Jeppe drikker minst i Europa

Det drikkes mindre alkohol i Norge enn i noe annet land i Europa, men Jeppe og hans venner her på bjerget gjør sitt for at vi skal ta igjen en håndfull land; vi drikker nemlig stadig mer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det viser tall fra rapporten Rusmidler i Norge i 2002, som er utarbeidet av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

En tredjedel av Irland

Den årlige omsetningen i Norge målt i antall liter ren alkohol per innbygger lå på 4,3 liter i 2000. Irland topper statistikken med hele 12,3 liter, mens de neste plassene innehas av Romania (11,7), Portugal (10,8), Frankrike (10,5) og Tyskland (10,5).

I Norden er det - kanskje ikke overraskende - Danmark som topper statistikken med 9,5 liter per innbygger. Finland har et forbruk på 7,1 liter, mens Island og Sverige ligger rett over Norge med henholdsvis 4,4 og 4,9 liter per innbygger.

Hjelper ikke med smugling

Også når det uregistrerte forbruket av alkohol i Norge tas med, som smuglersprit, tollfrie varer og hjemmebrent, ligger Norge fremdeles på bunn av drikkestatistikken.

Forsker Øyvind Horverak ved SIRUS forklarer Norges drikkemønster i forhold til den europeiske med den strenge alkoholpolitikken her i landet med høye priser og begrenset tilgang.

Edruelige europeere

Det er ganske interessant å se at svært mange land i Europa har en tilbakegang i omsetningen av alkohol.

Siden 1990 har Frankrike redusert forbruket fra 12,6 til 10,5 liter ren alkohol per innbygger, Portugal har en nedgang fra 12,9 til 10,8, mens bulgarerne får edruskapsprisen med en reduksjon på hele 3,1 liter per innbygger, fra 9,3 i 1990 til 6,2 i 2000.

Reduksjonen er jo nesten et norsk forbruk.

Nye drukkenbolter

Mens de fleste land ligger enten på et stabilt eller lavere nivå enn for ti år siden, finnes det tre verstinger. Irene var ikke nærheten av poengplass i 1990, men har økt forbruket fra 7,6 til 12,3 liter ren alkohol per innbygger, og gjør målfoto overflødig for å klokke dem inn som “vinnere”.

Økningen er jo mer enn et norsk forbruk.

Rumenerne stiger fra 7,3 til 11,7, russerne har økt fra 5,5 til 8,1.

Øl og vin gjør fin

Øl er det eneste området hvor nordmenn blander seg inn i hovedfeltet. Med et årlig konsum på 52 liter per innbygger kommer vi riktignok ikke lenger opp enn nederste halvdel av tabellen, men likevel. Også her er irene på topp med sine 159 liter per innbygger.

Vin er heller ikke noe dårlig kort for nordmen. Mens omsetningen av vin synker i vinlandene Italia, Frankrike og Spania, stiger den i Norge. Vi drikker i gjennomsnitt sju ganger så mye vin som i 1970, selv om det ikke holder til mer enn å bli fjerde sist i Europa, med 9,7 liter per innbygger, mot 56 i Frankrike.

Men hvis øl og vin stiger, er det da salget av Upper Ten som svikter?

Mindre sprit

Omsetningen av sprit er blitt halvert siden 1980, men etter nedgang fram til midt på 1990-tallet, peker pila nå oppover igjen. I alle fall før vi har målt effekten av metanol-skandalene i fjor.

Norge, Sverige og Finland har omtrent samme utvikling. I alle landene har EU-tilnærming betydd økt antall utsalgssteder, uten at konsumet har økt tilsvarende.

- Forklaringen er at vi i hovedsak ikke drikker så veldig mye mer enn vi gjorde tidligere, men at vi drikker en større andel av det ute på byen enn før, sier Horverak til Dagsavisen.

Drikker Jeppe?

Rapporten viser nemlig at selv om Norge drikker lite i forhold til Europa, så drikker vi stadig mer.

Omsetningstallene fra Statisk sentralbyrå, Vinmonopolet og Bryggeri- og mineralvannforeningen viser at det i fjor ble omsatt circa 5,76 liter alkohol per innbygger over 15 år. Det er den høyeste omsetningen siden 1980 da omsetningen lå på seks liter alkohol per voksen innbygger.

Vi drikker altså mer, men samtidig drikker vi minst. Tidligere lurte vi på hvorfor Jeppe drakk, men slo fast at han faktisk gjorde det.

Nå er vi ikke sikre på det en gang.

(Vil du bli sikker? Hele rapporten “Rusmidler i Norge 2002” fra Sirus kan du laste ned som pdf-fil her.)

Powered by Labrador CMS