Dette bildet stammer fra mellom år 550-800 og skal ifølge snl.no forestille Odin (t.v) og en berserker: en kriger med blodtørstig aggresjon på slagmarken. (Kilde: Oscar Montelius, Om lifvet i Sverige under hednatiden, Wikimedia commons)
Dette bildet stammer fra mellom år 550-800 og skal ifølge snl.no forestille Odin (t.v) og en berserker: en kriger med blodtørstig aggresjon på slagmarken. (Kilde: Oscar Montelius, Om lifvet i Sverige under hednatiden, Wikimedia commons)

Rasende vikingkrigere kan ha vært i urte-rus

Vikingkrigerne som gikk berserk kan ha vært ruset på bulmeurt, mener forsker. Norske eksperter stiller seg tvilende til teorien.

Publisert

Uttrykket «å gå berserk» spiller på et begrep brukt om norrøne krigere som gikk i krig med et blodtørstig sinne som var så intenst at hverken venn eller fiende var trygge.

Disse krigerne har blitt omtalt som berserkere, og ble beskrevet i norrøne tekster som «gale som hunder» og «like sterk som en bjørn eller okse», som kunne drepe med ett enkelt slag.

De bet i skjoldene, åt glør og gikk gjennom ild, skriver Store norske leksikon.

Tidligere har forskere trodd at disse krigerne kan ha vært ruset på rød fluesopp, men nå mener forsker Karsten Fatur å ha en alternativ forklaring, skriver ARS Technica, som først omtalte saken.

Trolig ikke sopp

Fatur jobber som etnobotaniker ved University of Ljbuljana i Slovenia. Det vil si at han forsker på forholdet mellom planter og mennesker. Nylig publiserte han en studie hvor han argumenterer for at disse krigerne var ruset på planten Hyoscyamus niger eller bulmeurt som den kalles på norsk.

Forskeren begrunner spekulasjonene sine på beskrivelser av berserkere i ulike norrøne skriftlige kilder. Tilstanden, kalt berserkergang, skal visstnok ha startet med frysninger og skjelving før krigerens ansikt ble hovent og rødt. Så ble han rasende.

Da effekten avtok, ble krigeren syk, utmattet og emosjonelt nummen, skriver ARS Technica.

Disse symptomene, sammen med oppkast, svetting, akutt forvirring og anfall passer godt overens med de man får dersom man spiser rød fluesopp.

Men Fatur mener det er mer sannsynlig at dersom krigerne var ruset, var de ruset på bulmeurt.

Bulmeurt,<i> Hyoscyamus niger.</i> (Foto: H. Zell / Wikimedia commons, GNU FDL)
Bulmeurt, Hyoscyamus niger. (Foto: H. Zell / Wikimedia commons, GNU FDL)

En historisk blomst

Bulmeurt ble brukt under vikingtiden, forteller Anneleen Kool. Hun er forsker ved Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo og undersøker nettopp hvordan planter ble brukt i vikingtiden.

– Den dukker ofte opp i vikingutgravinger og den er funnet flere steder i Danmark, York, Dublin og Staraja Ladoga i Russland, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Blant annet har arkeologer funnet spor etter planten i graven til en spåkvinne i Danmark, forteller hun.

Hun forteller videre at planten har gjennom tidene blitt brukt som et beroligende middel, sovemiddel og til å fremkalle hallusinasjoner. Planten er dødelig giftig, og selv om planten ble brukt, var den slett ikke ufarlig, påpeker Kool.

Det er fordi den inneholder stoffene hyoscyamin og skopolamin, som har en sterk narkotisk effekt på nervesystemet, ifølge denne artikkelen fra Naturhistorisk museum. Dersom frøene blir varmet opp, fordamper stoffene og dampen kan virke bedøvende. Visstnok skal orakelet i Delfi ha inhalert dampen fra disse frøene.

Anneleen Kool er førstelektor ved Naturhistorisk museum. (Foto: UiO)
Anneleen Kool er førstelektor ved Naturhistorisk museum. (Foto: UiO)

Passer med symptomene

Både bulmeurten og fluesoppen kan forårsake mange av krigernes symptomer, men ifølge Karsten Fatur er ikke den voldsomme aggresjonen typisk for noen som har fått i seg fluesopp. Han viser derimot til andre tilfeller hvor planter i slekt med bulmeurt, som også inneholder de samme stoffene, skal ha forårsaket aggresjon.

Den bedøvende effekten fra bulmeurt kan også ha gjort at krigerne tålte mer, som kan ha gitt inntrykk av at de var nærmest uovervinnelige på slagmarken.

Og fordi krigerne hadde hodepine og tåkesyn i dagene etter, mener Fatur at dette tyder på at de hadde fått i seg stoffene fra bulmeurt, og ikke fluesopp, som sjeldent gir bivirkninger i ettertid.

Bare spekulasjoner

Anneleen Kool ved NHM mener studien er litt spekulativ.

– Men sånn blir det jo ofte når man prøver å komme fram til denne typen ting.

Om vikingene brukte planten til akkurat dette formålet er hun usikker på.

– Det ville vært vanskelig å bli så militært framgangsrik som vikingene om de var under innflytelse av narkotika, sier Kool.

Karsten Fatur understreker selv at dette selvsagt bare er spekulasjoner basert på de kildene han har tilgjengelig. Det finnes foreløpig ingen arkeologiske funn som beviser teorien hans.

Det kan også ha vært helt andre ting som står bak den såkalte berserkergangen. Det kan ha vært at de hisset seg opp med ritualer, eller det kan ha vært epilepsi, psykisk sykdom eller alkohol, skriver ARS Technica.

De kompliserte berserkerne

Et overordnet problem med dette temaet er at det finnes ikke et entydig svar på hva begrepet berserker egentlig innebærer. Den bokstavelige betydningen av det norrøne ordet «berserkr» er «bjørneserk», og viser antakelig til en utrustning som noen krigere brukte for å beskytte seg i kamp. Det forteller Karoline Kjesrud, forsker ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Karoline Kjesrud er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum. (Foto: Daria Segal / UiO)
Karoline Kjesrud er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum. (Foto: Daria Segal / UiO)

– Ordet blir ofte benyttet om bestemte krigere eller mennesker med krigerkvaliteter og er ofte relatert til størrelse og egenskaper. En berserk er ofte synonymt med en kjempe og blir gjerne beskrevet som sterk, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Men ordet brukes også i andre sammenhenger. Det har i noen tilfeller blitt brukt nokså synonymt med kriger eller om krigerkjemper fra fjerne land. I litteraturen fra senmiddelalderen har berserkerne overnaturlige egenskaper:

– De kan for eksempel endre skikkelse og styrkeområder i kamp, slik at de er ekstra vanskelig å nedkjempe, sier Kjesrud.

Det finnes så vidt Kjesrud vet, ingen beskrivelser av at berserkerne inntar noe spesielt før de skal i kamp. Det er styrken og størrelsen deres som vektlegges.

Hun stiller seg tvilende til at krigerne brukte en bestemt plante som rusmiddel før de gikk i kamp.

– Bulmeurt nevnes i et par medisinske anvisninger datert til slutten av 1400-tallet, men da som legemiddel, for eksempel til utvortes bruk som hjelp til å late vannet, og ikke som rusmiddel. Dersom planten skulle være et uttalt rusmiddel i krigføring, ville vi kanskje sett flere spor av det i middelalderkildene?

Referanse:

Fatur, K.: Sagas of the Solanaceae: Speculative ethnobotanical perspectives on the Norse berserkers. Journal of Ethnopharmacology. (2019) (sammendrag)