Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
La oss bare konstatere det først som sist: Julematen er ikke sunn.
Men det er jo heller ikke det viktigste ved maratonmåltidene som blir fortært rundt om i landet de neste to ukene.
Allikevel hadde det ikke skadet om hjertet klarte seg sånn tålelig bra også på denne tiden av året.
Et par nye studier gir håp.
Det viser seg nemlig at et glass rødvin til maten begrenser effekten rødt kjøtt har på det dårlige kolesterolet i kroppen.
Dessuten har også grønnsaker i Brassica-slekten, som rosenkål og rødkål, en god effekt på stoffet som ellers ville tettet igjen blodårene dine.
Fellesnevneren er polyfenoler, og resultatet er en sunnere julemiddag.
Rød vin bekjemper rødt kjøtt
Rødt kjøtt gir deg mer av det dårlige kolesterolet, LDL-kolesterol, som havner i de røde blodcellene og kan tette igjen blodårene. Rødvin har på sin side vist seg å hindre opphopingen av kolesterol i blodet.
Derfor testet israelske forskere hvordan kolesterolnivåene endret seg for folk som spiste koteletter med rødvin, og uten rødvin.
Etter én dag på kotelettdiett uten vin til maten økte mengden LDL-kolesterol i blodet til deltagerne med 27 prosent. Etter fire dager var nivåene nesten fordoblet.
Men: Med rødvinen ble hele den effekten annullert – forskerne registrerte ingen økning i kolestrolnivået.
De mener det skyldes at polyfenoler – en stoff i rødvinen som inneholder antioksidanten resveratrol – hindrer at LDL tas opp i blodet. Kolesterolet ender i avføringen framfor i blodårene dine.
Rosenkål er kanskje en smak de fleste må venne seg til, men det er bare å begynne først som sist. For både den lille grønne kåltypen og rødkålen inneholder polyfenoler.
I en forsøksskål i laboratoriet hindret ekstrakt fra rosenkål og rødkål opptak av kolesterol i røde blodlegemer.
Ifølge forskerne ser det rett og slett ut til at polyfenoler gjør blodcellemembranen mer motstandsdyktig mot kolesterolet.
Dette er altså ikke testet på mennesker i en ekte middagssetting, men det er ingen grunn til å tro at du har noe å tape på å lesse på med grønnsaker når fatet når deg.
Om polyfenolene er like effektive i den surkålversjonen av rødkål som de fleste har i seg i jula, det sier forskerne imidlertid ikke noe om.
Kilder:
S. Gorelik m.fl. (2012) A rational approach to prevent postprandial modification of LDL by dietary polyphenols. Journal of Functional Foods, publisert på nett 30. oktober 2012 (les sammendrag)
P. Duchnowicz m.fl. (2012) Effect of polyphenols extracts from Brassica vegetables on erythrocyte membranes (in vitro study). Environmental Toxicology and Pharmacology, vol. 34, nr. 3, side 783-790 (les sammendrag)