Et gen ved navn CYP2E1 høres ganske kjedelig ut, men faktisk kan denne lille kromosombiten avgjøre hvor raskt du blir småfull.

Amerikanske forskere har funnet at genet spiller en avgjørende rolle for hvordan vi reagerer på alkohol.

Tidligere forskning har vist at personer som reagerer raskt på alkohol er mindre utsatt for å bli alkoholikere enn andre, og CYP2E1 kan vise seg å være sentral i forståelsen av hvordan alkohol påvirker hjernen.

Kan brukes mot alkoholisme

Det meste av alkohol brytes ned i leveren, men noe av nedbrytningen skjer i hjernen ved hjelp av et enzym som CYP2E1-genet leverer koding for.

En spesiell variant av CYP2E1 fører til at man blir mer sensitiv for alkohol.

Anslagsvis 10-20 prosent av folk har denne genvarianten, som gjør at det ikke skal mer enn et par drinker til før de begynner å føle seg ”fine i farta”.

De amerikanske forskerne bak undersøkelsen håper genet kan brukes i behandlingen av alkoholisme.

- Dette funnet er interessant fordi det antyder en helt ny mekanisme for hvordan vi takler alkohol når vi drikker.

Det sier Kirk Wilhelmsen, professor i genetikk ved Chapel Hill School of Medicine, University of North Carolina.

- Den konvensjonelle forklaringen er at alkohol påvirker neurotransmitterne, molekylene som kommuniserer mellom hjernecellene, og hvordan de fungerer.

- Våre funn tyder på at det er mer infløkt enn som så, kommenterer han i en pressemelding.

Undersøkte 237 søskenpar

Forskerne fant gen-nøkkelen ved å undersøke 237 søskenpar i college-alder uten alkoholproblemer, men der minst en av foreldrene var alkoholiker.

Testdeltakerne drakk en alkoholholdig blanding som tilsvarte omtrent tre ”gjennomsnittlige” drinker, og skulle med jevne mellomrom etterpå svare på spørsmål om hvordan de følte seg.

Svar-alternativene var ”jeg føler meg full/ikke full”, ”jeg føler meg søvnig/ikke søvnig”.

Lette fram til gen-området

Likheter og ulikheter i alkoholreaksjon for alle søskenparene ble deretter sammenholdt med deres genetiske data.

Forskerne brukte en genetisk søkemetode kalt ”lenking og assosiasjon” (linkage and association) til å lete seg fram til rett kromosom og gen, basert på om søsken med lik eller ulik fenotype - i dette tilfellet alkoholreaksjon - har arvet like eller ulike kromosomer fra foreldrene.

De lette seg fram til det mest sannsynlige området og fant kromosom 10, og CYP2E1 på enden av kromosomet.

CYP2E1-genet bryter ned alkohol i hjernen ved hjelp av ”frie radikaler”, aktive nedbrytnings-molekyler som også kan være en fare for hjernecellene.

- Det viser seg at en spesiell versjon CYP2E1 gjør personer mer sensitive til alkohol, og vi undersøker nå om det er fordi den produserer mer av de frie radikalene, sier professor Wilhelmsen.

Gen-kombinasjon avgjørende

Forskerne har funnet ut at det er tre ulike varianter (haplotyper) av genet, og mener kombinasjonen av disse trolig er nøkkelen til alkoholreaksjonen.

- Vi kan nå gjøre prognoser på hvordan en person vil reagere på alkohol, basert på hva slags haplotype personen har, sier Wilhelmsen.

- Å finne ut hvilke bestemte variasjoner som er avgjørende ville være det absolutt beste.

Framtidige medikamenter vil kanskje kunne bruke CYP2E1-genet til å gjøre folk mer sensitive til alkohol før de begynner å drikke - eller eventuelt få dem edru igjen i etterkant. Men det er fortsatt et stykke frem til den tid.

- Alkoholisme er en svært kompleks sykdom, og det er mange og kompliserte grunner til at folk drikker. Dette kan være bare en av mange årsaker, understreker Kirk Wilhelmsen.

Referanse:

Amy Webb, Penelope A. Lind, Jelger Kalmijn, Heidi S. Feiler, Tom L. Smith, Marc A. Schuckit og Kirk Wilhelmsen: The Investigation into CYP2E1 in Relation to the Level of Response to Alcohol Through a Combination of Linkage and Association Analysis (Alcoholism: Clinical and Experimental Research, 19/10/2010, DOI: 10.1111/j.1530-0277.2010.01317.x) Se sammendrag

Lenke:

Scientists find gene linked to alcoholism (University of North Carolina pressemelding)