Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Eivind Grip Fjær har undersøkt den norske russefeiringen og Fadderuka ved UiO.

Har fylla alltid skylda?

På fest tillater vi oss å gjøre ting som vi vanligvis ikke ville gjort. Festforsker slår fast at festmoral bestemmes av noe annet enn rus.

Publisert

I boken «Drunken Comportment: A Social Explanation» fra 1969 sammenlikner to forskere hvordan fulle folk oppfører seg rundt omkring i verden, på ulike steder, i ulike kulturer, over tid.

De amerikanske forskerne avdekker stor variasjon når ved hvordan folk oppfører seg på fest. Funnene danner utgangspunktet for doktorgradsavhandlingen til Eivind Grip Fjær ved Universitetet i Oslo (UiO).

Der har han undersøkt den norske russefeiringen og Fadderuka ved UiO. Konklusjonen er at festmoral bestemmes av kultur og kontekst, og ikke rus.

– Hvis noen under Fadderuka oppførte seg synlig beruset, kunne situasjonen av de andre festdeltakerne bli betegnet som flau i etterkant. I russetiden ligger det derimot en anerkjennelse av at feiringen er en unik mulighet til å bryte reglene, og vi ser en helt annen, mye mer utagerende adferd blant festdeltakerne, sier Fjær.

– Hvis det var alkoholen som hadde skylden, skulle ikke en slik variasjon forekomme.

Eivind Grip Fjærs forskning viser hvor viktig det er å være klar over kulturelle mekanismer, også når det kommer til fest og fyll.

Fellestrekk ved russefeiring og andre fester

Ifølge Eivind Grip Fjær deler russefeiringen i Norge en rekke karakteristika med andre type fester hvor adferden til deltakerne er av overskridende art. Som eksempler nevner han nattelivsturisme ved Middelhavet, Spring Break i USA og en del større musikkfestivaler i Europa.

I avhandlingen får disse festtypene navnet departies – en sammenskriving av «departure» og «parties».

– Begrepet departies betegner fester som innebærer at deltakerne forlater sin hverdag og stikker av fra sin sedvanlige moral, sier Fjær.

Fem forutsetninger for en overskridende fest

Sammen med sin danske kollega Sébastien Tutenges har han pekt på fem måter departies skiller seg fra andre typer fester på:

1. Romlig brudd
Man reiser til et annet sted. I russefeiringen skaper man egne rom, på busser eller på parkeringsplasser. Ved å oppholde seg på steder man ikke ellers ville ha brukt til fest, lager man et annet type rom, som ikke er et utested eller en hjemmefest.

Det kan være myter knyttet til det enkelte sted som sier noe om hvilke overskridelser man kan delta i når man kommer til disse stedene: Eksempelvis til skogen på Tryvann og russeknuta «kongla» som er for å ha sex utendørs eller at Roskilde kan frambringe forestillinger om å røyke hasj.

2. Tidsbrudd
Departies varer ofte lenger enn vanlige fester. Men de er også avgrenset med en markant slutt, som når flyet går hjem eller 17. mai.

Bruddet i tid gir en følelse av at ting må skje nå, fordi anledningen er begrenset. Det fører dermed til en umiddelbarhet, og en del deltar derfor i overskridelser de ikke vanligvis ville ha vært med på: hardere rusmidler

3. Moralsk brudd
Moralske brudd glir over fra punktet om tidsbrudd.

4. Stilbrudd
Russefeiringen involverer dresser og egen musikk, konsepter som russen er en del av og liknende. Tilsvarende er det for nattelivsturisme, hvor man som regel antar en «beach persona», med solbriller og badebukser, i tillegg til en egen type musikk.

5. Opplevelsesbrudd
Mange av disse arrangementene har flere tusen deltakere. Det gir følelsen av å være en del av noe større enn seg selv, deltakerne går inn i en flytsone, kombinert med rus.

Det er en totalopplevelse som skiller seg fra hverdagen.

Reaksjoner og posisjonering

I motsetning til russefeiringen bærer Fadderuka preg av en mer behersket festkultur, ifølge Eivind Grip Fjær. Han har dokumentert hvordan brudd på denne kulturen reageres negativt på av festens øvrige deltakere.

Sosiologen mener det er åpenbart hvordan folk orienterer seg mellom hva som er riktig og galt, også under fest og fyll.

– Moral handler mye om reguleringen av hva som er riktig og galt, sier han.

En form for enkel festreaksjon kan ifølge Fjær være erting: Noen kaster opp og vedkommende blir ertet – enten på stedet eller i etterkant. Reaksjonen fører til at personen som har kasta opp, blir flau og skammer seg.

– En moralsk følelse har oppstått som en følge av at man har brutt en norm, sier han.

