Det er ingen nyhet at tenåringer og unge voksne drikker mye og særlig i helgene.

Et av de siste påfunnene i Danmark er «posefester», der tenåringer helt ned til 14-15-årsalderen må ta med sin egen pose med sprit og øl.

Mange hjerneeksperter er bekymret for det hva drikkingen kan gi av konsekvenser for de unge menneskene som bærer rundt på hjerner som fremdeles er under utvikling.

Men nå får de ny innsikt fra vår nærmeste slektning, apen.

Apefest med happy hour

Nylig ble en studie offentliggjort, i tidsskriftet PNAS Proceedings of the National Academy of Sciences, som viser hva elleve måneders fyll – med alkoholservering i en time om dagen – gjorde med hjernene til fire unge rhesusaper. Spesielt var det hukommelsessenteret hippocampus som ble studert.

Alkoholpåvirkningen fikk hukommelsessenteret til å skrumpe inn. Dels hemmet alkoholen stamcellene i hjernen, som danner nye nerveceller (nevroner), og dels skadet den forbindelsene mellom eksisterende nevroner.

Uten forbindelser kan ikke nevronene kommunisere med hverandre, noe som gir redusert mental kapasitet.

– Det er en fantastisk god undersøkelse, som tegner et mer helhetlig bilde av hvordan alkohol skader unge hjerner, sier professor Milena Penkowa, som er dr.med og phd fra Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet.

– Og siden aper er menneskers nærmeste slektninger, er det svært sannsynlig at unge mennesker med et stort og varig alkoholforbruk får den samme typen hjerneskade. Skader på stamceller i hippocampus kan få betydning for blant annet læring og hukommelse.

Aper med høy promille

Det er amerikanske forskere fra The Scripps Research Institute i California som har gjennomført det elleve måneder lange forsøket med syv rhesusaper i 4-5 årsalderen. Alders- og utviklingsmessig tilsvarer det unge mennesker i tenårene.

Fire av apene fikk hver dag servert en alkoholholdig drikk med sitrussmak, mens de tre kontrollapene fikk servert den samme drikken uten alkohol. Apene hadde mulighet til å drikke i en time om dagen, og de fire apene som fikk ekte vare drakk til de ble beruset.

Blodprøver avslørte blant annet at de hadde så høy promille at de overskred grensen for å kjøre bil. Alkoholmengden var regulert slik at den svarte til den mengden alkohol som unge mennesker setter til livs hvis de drikker seg fulle hver helg.

Daglig cocktail gir hjernesvinn

To måneder etter siste drink ble de sju forsøksapene avlivet under bedøvelse, og hjernene ble analysert ned til minste detalj med forskjellige metoder i laboratoriet.

Analysene avslørte altså at alkoholen skadet stamcellene i hjernen, som er helt sentrale for at hukommelsessenteret utvikler seg riktig og blant annet blir utstyrt med det rette antallet hjerneceller.

– Hippocampus er en svært plastisk del av hjernen. Når vi lærer noe nytt, som å hoppe hekk eller lærer et nytt språk, så vokser den, sier Penkowa.

– Hvis man derimot velger å være inaktiv, uutfordret og bare bruker tiden på å se ut av vinduet, skrumper hjernens hukommelsessenter inn. Hvis apeforsøket kan overføres direkte til mennesker, betyr det at tenåringer med et svært stort alkoholforbruk påskynder den destruktive prosessen.

De oppsiktsvekkende resultatene på rhesusapene er ikke overraskende for Penkowa.

Hun henviser blant annet til en undersøkelse som ble offentliggjort i februar i det vitenskapelige tidsskriftet Alcohol. Her avslørte obduksjoner av døde mennesker at de som hadde hatt et høyt, varig alkoholforbruk gjennom livet hadde et hukommelsessenter som var skrumpet inn i forhold til det man fant hos ikke-alkoholiserte personer.

– I den undersøkelsen kunne man ikke utelukke at det også var andre faktorer enn alkohol som hadde spilt inn. Men i dette kontrollerte forsøk på aper kan man spesifikt påvise hjerneskadene og degenereringen som alkoholen forårsaket, sier Penkowa.

– Underlig alkoholpolitikk

Penkowa undrer seg over at det er så fri adgang til alkohol, og at aldersgrensen for å kjøpe alkohol i Danmark er 16 år.

– Tenårene utgjør en relativt sårbar periode i forhold til hjernens endelige utvikling og modning, og det er et tidspunkt hvor mange biologiske brikker skal falle på plass. Og det er akkurat i denne perioden at de unge eksperimenterer mest med store mengder alkohol, noe som kan trekke utviklingen av hjernevevet i feil retning, sier Penkowa.

Overlege og spesialist i psykiatri Jakob Ulrichsen støtter det synspunktet og mener at den danske fyllkulturen er bekymringsfull.

– Det er et stort problem at de unge drikker så mye, når den nye undersøkelsen så klart dokumenterer at hukommelsessenteret får skade av det. Det understreker at alkohol er en cellegift for hjernen, sier Ulrichsen.

Går utover IQ og dømmekraft

At massive fyllekuler går utover hjernens funksjon hos unge mennesker, er ifølge Milena Penkowa allerede kjent. Studier har for eksempel vist at et varig overforbruk av alkohol kan gå utover intellektet, dømmekraft og sunn fornuft.

– I funksjonelle studier på forsøksdyr har man observert at det er en klar sammenheng mellom de alkoholbetingede skadene man ser på hjernen med et mikroskop og den atferden som forsøksdyret utviser, sier Penkowa.

– Med andre ord har alkohol effekter på aper som minner om dem som sees hos alkoholpåvirkede mennesker.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Michael A. Taffe mfl: Long-lasting reduction in hippocampal neurogenesis by alcohol consumption in adolescent nonhuman primates. PNAS June 15, 2010 vol. 107 no. 24 11104-11109. Se abstract

Milena Penkowas profil