom, foreldre eller skoler diskuterer ungdom og alkohol. Muslimer kommer med en annen innstilling som vi kanskje kan lære noe av, sier Røgeskov.
Røgeskov, Maria (2010): Mellem brud og kontinuitet. En undersøgelse af fester og alkohol blandt minoritetsunge. Sosiologisk Institutt ved Københavns Universitet.
