Sjokoholiker eller burgerjunkie? Du kan være avhengig

Vitenskapen er i ferd med å bekrefte det vi alle lenge har vært redde for: man kan bli avhengig av søplemat.
3.2 2003 18:10

Skapsnoking var i sin tid en yndet øvelse hjemme i barndomshjemmet. Sporten, eller hva man skal kalle det, dreide seg om å gå i bane mellom kjøleskapet og kjøkkenskuffene, på jakt etter noe godt. En sjelden gang bestod dette noe av førsteklasses sjokolade eller potetgull, men hovedsakelig måtte vi utstyre oss med teskje og nøye oss med sjokoladesaus, O’boy-pulver, smør, ost, syltetøy, sukkerbiter eller andre alternativer av lavere klasse. Den gangen trodde jeg sporten kanskje var en spesialgren kun praktisert hjemme hos oss, men i ettertid har jeg fått vite at den usle snokinga var temmelig universell. Men hva skyldes denne tydelige svikten i karakter og viljestyrke? Forskerne mener suget etter fett og sukker stikker djupt i biologien.

Tyder på fysisk avhengighet

Amerikanske forskere har nemlig funnet tegn på at rotter kan bli fysisk avhengige av sukker. Når gnagerne fikk meske seg med mat som inneholdt 25 prosent sukker en god stund, fikk de angstsymptomer da sukkeret ble fjernet.

De klaprende tennene og skjelvingene minnet ganske mye om abstinenssymptomene


 

som røykere eller morfinister får når de prøver å slutte, melder BBC.

- Antageligvis stimulerer fett og sukker produksjon av kjemiske stoffer i hjernen som får oss til å føle oss vel, mener dr. John Hoebel fra Princeton University på New Jersey. Og det betyr i så fall at noen dyr og mennesker kan bli avhengig.

Forskningen til Ann Kelley fra University of Wisconsin er nok en bekreftelse, skriver New Scientist. Hun undersøkte rotter som fikk søt, salt og fet mat, og fant ut at det var sammenheng mellom hjernens gledesstoffer og suget etter visse typer mat.

Da hun ga rottene en kunstig kopi av lykkestoffet, skuffet de innpå seks ganger mer fett enn vanlig. Noen vitenskapsfolk begynner å tro at junkfood kan være like avhengighetsdannende som heroin.

Uenighet om avhengighet

Verdens forskere er slett ikke enige, og mange mener at avhengighetsteorien bare blir en unnskyldning for å ikke ta ansvar for hva man putter i seg. Og hva er forresten avhengighet?

ICD-10’s avhengighetskriterier:

*Sterk trang til å innta stoffet
*Problemer med å kontrollere når, hvor ofte og hvor mye man bruker
*Fysisk abstinens når man prøver å slutte
*Trenger stadig større doser for å oppnå samme rus
*Forsømmer interesser og andre gleder for å ta stoffet
*Fortsetter selv om man blir skadet av stoffet

kilde: BKS

- Begrepet omfatter så mye forskjellig, sier Edle Ravndal på Statens institutt for rusmiddelforskning til forskning.no.

Én definisjon på heroinavhengighet er at brukeren ikke klarer å fungere i samfunnet, og bryter med jobb, venner og familie. Men snakker man om alkohol, kan man jo godt være avhengig samtidig som man tilsynelatende fungerer greit.

I stedet for en universell definisjon, bruker rusforskerne en liste med kriterier for å finne ut om noen er avhengige (se faktaboks). Det at noe gir oss så mye glede at det er vanskelig å holde fingrene av fatet, trenger ikke bety at man er fysisk avhengig.

- Hadde det ikke vært for trangen til å spise, ville vi ikke overlevd, ler professor Christian A. Drevon ved Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo.

Og det å spise er definitivt forbundet med stor lykkefølelse. Men man skal ikke undervurdere de sosiale faktorene heller.

Kultur og god mat

- Det er mye man ikke vet på dette feltet, forteller Drevon til forskning.no, men man er ganske sikker på at kulturen har mye å si for hva slags mat man higer etter.

I Norge lærer ungene tidlig at sjokolade er godt, og vi koser oss fælt med potetgull på lørdagskvelden. I Japan er det sushi som forbindes med fest, og barna lærer fort å like det.


 

På den annen side er det et faktum at gjennomsnittsvekta øker i alle verdens land, og i alle samfunnslag hvor mattilgangen er stor nok. Dette tyder på at det er sterke krefter som virker på tvers av både kultur og økonomi.

Sterke systemer i kroppen

- Det finnes nok veldig sterke biologiske krefter som skal sørge for at man får i seg nok mat, sier Drevon. Menneskekroppen er konstruert for forhold hvor mattilgangen er knapp, og har utviklet mange kompliserte reguleringsmekanismer.

Så avhengighet eller ikke, det er ikke enkelt å lure eldgamle krefter som stadig prøver å overtale oss til å stappe i oss burgere og sjokoladekake. Og håper man på en pille mot problemet, må man nok smøre seg med tålmodighet, mener professor Drevon. Med så kompliserte mekanismer å kjempe mot, kan det nemlig ta sin tid.

BBC: Fast food as addictive as heroin
KBS: Mer om kriteriene for avhengighet
UIO: Institutt for ernæringsforskning
Statens institutt for rusmiddelforskning

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse