Det finnes mange spørsmål man tror man aldri får svar på. Et av dem, som ofte diskuteres på festivaler, fester og andre steder der øl drikkes, er følgende: Hjelper det å tappe på toppen av ølboksen for å unngå at ølet skummer over?

videnskab.dk gikk på jakt etter svaret i atomfysikkens rekker.

Det viste seg nemlig at den tidligere lederen av foreningen Danske Ølentusiaster også har doktorgrad i atomfysikk.

Klaus Seiersen har til og med selv gjort et forsøk med nettopp å dunke forsiktig på toppen av ølbokser før de ble åpnet. Hans svar er høyt, utvetydig og rimelig godt underbygget:

- Nei, det hjelper ikke! 

Ekstra bobler i væsken

Klaus Seiersen utdyper:

- Poenget er at hvis man rister en brus- eller ølboks, vil masse kullsyre fra toppen av boksen komme ned i væsken i form av bobler. Når man så åpner boksen, vil boblene utvide seg og bruse opp, og derfor skummer det kraftig over.

- Hvis man vil unngå dette, skal man bare vente på at boblene kommer opp til overflaten igjen av seg selv. Å dunke på toppen av boksen gir ikke noe mening i denne sammenheng, konstaterer Klaus Seiersen, som til daglig jobber på Århus sykehus.

I sitt forsøk tok atomfysikeren 30 bokseøl av merket Ceres Royal All Malt. Alle boksene ble ristet og åpnet i par, hvor bare den ene av boksene ble banket på toppen. Deretter samlet og målte Klaus Seiersen mengden av skum som veltet opp.

Resultatet viste tydelig at det ikke var noen sammenheng mellom mengden av skum og om boksen hadde blitt dunket eller ikke.

Vent, ikke bank

Forsøket viste at det som regel var den boksen i paret som ble åpnet først, som skummet mest over. Og det stemmer jo overens med at boblene trenger litt tid for å komme til overflaten igjen.

- Så det er altså meget uvitenskapelig når folk i festlig lag tror at det ikke skummer over, fordi de har tappet på toppen av boksen.

- På den andre siden kan man selvfølgelig si at det hjelper litt, for hvis du banker, går det nok mer tid før du åpner boksen. På den måten er metoden bra nok, konkluderer Klaus Seiersen.

I følge arkivar Ulla Nymand hos Carlsberg er prikkingen på boksene antagelig en overlevning fra gamle dager, da det satt dråper på undersiden av korker og bokser, som glade øldrikkere ville være sikre på å få i seg.

Det kan også skyldes at man dro både ringen og en del av lokket helt av de gamle boksene, og at man ville unngå å bli våt på fingrene, forteller Nymand.

Hva med brus?

Atomfysiker Klaus Seiersen understreker at hans forsøk med Ceres Royal nok ikke ville ha overlevd en kvalitetstest hos et anerkjent tidsskrift. Og han tilføyer at han kan bare anta at effekten er den samme på en brusboks.

- Det kan godt være annerledes med en brusboks, fordi sukker har en annen overflatespenning, som igjen henger sammen med bobledannelsen. Men jeg kan ikke forestille meg noe fysisk mekanisme som gjør at det vil forholde seg annerledes med brus, sier Seiersen.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt og forkortet av forskning.no