Annonse

Absint – mer fyll enn fe

Bohemenes ’grønne fe’ er ikke den psykedeliske trippen de ville ha det til. Nye funn viser at absint-rusen ikke kom fra eksotiske hallusinogener – bare den samme, gamle etanolen.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"'Absintdrikkingens gleder slik kunstneren Viktor Oliva forestilte seg dem i 1901. (Foto hentet fra Wikipedia.)"

Absint ble først berømt, elle beryktet, blant Paris-bohemen i 1880-årene, og har blitt brukt av en rekke kunstnere og forfattere gjennom tidene for å oppnå en transeaktig sinnstilstand.

Malere som Toulouse-Lautrec, Gaugin og Picasso, og forfattere som Edgar Allan Poe og Jack London, mente den drømmeaktige rusen fra malurt-brennevinet hjalp dem kreativt, ved å gi et annerledes, vridd inntrykk av verden omkring dem.

Oscar Wilde var også preget av absinteffekten. ”After the first glass you see things as you wish they were. After the second, you see things as they are not. Finally you see things as they really are, which is the most horrible thing in the world”, sa han.

70 prosent alkohol

Den grønne feen’ inneholdt en dæsj av thujon, hallusinogenet som angivelig skulle påvirke nervesystemet og fordreie sanseinntrykk.

Thujon fikk skylda for ‘absintgalskap’, med symptomer som hallusinasjoner, kramper, ansiktsskjevhet og demens. Absintdrikking kunne også føre til psykotiske voldsepisoder, og den beryktede drikken ble forbudt i de fleste europeiske land.

"Den franske poeten Paul-Marie Verlaine (1844-1896) nyter absinten sin på kafe."

Men det er fylla som har skylda, viser nye analyser av det skumle brygget. En gruppe forskere har undersøkt 13 forseglete flasker med gammel absint fra perioden 1895-1914 - før det franske absintforbudet i 1915.

Mens det meste av vodka, gin og whisky inneholder 40-50 prosent alkohol, kom absinten opp i ekstreme 70 prosent.

Små mengder thujon

De fant bare små mengder av thujon - mye mindre enn tidligere antatt og faktisk like lite som i moderne, lovlig absint. Testene viste heller ingen andre stoffer som kunne forklare absinteffekten.

- Alt tatt i betraktning var det bare etanolen som kunne forklare symptomene på absintgalskap, sier forskningsleder Dirk W. Lachenmeier.

Nyere historisk forskning på absintgalskap tyder også på at alkohol var årsaken, heller enn psykedeliske ingredienser, tilføyer han.

Absint-myter

- I dag er det en stor minoritet av forbrukere som ønsker å tro på disse mytene, selv om det ikke finnes noe bevis for dem, sier Lachenmeier.

- Vi håper denne undersøkelsen kan tilbakevise noen av mytene, ved å vise at thujon-innholdet i et representativt utvalg av original absint faller innenfor dagens tillatte EU-grenser.

Referanse:

Dirk W. Lachenmeier, David Nathan-Maister, Theodore A. Breaux, Eva-Maria Sohnius, Kerstin Schoeberl og Thomas Kuballa: Chemical Composition of vintage Preban Absinthe with Special Reference to Thujone, Fenchone, Pinocamphone, Methanol, Copper, and Antimony ConcentrationsJournal of Agricultural and Food Chemistry, 56 (9), 3073–3081, 2008.
 

Powered by Labrador CMS