Alkohol - venn eller fiende?

Synet på alkohol har svingt radikalt i løpet av de siste to hundre årene. Fra å ha vært sett på som sunn og styrkende, ble alkoholen rundt 1900 stemplet som skadelig gift, og drukkenboltene ble alkoholikere, det vil si syke. Nå har en forsker sett på denne utviklingen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I det gamle samfunnet ble alkohol brukt som medisin. Barselkvinner skulle ha brennevin under og etter fødselen. Når man besøkte pasienter på sykehusene, var det også vanlig å ta med seg en dram til den syke.

-Disse forestillingene gjenspeiler et syn på brennevin som helbredende og styrkende. Også i arbeidslivet og i militæret ble det brukt brennevin i forbindelse med hard innsats, forteller Ellen Schrumpf, førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Telemark. Hun er prosjektleder i studiet “Fra sunt til sykt - en kulturhistorisk studie av alkoholspørsmålets historie”.

Men rundt århundreskiftet endres synet på bruk av alkohol. En sterk avholdsbevegelse i Norge, tuftet på det nye århundrets vitenskapelige syn på alkohol, vinner fotfeste. De folkelige begrepene drikk, drukkenbolt og drukkenskap ble nå avløst av mer vitenskapelige termer som alkohol, alkoholiker og alkoholisme. Det som tidligere gikk under betegnelsen drukkenskap, ble av mange sett på som arvelig og en samfunnssykdom.

Ble en maktfaktor

-I Norge var det - særlig i visse strøk - en sterk pietistisk bevegelse. Den la grunnlaget for en protestantisk etikk i den norske kulturen.

Edruelighetsparadigmet passet godt med oppfatningen om at man skulle jobbe i sitt ansikts sved og få sin lønn i himmelen. Norge gjennomgikk også en rask modernisering, og avholdsbevegelsens program var et moderniseringsprogram. Det edruelige menneske passet inn i bildet av det moderne menneske. Det samme skjedde over hele det såkalte “brennevinsbeltet”, det vil si England, Sverige, Finland, og Nord-Amerika. Rusen kom helt på kollisjonskurs med det frie, tenkende menneske.

"Nei, øl i store mengder er fremdeles ikke sunt!"

-Hva førte avholdsbevegelsen til av sosiale forandringer?

-Avholdsbevegelsen ble en maktfaktor og fikk stor betydning i norsk politikk. Det ble en allianse mellom den og arbeiderbevegelsen. De arbeidet begge for det samme målet, som var det alkoholfrie samfunnet. I tida etter århundreskiftet sank alkoholkonsumet kraftig. Men avholdsbevegelsen skulle vise seg å bli en veldig disiplinerende faktor også. Det resulterte i at folk drakk, men i det skjulte og med dårlig samvittighet. Dette kjennetegner fortsatt det norske drikkemønsteret, påpeker Schrumpf, som mener at den typisk norske helgefylla og flatfylla har tråder tilbake i norsk historie.

Pendelen svinger

Bidro så avholdsbevegelsen som en faktor i byggingen av en nasjonal identitet? Det mener Schrumpf den gjorde.

-Avholdsbevegelsen har bidratt til å etablere avholdsideologien som en viktig del av nasjonsbyggingen. Samtidig ble drikk skamliggjort. Men avholdsbevegelsen har også bidratt i omsorgsarbeidet overfor alkoholikere og familiene deres. Organisasjoner som Hvite Bånd og Blå Kors har gjort mye på det medmenneskelige planet, og ikke minst Frelsesarmeen.

-I dag hevder leger at det er sunt å ta et glass rødvin til maten. Har pendelen svingt?

-Ja, det tror jeg faktisk at den har. Det er mye som tyder på at det er sunt å drikke et glass rødvin iblant. I de latinske landene brukes det mye vin og olivenolje og det virker helsefremmende.

-Men brennevinet er kanskje ikke fullt så sunt?

-Vel, i mellomkrigstiden ble det skrevet ut konjakk mot spanskesyken. Konjakken ble sett på som en anvendelig medisin. Så hvem vet?

Powered by Labrador CMS