Svenske myndigheter har erklært at de ønsker et samfunn uten ulovlig rusbruk og prostitusjon, og slår ned på begge deler med bøter og arrestasjoner. Nederlenderne forsøker derimot å kontrollere ved å tillate noe av det i regulerte markeder.

Peter Sarkany ved Edutus College i Ungarn har studert inntektene fra salg av dop og sex i de to landene og vurdert hvilke virkemidler som fungerer.

Forskeren fant at omfanget av prostitusjon og dopsalg har holdt seg noenlunde stabilt i Sverige på 2000-tallet, mens handelen har økt i Nederland.

Prostitusjon i Sverige

Som i Norge er det er lovlig å selge sex i Sverige, mens kjøp av seksuelle tjenester er straffbart. Slik har det vært siden 1999, og tanken er å beskytte den prostituerte og samtidig skremme vekk kundene.

En annen studie fant i 2008 at omfanget av prostitusjon falt dramatisk i tiden etter den nye loven, men den steg igjen de påfølgende årene og nådde etter hvert det samme nivået som før 1999.

Sarkany skriver at loven har endret det svenske prostitusjonsmarkedet. Mange prostituerte har forlatt gatehjørnene og arbeider mer i skjul enn tidligere.

Internett blir oftere brukt av både klienter og prostituerte, og prostituerte finner kundene sine i restauranter og på hoteller, konferanser, og på ferjer mellom Sverige og Finland.

Red light district

Amsterdams prostitusjonsstrøk er verdenskjent. Voksne kvinner i alle aldre viser seg frem i utstillingsvinduer lyst opp av rødt lys, og dekker så å si hver eneste lovlige seksuelle nisje.

Foruten å tiltrekke seg turister, som for det meste nøyer seg med å se på utvalget, har liberaliseringen av sexhandelen hatt en stor effekt på markedet, men ikke den effekten myndighetene hadde håpet på da de legaliserte bordeller i 2000.

Utgangspunktet for liberaliseringen var at kjøp og salg av sex ikke kan stanses, og at det derfor vil lønne seg å gjøre markedet mer gjennomsiktig og derfor lettere å håndtere.

- Tanken er god, men tallene viser at det har kommet lite godt ut av dette. Istedet ser det ut som problemet vokser, sier Sarkany.

- Omfanget av kjøp og salg av seksuelle tjenester øker, sier han, og legger til at organisert kriminalitet har også blitt mer involvert i prostitusjonsmarkedet.

Det antas at det er mellom 30 000 og 37 000 prostituerte i Nederland, noe som utgjør omkring 0,2 prosent av befolkningen. Dette er nest høyest i Europa, etter Tyskland. Ifølge det nederlandske statistikkbyrået er det minst 11 000 prostituerte i arbeid på en hvilken som helst dag.

Sarkany skriver at prostitusjonsmarkedet økte Nederlands BNP med 3,4 milliarder kroner i 2001, hvis en regner med eksport, import, og forbruk.

Det er mye penger, men utgjør likevel bare 0,1 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, og Sarkany argumenterer for at sexmarkedet ikke er stort nok til å kunne påvirke landets økonomi, noe andre studier har antydet.

Et land uten dop

At Sverige skulle være narkotikafritt var ambisjonen som ble lagt frem av landets myndigheter i 1977.

I dag utgjør inntektene fra kjøp og salg av dop den største andelen av landets illegale marked. I 1997 var beløpet 1,7 milliarder kroner, i 1999 nådde det 2,5 milliarder, og har siden holdt seg mellom 1,7 og 2,1 milliarder kroner.

Salgsprisen for ulike typer dop varierte stort i den samme perioden, og Sarkany påpeker at den forminskende inntekten fra dopsalg til en viss grad skyldes prisfall, og at dopbruket i seg selv har holdt seg stabilt.

- Vi kan se på dette som en fiasko, fordi myndighetene ikke lyktes i å redusere rusmisbruket, men vi kan også vurdere det som en suksess, siden situasjonen er blitt verre i mange andre land, sier Sarkany.

Mens Sveriges strenge politikk kan ha bremset veksten, mener kritikere at den kriminelle stemplingen av rusmisbrukere kan skremme dem vekk fra å delta i HIV-prevensjonsprogrammer og andre helsetiltak som kan hjelpe rusmisbrukere.

Økt dophandel i Nederland

Nederlandske myndigheter definerer rusmisbruk som et helseproblem og ikke et kriminelt problem. Hjørnesteinen i politikken er at rusmisbruk vil forekomme uansett hvordan det er definert i loven, og at staten derfor bør forsøke å regulere og til en viss grad kontrollere markedet, istedet for å la kriminelle organisasjoner styre det.

Antall personer som regelmessig brukte amfetamin, ecstacy og kokain ble doblet fra 1997 til 2001, men antallet problematiske rusmisbrukere var stabilt, noe som kan tyde på at mange klarte å holde bruken under kontroll.

Generert inntekt fra kjøp og salg av illegalt dop var nesten 14,6 milliarder kroner i 2001. Harde stoffer som kokain og heroin utgjorde nesten 45 prosent av dette, mens marihuana utgjorde 40 prosent.

Hvilket system fungerer best?

- Nederlandske myndigheter forsøker nå å redusere bruken av lette stoffer, samtidig som de vil ha slutt på dopturismen. Det ser ut som fordelene er færre enn ulempene, sier Sarkany.

Nederland er kjent for såkalte coffeeshops, kafeer hvor en kan kjøpe og røyke marihuana og hasj. De siste årene har flere politikere fremmet forslag om å stenge kafeene for turister, men det er foreløpig ikke vedtatt noen lov.

Full kriminalisering av lette stoffer er lite sannsynlig i liberale Nederland.

- Det fins ingen universalløsning som vil fungere for alle land, sier Sarkany.

- Men når det er sagt så ser det ut som den svenske politikken har fungert best.

I andre deler av verden går det mot en økende liberalisering av kjøp og salg av dop, i hvert fall mildere stoffer som marihuana. I USA, for eksempel, er marihuana tillatt for medisinsk bruk i 18 av 50 stater, mens personlig bruk er blitt lovlig i to, Colorado og Washington.

Oversatt fra sciencenordic.com

Referanse: 

Peter Sarkany, The Strict Swedish vs. the Loose Dutch System for Regulations on Prostitution and Drug Use, Journal of Mathematics and System Science, 2012