Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Glem det velkjente rådet om å ta et glass vin om dagen for helsas skyld, det beste for helsa er rett og slett å holde seg unna alkohol.
Dette er rådet fra Det nasjonale kreftinstituttet (INCa) i Frankrike. Det kommer i form av en brosjyre rettet mot ansatte i helsevesenet og fikk stor oppmerksomhet da det ble offentliggjort forrige uke.
Rådet fra instituttet retter seg riktignok ikke bare mot alkoholkonsum, brosjyren er basert på en sammenstilling av ny forskning rundt sammenhengen mellom kosthold og kreft.
Det er likevel konklusjonen rundt alkoholkonsum som har fått mest oppmerksomhet, og ført til en tidvis hissig polemikk. Kanskje ikke så overraskende i et land der vin for mange er del av det daglige kostholdet.
Fra første dråpe
”Konsumet av alkoholholdige drikker er knyttet til en økning i risikoen for flere krefttyper: Kreft i munn, svelg, strupen, spiserørskreft, tarmkreft, brystkreft og leverkreft,” advarer det nasjonale kreftinstituttet.
Advarselen retter seg ikke bare mot omfattende alkoholkonsum. Risikoen øker riktignok ifølge instituttet med mengden alkohol, men er betydelig selv ved et moderat alkoholinntak.
For hvert glass som konsumeres daglig øker risikoen fra ni prosent for tarmkreft til 168 prosent for kreft i munn, svelg og strupen, hevder instituttet og fraråder ethvert alkoholinntak.
Det franske paradoks
Advarselen har selvsagt ikke gått upåaktet hen i et land som har det sjette høyeste alkoholkonsumet i verden, med et årlig gjennomsnittlig alkoholkonsum på 12,9 liter ren alkohol per person over femten år.
Ikke minst har konklusjonen om at selv et moderat alkoholkonsum øker kreftfaren, ført til debatt.
I Frankrike har rådet om å et glass vin for helsa, eller hjertet, stått sterkt. Rådet har vært knyttet til ”det franske paradoks”, at Frankrike har lavere dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer enn det et fransk kosthold med mye mettet fett skulle tilsi.
En rådende forklaring på paradokset har vært nettopp det franske konsumet av vin.
Ikke overraskende kommer reaksjonen på advarselen fra kreftinstituttet blant annet fra franske vinprodusenter. Instituttet anklages av en av vinprodusentenes organisasjon er for ”stigmatisering”.
Organisasjonen ber om at ”klappjakten” på vinen opphører, og viser til studier med en annen konklusjon: At risikoen bare er knyttet til et overdrevent konsum.
Øker for hvert glass
Ifølge forsker Anette Hjartåker ved det norske Kreftregisteret er det større grunn til å lytte til det franske kreftinstituttet enn til vinprodusentene.
Annonse
– Når det gjelder risikoen for kreft er jeg enig med dem. Det er ikke vist at det finnes et minste sikkert inntak, risikoen øker etter hvert som du drikker mer og mer, sier Hjartåker til forskning.no.
Selv et moderat forbruk kan øke risikoen, konkluderer hun. Å drikke et glass vin om dagen er med andre ord et dårlig råd hva angår kreft.
Rødt kjøtt
Advarselen fra det franske kreftinstituttet er altså ikke bare knyttet til alkoholkonsum, men til studier av sammenhengen mellom kosthold og kreft.
Instituttet kommer også med et råd om å redusere kjøttforbruket. Konkret anbefales det at konsumet av rødt kjøtt begrenses til mindre enn 500 gram i uka. Hver fjerde voksne i Frankrike, hovedsakelig menn, har i dag et konsum som er høyere enn dette.
Ifølge Hjartåker er studiene rundt forholdet mellom kreft og alkoholkonsum mer entydige enn studiene når det gjelder kjøtt.
– Funnene rundt alkohol er sikrere, så jeg vil være mer avventende når det gjelder kjøtt, sier Hjartåker og legger til at den kjente risikoen når det gjelder kjøtt først og fremst er knyttet til tarmkreft.
Sammen med overvekt og røyking er alkohol ifølge Hjartåker en av de viktigste livsstilsfaktorene når det gjelder økt risiko for kreft.
Referanse:
“Nutrition & prévention des cancers : Des connaissances scientifiques aux recommandations”, utgitt av Institut National du Cancer (INCa).