Det er høy dødelighet blant tidligere innsatte i fengsel. Det viser en ny studie fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo (UiO).
Mange år etter løslatelse
Risikoen er høy for å dø av både ytre dødsårsaker som ulykker og selvmord og indre dødsårsaker som kreft eller hjerte- og karsykdommer. Risikoen er enda større for personer som er blitt løslatt fra et høysikkerhetsfengsel.
– Det ser ut som at sikkerhetsnivået de har sonet på, har sammenheng med dødelighetsrisikoen, selv mange år etter løslatelse, sier forsker Anne Bukten ved SERAF.
I mai 2022 satt i overkant av 3.000 personer fengslet i Norge, ifølge tall fra Kriminalomsorgen.
– Vi ønsker å forebygge dødsfall og andre uønskede negative helsekonsekvenser av fengsling. Når vi vet mer om risikoen og dødsårsakene etter løslatelse, kan vi fokusere på forebygging, sier Bukten.
Sosialt marginaliserte
Mange innsatte har ofte svært dårlig helse, og mange sliter med langvarig rusmisbruk. Både psykiske lidelser og alvorlige somatiske sykdommer er utbredt.
I tillegg er mange innsatte marginalisert på andre områder i livet, som utdannelsesnivå, arbeid, bolig og økonomi.
Resultatene fra studien viser at fengslingen kan påvirke risikoen for dødelighet i stor grad for dem som allerede er marginalisert.
Forskerne bak studien er Anne Bukten (fra venstre), Ingeborg Skjærvø og Marianne Stavseth. De er alle forskere ved SERAF, UiO og ved RusForsk, OUS.(Foto: Øystein Horgmo, UiO / Anne Marie Huck / Privat)
Vet lite om påvirkning
Bukten påpeker at det trengs mer kunnskap om alt som skjer rundt soningen. Hvordan påvirker forholdene ved soningen helsen til de innsatte? Hvilke faktorer ved fengslingen er det som påvirker dødeligheten?
– Vi må få mer kunnskap om hva som er de største forskjellene mellom dem som soner på høysikkerhetsfengsler og dem som soner på lavsikkerhetsfengsler, sier hun.
I et lukket fengsel med et høyt sikkerhetsnivå sitter de innsatte mer innelåst på cellene sine når de ikke deltar i aktiviteter. Et åpent fengsel, derimot, har færre fysiske sikkerhetstiltak.
Hvis det er slik at personer som soner i fengsel med et høyt sikkerhetsnivå, sliter mer med psykiske lidelser, er det viktig at fengslene og helsetjenesten i disse fengslene er rustet til å ivareta denne gruppen, mener hun.
Muligheter for tiltak
Forskeren ønsker flere initiativer som ivaretar helsebehovene til personer i fengsel.
– Fengsel kan være et viktig sted for folkehelsetiltak, sier hun.
Annonse
Bukten peker for eksempel på røykeslutt, mer fysisk aktivitet og bedre ernæring. Det kan forbedre helsen til de innsatte både på kort og lang sikt. Fengsel kan også gi en god mulighet til å kartlegge rusbruk.
– Vi vet at en stor andel innsatte kommer til soning med rusavhengighet. Resultatene fra denne studien viser at innsatte som soner for narkotika- og alkoholrelaterte lovbrudd, har en forhøyet risiko for å dø, påpeker hun.
– I tillegg bør de innsatte bli introdusert for overdoseforebyggende programmer som for eksempel LAR-behandling og Nalokson før de løslatelses, legger hun til.
LAR og Nalokson
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er behandling med legemidler som inneholder opioider. Den brukes ved avhengighet av heroin, morfin og andre opioider. LAR har vist seg å redusere pasientens forbruk av opioider, redusere dødeligheten og bedre livskvaliteten.
Nalokson er en substans som blokkerer morfinets binding og virkning. Nalokson brukes derfor som motgift ved livstruende opioidforgiftninger. Nalokson kan tas som nesespray.
Kilde: Store medisinske leksikon
Bedre overgang
Overgangen til frihet kan være vanskelig for mange som løslates. Her spiller frivillige organisasjoner som Wayback og Røde Kors en viktig rolle.
– Mange innsatte opplever stor ensomhet når de blir løslatt, noe som fører til at mange faller utenfor. Det er tøft å ikke ha noen mennesker å forholde seg til, sier Johan Lothe i Wayback. Det er en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet.
– Vi er mennesker med soningserfaring som vet hva de går gjennom. Noe av det viktigste vi gjør, er å treffe personene før de løslates, forberede dem på livet utenfor og planlegge for en god overgang, forklarer Lothe.
Han påpeker at mange er svært sårbare etter soning, særlig med tanke på overdoser.
– Vi prøver å være den første personen de ser etter løslatelse. Vi møter dem ved fengselsporten og er sammen med dem den første perioden, forteller han.
Kobling mellom registre
I studien analyserte forskerne data fra undersøkelsen The Norwegian Prison Release Study (nPRIS). Datamaterialet består av 91.963 personer hentet fra det Norske Fengselsregisteret (KOMPIS).
Disse dataene har de koblet med data fra Dødsårsaksregisteret i perioden 1. januar 2000 til 31. desember 2016.
Annonse
Dødsårsakene ble delt opp i interne årsaker, som er smittsomme, kreftfremkallende, endokrine, sirkulasjons-, luftveis-, fordøyelsessykdommer, nervesystemsykdommer og psykiske lidelser, og eksterne årsaker som ulykker, selvmord eller drap.
PriSUD-prosjektet
Artikkelen er basert på data fra nPRIS-studien, som er en del av PriSUD-prosjektet ved SERAF. PriSUD-prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Helse Sør-Øst.
