Selv når du tror effekten av alkoholen har forsvunnet, har den fremdeles en negativ virkning på visse hjernefunksjoner, viser en studie fra Canada.

Sammensatte hjernefunksjoner

Forskerne har undersøkt effekten alkohol har på sammensatte hjernefunksjoner som for eksempel abstrakt resonnement, planlegging, og evnen til å regulere egen oppførsel som respons på ekstern tilbakemelding.

De sammenlignet prestasjonene hos rundt 20 frivillige mannlige studenter som fikk en blanding av alkohol og appelsinjuice, med en kontrollgruppe som fikk en alkoholfri narredrikk. Alle prøvekaninene trodde altså at de drakk alkohol.

Forskerne fant ut at prestasjonene på områdene for avanserte hjernefunksjoner ble påvirket at alkoholen, selv etter at konsentrasjonen av alkohol i blodet hadde sunket ned til et nivå hvor menneskene ikke lenger var klar over at alkoholen fremdeles hadde en effekt.

Synkende promille, men svekket hjernefunksjon

Effekten på disse høyerestående hjernefunksjonene syntes faktisk å bli sterkere etter hvert som promillen begynte å synke.

Slike hjernefunksjoner kontrolleres fra et område i hjernen som kalles frontallappen. Hos mennesker er denne delen av hjernen mer en dobbelt så stor som hos våre nærmeste slektninger blant primatene.

Mange forskere tror det er dette området i hjernen som gir oss evnen til sammensatt tenkning, og at det er med på å definere mennesket som art.

I noen av statene i USA og i Canada er promillegrensen for bilkjøring 0,8, mens promillegrensen i Norge nylig ble senket fra 0,5 til 0,2. De kanadiske forskerne har naturlig nok fokusert på 0,8 i promille.

Overraskende

Testpersonene som ikke fikk placebo, drakk altså nok alkohol til å føle seg beruset. Forskerne ga dem seks kognitive funksjonstester på begynnelsen, før alkoholinntaket. Deretter ble de testet igjen når promillen var 0,8 - både på oppadgående og nedadgående kurve.

- Mens promillen stiger føler mennesker seg som regel stimulert. Når promillen begynner å synke, kan du kanskje kjenne deg litt nedfor, men generelt føler ikke folk at de er fulle lenger, sier studiens ledende forsker, professor Robert Phil fra McGill University i Montreal i Canada.

De berusede testpersonene hadde nedsatt kognitiv funksjon på begge sider av promillekurven, men når promillen var synkende var hjernefunksjonene mest svekket. Forskerne hadde forventet å finne det motsatte.

- Alvorlige implikasjoner

Pihl sier funnene har “alvorlige implikasjoner” for aktiviteter som kjøring, og mistenker at en sjåfør med 0,8 i promille på nedadgående ruskurve faktisk er farligere enn en sjåfør med 0,8 i promille på oppadgående kurve.

- Drikkeren som er i ferd med å bli edru er sannsynligvis farligere enn drikkeren som fremdeles heller i seg, sier han.

Årsaken er at den nedadgående promillekurven strekker seg over lengre tid enn den oppadgående, samtidig som folk ikke har den samme oppfattelsen av å være ruset mens promillen er i ferd med å synke.

Hvor lenge varer effektene?

Andre forskere etterlyser nå studier som kan undersøke hvor lenge man har svekkede hjernefunksjoner mens promillen er synkende.

Er drikkerne tilbake på normalt kognitivt nivå på 0,2 i promille? Har de kommet seg helt igjen neste dag, etter å ha sovet rusen av seg, selv om de opplever en viss bakrus?

Studien er publisert i journalen Alcoholism: Clinical & Experimental Research.

Lenker:

Journalen: Alcoholism: Clinical and experimental research