Årets 1. mai-russetreff på Tryvann i Oslo. Russebussen er en naturlig del av russefeiringen for mange av russen. (Illustrasjonsbilde: Aleksander Andersen/Aftenposten/NTB Scanpix)
Russebussen: En nattklubb på hjul der russen lager reglene
Norske forskere har intervjuet 41 russ og vært med på både rulling, øl-dåp og store russefester.
Russetiden er godt i gang, og mange av oss har hørt bassen dunke fra den nærmeste russebussen.
En norsk forskergruppe har intervjuet 41 russ for å finne ut mer om hvordan russen ser på sin egen feiring. De har også undersøkt hvordan russen selv ser på selve symbolet på den moderne russetida: russebussen.
– Russebussen er en helt selvstendig sone hvor russen kan definere sine egne spilleregler, uten at foreldre, politi eller andre voktere kan gripe inn, sier Willy Pedersen til forskning.no.
Han er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO. Pedersen er en av forskerne bak den nye studien, som er publisert i tidsskriftet British Journal of Sociology. Studien ble ledet av doktorgradsstipendiat Eivind Fjær.
Forskerne intervjuet 16 menn og 25 kvinner mens de var russ i 2013. Alle var født i 1994.
Forskerne ble med på forskjellige russeritualer, for eksempel øl-døping og rulling med forskjellige busser. Rulling er når russen fester i bussen mens den kjører rundt uten å nødvendigvis være på vei noe sted.
Det er nettopp denne rullende festen som er noe av det som gjør den norske russetiden så spesiell, også i internasjonal sammenheng.
Den lukkede russebuss-verden
– Det virker som om russen ofte ikke vet hvor de er mens de ruller, sier Pedersen.
– Dette kan sammenlignes med kasinoer hvor du ikke kan se dagslys, så du vet ikke om det er midt på natten eller midt på dagen.
På kasinoene skal du sitte så lenge som mulig for å spille bort alle pengene dine, mens på bussen skal russen feste så lenge de kan.
En russ som forskerne snakket, med uttrykte det slik:
«Jeg fikk ikke med meg halvparten av stedene vi var på, siden jeg ikke tenkte på det. Når vi stoppet så sa jeg bare: Hvor er vi nå? Og så: Ja, vi er i Maridalen! Også fortsatte vi å kjøre og plutselig var vi et annet sted. Og jeg tenkte: Ja, ja. Du tenker ikke så mye på hvor du er, så lenge du følger folk.»
Forskerne beskriver russebussen som en nattklubb på hjul, siden de ofte er innredet med lys, lyd og nattklubb-interiør.
– 18-åringer har gjerne ikke tilgang til vanlige utesteder, så de lager sitt eget sted i russebussene.
– Hvis de skal ut på byen, er det mye som blir kontrollert. De må kanskje skaffe seg falsk legitimasjon og de må forholde seg til sine egne foreldre når de kommer hjem.
Annonse
Inne i bussen må ikke russen forholde seg til noen av disse begrensningene.
Derfor sier forskerne at russen lager sitt eget rom inne i bussene. Noe av det samme skjer når flere busser møtes for å ha en fest sammen. Da settes bussene i ring og russen kan feste i midten.
En russ beskrev det slik:
«…bussene parkerer i en sirkel og alle åpner dørene slik at du kan høre all musikken, så det er ti forskjellige sanger som spilles samtidig. Da er vanligvis folk så fulle at de bare står rundt og danser til ett eller annet, du vet ikke hva, så de står i en klynge og det er bare morsomt, egentlig. Det blir et dansegulv mellom bussene.»
Forskerne var med på en av disse samlingene, og ble vitne til forskjellig russeoppførsel.
Blant annet beskriver de hvordan russ vandret rundt, danset i noen sekunder og gikk videre. Forskerne så også oralsex og en gjeng med russ som stjal et iskremskilt.
Disse samlingene varte ofte ikke så lenge, siden politiet gjerne bryter opp festene, for eksempel på grunn av støy.
Den endrede russetiden
I løpet av de siste par tiårene har russetiden endret seg en del, mener Pedersen.
Før i tiden handlet russetiden mye om å bryte normer, men også å komme med et politisk budskap under russetoget i Oslo på 17. mai. Før krigen var det først og fremst et borgerlig overgangsritual, som du kan lese mer om her.
Annonse
Men nå har bussene skapt en helt egen, parallell festsone for russen, forklarer Pedersen.
– De er ganske isolert i de tre ukene som russetiden varer.
– Før i tiden var russen mer i kontakt med samfunnet rundt, som du kan se på gamle bilder. Det har endret seg ganske mye siden kong Harald var russ.
Kong Harald som russ i på 17. mai i 1955. Tidene har endret seg. Det var ingen russedresser, men elevene hadde symboler på jakken, som viste at de gikk ut av Katedralskolen, bedre kjent som "Katta". (Foto: NTB Scanpix)
Pedersen tenker at denne isolasjonen kanskje også er noe av grunnen til at det kan oppstå skumle situasjoner, som for eksempel festvoldtekter eller altfor mye alkoholinntak eller dopbruk.
– De har ingen som griper inn, siden de styrer selv. Da kan du gjøre drøyere ting uten at folk får vite om det.
Pedersen forteller at de har presentert studien for utenlandske forskere, og forskningen er publisert i et britisk tidsskrift.
Han sier at de fleste blir ganske forbauset når de hører om den norske russefeiringen.
– Det er nesten unikt i verden at titusenvis av ungdommer i samme årskull fester så mye i tre uker.
– Mange har et syn på det norske samfunnet som stivt og regelorientert, og de lurer på hvordan foreldre og resten av samfunnet godtar så mye festing og høyt alkoholkonsum.
Annonse
Pedersen tror samfunnet godtar russefeiringen på grunn av de lange tradisjonene som feiringen har i Norge, og foreldregenerasjonen gjerne har vært med på det selv og har forståelse for det.
– Andre steder i verden er overgangsritualene gjerne korte og mer lokale. Det kan for eksempel vare en ettermiddag eller man reiser på tur. Det er ganske særegent at det gjelder for hele årskull.
Referanse:
Fjær mfl: Party on wheels: mobile party spaces in the Norwegian high school graduation celebration. The British Journal of Sociology, april 2016. DOI: 10.1111/1468-4446.12189. Sammendrag.
