Norsk drikkekultur øker risikoen for selvmord blant menn

Risikoen for at menn begår selvmord øker i takt med et stadig høyere alkoholkonsum, særlig i de nordiske landene.

Publisert
Halvparten av pasientene med alkoholmisbruk innlagt i en avrusingsavdeling hadde hatt perioder med alvorlige selvmordstanker i løpet av livet. (Foto: iStockphoto)
Halvparten av pasientene med alkoholmisbruk innlagt i en avrusingsavdeling hadde hatt perioder med alvorlige selvmordstanker i løpet av livet. (Foto: iStockphoto)

Det er et av funnene i ny forskning om selvmord og alkohol.

En rekke studier fra flere land har vist at alkoholmisbruk er forbundet med en forhøyet risiko for selvmord.

Thor Norström, forsker ved SIRUS, har undersøkt sammenhenger mellom alkohol og selvmord på befolkningsnivå.

De siste tiårene er det publisert en rekke studier som har forsøkt å besvare hvordan endringer i det totale alkoholforbruket i samfunnet påvirker selvmordsraten.

Større risiko for menn

– De fleste, det vil si 34 av de 42 studiene jeg har gjennomgått, presenterer kjønnsspesifikke beregninger av sammenhengen mellom det totale alkoholforbruket i befolkningen og selvmordsraten i en befolkning, sier han.

Studiene har enten funnet en positiv sammenheng mellom disse, altså at når alkoholforbruket øker, går selvmordsratene opp, og vice versa, eller ingen sammenheng. Det var en større andel av studiene som fant en positiv sammenheng for menn (53 prosent) enn for kvinner (37 prosent).

Nordisk drikkekultur øker risiko

Norström forteller at det er tydelige kulturelle variasjoner i hvor sterk sammenhengen er: En økning i alkoholforbruket er forbundet med en større økning i selvmordsraten i land hvor drikkemønsteret er preget av overstadig beruselse.

– I land med det mest skadelige drikkemønsteret – for eksempel de nordiske landene, gir en økning i forbruket på 1 liter alkohol per person en økning i selvmordsraten for menn på cirka 10 prosent. Mens i land med det minst skadelige drikkemønsteret gir en tilsvarende forbruksøkning en mye mindre eller ingen økning i selvmordsraten, sier Norström.

Betydelig andel hadde alkoholproblemer

Sirus-kollega Ingeborg Rossow har på sin side sett nærmere på sammenhenger mellom alkoholmisbruk og suicidal atferd på individnivå.

Hun viser gjennom systematiske litteratursøk i internasjonal og norsk forskning de siste 20 årene, at det er klare sammenhenger mellom alkoholbruk og suicidal atferd.

Blant personer med alkoholmisbruk er risikoen for selvmord om lag 10 ganger høyere enn i befolkningen ellers, sier Ingeborg Rossow. Foto: SIRUS/Nye bilder
Blant personer med alkoholmisbruk er risikoen for selvmord om lag 10 ganger høyere enn i befolkningen ellers, sier Ingeborg Rossow. Foto: SIRUS/Nye bilder

– Ved selvmord finner vi at en betydelig andel hadde et alkoholmisbruk, varierende mellom 15 og 61 prosent. Og blant personer med alkoholmisbruk er risikoen for selvmord om lag 10 ganger høyere enn i befolkningen ellers, sier Rossow.

– Også alkoholberuselse er en viktig risikofaktor for suicidal atferd. Ved selvmord og selvmordsforsøk forekommer alkoholpåvirkning ofte. Norske undersøkelser har funnet sammenhenger av samme størrelsesorden som undersøkelser fra en rekke andre land.

Selvmordsforsøk utbredt blant alkoholikere

Sammen med Rolf Jørgensen ved Oslo universitetssykehus har Rossow også undersøkt forekomsten av selvmordstanker og selvmordsforsøk blant alkoholmisbrukere innlagt til avrusning i Oslo.

Studien bygger på data fra 508 pasienter med alkoholmisbruk innlagt i en avrusingsavdeling.

Studien viser at suicidal atferd var utbredt i denne pasientgruppen. 30 prosent sa at de noen ganger hadde forsøkt å ta sitt eget liv, halvparten (52 prosent) hadde hatt perioder med alvorlige selvmordstanker i løpet av livet, og nesten like mange (46 prosent) hadde hatt alvorlige selvmordstanker i løpet av de siste 4 ukene.

Depresjon og angst

Forskerne har også belyst kliniske og demografiske kjennetegn ved pasienter som rapporterte slik suicidal atferd, og har undersøkt i hvilken grad disse pasientene får avtaler om videre behandlings- og omsorgstiltak.

– Selvmordsforsøk og selvmordstanker var mer utbredt blant pasienter som hadde hatt alvorlig depresjon, alvorlig angst eller hallusinasjoner. En av fem alkoholmisbrukere fikk ingen avtale om videre oppfølging i helse-, omsorgs- eller sosialtjeneste etter avrusingsoppholdet, og denne andelen var noe høyere blant dem med alvorlige selvmordstanker siste 4 ukene før inntak, sier Rossow.

Hun forteller at resultatene er i tråd med funn fra tidligere studier. Men resultatene peker også i retning av behov for systematisk kartlegging av suicidalitet blant pasienter med alkoholmisbruk, og behov for mer kunnskap om oppfølgingen av denne pasientgruppen.

Referanser: 

Norström, Thor, Samband mellan alkohol och självmord på befolkningsnivå: En översikt i Suicidologi, nr. 3 2013

Rossow, Ingeborg, Sammenhenger mellom alkoholbruk og suicidal adferd på individnivå: en oversikt i Suicidologi nr 3 2013

Rossow, Ingeborg & Jørgensen, Rolf, Suicidal adferd blant alkoholmisbrukere: omfang, kjennetegn og videre oppfølging i Suicidologi nr 3 2013

Les hele artikkelen i tidsskriftet Suicidologi