Klare skiller på rett og galt

Mer brutale former for reaksjoner kan for eksempel være utestengelse.

– Men moral kommer også positivt til uttrykk gjennom historier og myter. Overskridelser kan omtales som et positivt bidrag til festen, folk kan snakke om at noen gjorde noe vilt, danset på bordet eller dro i gang spontan nakenbading, sier Fjær.

– I slike tilfeller vil en moral etablere seg om at spontanitet og normbrudd i denne sammenhengen oppfattes som noe bra.

Likevel hevder han at selv under grenseoverskridende departies eksisterer klare skiller mellom riktig og galt. Folk reagerer negativt og posisjonerer seg. Noen opplever at det de gjør, er riktigere enn andre, eller man er redd for å gjøre noe feil eller bli dømt.

– Flere jenter i denne studien omtalte russefeiringen som ekstremt liberal, samtidig som de sier at andre jenter var villere enn dem selv, sier Fjær.

– De posisjonerte seg mot en uregjerlig og uhygienisk kvinneskikkelse, som sammenfaller med en moralsk slut-figur. Sjøl om jentene jeg snakket med ikke brukte dette slut shaming-vokabularet, var det veldig tydelig at en posisjonering fant sted.

Eivind Grip Fjær har forska på fester som innebærer at deltakerne forlater sin hverdag og stikker av fra sin sedvanlige moral. Han kaller det departies.

Krevende å forske på fest

Eivind Grip Fjær skrev bachelor- og masteroppgave om bakrus og har i prinsippet holdt på med feststudier siden 2008. Han innrømmer at det tidvis har vært slitsomt å forske på fylla.

– Folk er ikke så interessert i å snakke med en forsker på fest. De er der av andre grunner. De blir fort distrahert. Dessuten er det ofte høy musikk, vanskelig å gjennomføre et intervju når man må rope hverandre inn i øret. Det er fort å gjort å bli stående utenfor som edru forsker, særlig på russefeiringer, sier han.

Forskeren fant ut at det beste var å snakke kort med aktuelle festdeltakere, få nummeret og ringe dem når de var edru. Avhandlingen er i stor grad basert på disse dybdeintervjuene.

– Enkelte mener at intervju alene ikke gir pålitelige data. Kan forskeren stole på at folk svarer sant når man spør dem?

Fjær forteller at noen vil forfekte at deltakende observasjon er løsningen, mens andre setter sin lit til spørreskjema.

Tolker en historie

– Men jeg mener at et intervju ikke handler om å be folk fortelle sannheten, sier Fjær.

Han har tro på å gi intervjuobjektene anledning til å fortelle en historie.

– Når folk får rom til å fortelle, sier de ting som ikke går opp i en enkel, banal idé om hvordan de ønsker å framstå overfor forskeren. Handlinger som strider mot ens moralske idealer, kan likevel framstå forståelige når de går inn i ei fortelling, sier Fjær.

– En annen ting er hvordan man velger å sammenlikne data. Folk kan si noe som i og for seg ikke peker mot et bestemt mønster, men når man sammenlikner svarene fra andre intervjuer, kan man få øye på sammenhenger folk ikke er klar over sjøl.

Høster som man sår

Eivind Grip Fjær mener at resultatene hans viser hvor viktig det er å være klar over kulturelle mekanismer, også for fest og fyll. Være seg om det er den norske stat eller den individuelle festarrangør som legger premissene.

– Hvis man spiller opp til at en fest skal være spontan og overskridende, kan man ikke etterpå komme og si at det var alkoholen som hadde skylda. På en fest som har et rykte på seg for å være spontan og vill, vil folk handle på bakgrunn av disse forventningene, sier Fjær.

Han mener at festdeltakere ikke vil overskride grensene bare fordi de er fulle. Han påpeker at det finnes individuelle variasjoner for hvor godt folk tåler alkohol, men det vitenskapelige grunnlaget for å si at fyll fører til grenseløs adferd og at dette bare er noe vi må godta, finnes ikke.

Han hevder at det samme gjelder på samfunnsnivå. Med det mener han at hvis samfunnet godtar at der det drikkes alkohol er steder hvor man kan ta sjanser og tøye grenser, vil folk gå inn i disse med en forventning om overskridelser.

– I en kultur hvor man har strengere ideer om hva fulle folk kan tillate seg å gjøre, vil folk i større grad oppføre seg som de gjør i edru tilstand, sier Fjær.

– På en fest kan det være at moralen skifter form, men den blir aldri oppløst.

Referanser:

Eivind Grip Fjær: Party morals. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2022. Sammendrag.

Robert B. Edgerton og Craig MacAndrew: Drunken Comportment: A Social Explanation. Aldine Publishing Company, 1969.

Powered by Labrador CMS