Vanskelig for lokalpolitikere å være strenge med alkohol

Lokalpolitikere havner i klinsj med lokalsamfunnet når de skal håndheve alkoholloven, viser ny norsk studie. En løsning kan være mindre valgfrihet fra staten, tror forskerne.

– Norge har en utmerket alkohollov, som hvis den ble fulgt sannsynligvis ville hindret mange av de rusrelaterte skadene vi dessverre ser i dag. Så hvorfor følges den ikke?

Det er spørsmålet Bergljot Baklien, sammen med kollega Øystein Skjælaaen, begge ved SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning, stiller i en ny studie i Tidsskrift for samfunnsforskning.

Ifølge Baklien blir kommunene fanget mellom barken og veden når de kan utøve skjønn i alkohollovgivningen.

– Vårt inntrykk er at det skal veldig mye til for at et skjenkested får inndratt sin bevilgning hvis de har brutt loven. Loven lar jo kommunene bestemme hva slags reaksjoner som skal komme på et regelbrudd, men i små lokalsamfunn kan det være vanskelig å være så streng som man bør, sier Baklien.

"Når midreårige og superfulle folk får kjøpe drikke på byen, er det å bryte norsk lov. Men sjelden får lovbruddet konsekvenser for utestedet." (Foto: Colourbox)
"Når midreårige og superfulle folk får kjøpe drikke på byen, er det å bryte norsk lov. Men sjelden får lovbruddet konsekvenser for utestedet." (Foto: Colourbox)

Vil ikke være moralist

Ifølge norsk alkohollov skal det ikke serveres alkohol verken til åpenbart berusede personer, eller til folk som kan komme til å bli åpenbart beruset.

Å hindre folk i å bli sanseløst fulle på byen vil sannsynligvis være en effektiv måte å få ned for eksempel voldsstatistikken og også hindre selvforskyldte skader som kan komme av at folk tar seg et glass eller fem for mye på fest.

I Norge legger staten føringene for norsk alkoholpolitikk, men det er opp til kommunene å håndheve og sette grensene i sitt lokalområde.

Det kan være vanskelig i små lokalsamfunn, der saksbehandleren som skal avgjøre om et lovbrudd skal føre til inndragelse av bevilgningen også er kompis med broren til pubeieren.

– Det vi har sett, er at det kommer inn en ”er det så farlig da?”-tanke. Politikerne og saksbehandlerne som skal fatte disse beslutningene ønsker ikke å fremstå med en moralsk pekefinger, de vil være litt joviale og unne folk en fest, sier Baklien.

Godt fornøyd med dårlige kontroller

Baklien og Skjælaaen har intervjuet norske lokalpolitikere, kontrollører og andre som arbeider med å håndheve norsk alkohollovgivning ute i bygd og by.

Bergljot Baklien. (Foto: Sirus/Nye bilder)
Bergljot Baklien. (Foto: Sirus/Nye bilder)

I tillegg har de vært med kontrollører på byen og undersøkt hva som skjer i praksis, og de har analysert materiale fra en årlig spørreundersøkelse om håndheving av alkohollovgivningen i alle Norges kommuner.

– Inntrykket er nok at skjenkekontrollørene ofte legger lista høyt, det skal mye til for å skrive en rapport. Men de er også frustrerte, for de ser at rapportene de faktisk skriver sjelden får konsekvenser, sier Baklien.

Samtaler med saksbehandlere og politikere viste liten vilje til å være festbrems.

– Jeg snakket også med en politiker fra en innlandskommune, og konfronterte han med tall som viste at veldig få lovbrudd får konsekvenser. Det han sa, var at han visste godt at kontrollørene gikk ut på feil tidspunkt, at de for eksempel kontrollerte klokken fire på ettermiddagen heller enn på natten, forteller Baklien.

Men det var egentlig helt greit for politikeren.

– ”Det er vi i grunnen godt fornøyde med, for da slipper vi slike ubehagelige saker”, sa han. Det er jo selvsagt stor variasjon i hvordan dette fungerer i de forskjellige kommunene, men jeg mistenker at det kan være et ganske representativt utsagn.

Ingen likhet for loven

Hvis et norsk gatekjøkken bryter loven, og dette oppdages av Mattilsynets kontrollører stenges døren umiddelbart. Hvis du blir tatt for promillekjøring, bestemmes straffen av hvor høy promille du har.

For brudd på skjenkeloven gjelder ikke det samme.

– I en kommune fører kun tredje lovbrudd til en inndragning av skjenkebevilling i tre dager, i nabokommunen er ett brudd være nok til inndragelse i tre måneder. Om det hadde vært slik at man fikk forskjellige straffer for promillekjøring etter hvilken kommune de ble stoppet i, ville folk reagert, påpeker Baklien.

Kommunene kunne hatt mye å vinne på å bruke staten som syndebukk, tror forskeren:

– Her burde det nok komme inn noen sentrale retningslinjer for hvordan man sanksjonerer brudd, slik at det ikke lenger er så stort rom for kommunene til å bruke skjønn.

"Staten kan frita kommunene for ansvaret for upopulære, men nødvendige innstramninger." (Foto: Jon Erling Blad)
"Staten kan frita kommunene for ansvaret for upopulære, men nødvendige innstramninger." (Foto: Jon Erling Blad)

Baklien understreker at dette er en politisk beslutning, og at hun som forsker skal bidra med fakta og datamateriale. Hun tror allikevel en slik sterkere statlig styring kan bli et kjekt skalkeskjul for lokalpolitikerne:

– Min assosiasjon er til tenåringen som egentlig har lyst til å reise hjem fra fest, og som kan skylde på at foreldrene er så utrolig teite som har tidlige hjemmetider, sier Baklien.

– Politikerne kan se at denne strengere styringen fra staten kan være bra, men samtidig kan de skylde på staten når folk reagerer på at det blir strengere regler.

Ordfører: - Hadde unngått vanskelige saker

Oddvar Grøthe er ordfører for Senterpartiet i Hemsedal kommune, en kommune som er kjent som et festested der påsketurister iblant har laget problemer for lokale myndigheter. Han mener strengere føringer fra statlig hold på hvordan alkohollovene skal håndheves vil lette kommunenes jobb.

– Jeg tror klarere sanksjonsregler vil være en fordel, det vil skape likhet for loven og da hadde vi jo unngått en del av de spørsmålene som kan komme opp nå, sier han til forskning.no.

Bent Høie (Foto: Høyre)
Bent Høie (Foto: Høyre)

Bent Høie, stortingsrepresentant for Høyre og leder for helse- og sosialkomiteen på Stortinget er enig med Grøthe.

– Jeg synes det er veldig interessant, det som kommer frem i denne studien, og det er et problem at det er stor variasjon i håndhevelsen av alkohollovgivningen, både på skjenkesteder og utslagssteder, sier Høie.

– Jeg mener det er veldig riktig at kommunene har frihet til å lage regler for skjenkesteder og utsalgssteder, men det er et veldig vesentlig poeng at det fører til ulikheter i hvordan loven håndheves. Det bør nok diskuteres om det bør være noen minimumskrav til sanksjoner, og om de bør være strengere, sier han.

Regjeringen har varslet en stortingsmelding om ruspolitikk i løpet av året.

Kilde:

B. Baklien og Ø. Skjælaaen (2012) Loven, fylla og kommunene. Tidsskrift for samfunnsforskning 01/2012, side 4-32 (les sammendrag)

Powered by Labrador CMS