Svarthåndklamreape med en mombinfrukt i munnen. De søte fruktene inneholder ofte alkohol, og urin fra apen har vist at dyra får den i seg.(Foto: Nicholas Chapoy)
Drikker dyr mer alkohol enn vi tror?
Visste du at fruktfluer går på fylla hvis de blir avvist av damene? Forskere mener vi mennesker må slutte å tro at vi er de eneste som blir brisne.
Men Anna Bowland fra University of Exeter og hennes
kollegaer mener at vi rett og slett har vært så opptatt av vår egen drikkekultur,
at vi helt har oversett dyrenes.
- Det er stadig mer dokumentasjon for at etanol finnes naturlig
i det meste av sukkerholdig mat. Vi mennesker drikker ikke alene, skriver de i
siste utgave av tidsskriftet Trends in Ecology and Evolution.
Millioner av år
Det finnes mange typer alkohol, men det stoffet vi ofte forbinder
med ordet – er etanol. Det blir i all hovedsak lagd av gjærsopp som bryter ned
sukker. Og dette har disse soppene trolig drevet med ufattelig lenge.
I dag finnes det planter som lager søt saft i nesten alle
økosystemer. Og ettersom frukten modner – og overmodner – rykker gjærsoppen
inn.
De fleste frukter som er blitt testet, kan bli utsatt for
gjæring, skriver Bowland og kollegaene, og argumenterer:
Alkohol ser ut til å være vanlig i naturen. Og fruktspisende
dyr får den trolig i seg.
Full elg i epletre
Det finnes mange historier om fulle dyr.
Det er rapportert om sidensvans som har flydd i vegger etter
å ha spist gjærede bær. Dovenlorier og trespissmusa Ptilocercus lowii er kjent
for å hive i seg betydelige mengder alkoholholdig nektar fra palmer.
Flere aper er også på lista over drikkfeldige dyr. Noen
tilfeller er også vitenskapelig dokumentert.
Forskere lyktes for eksempel i å måle stoffer fra
alkoholfordøyelse i urinen til svarthåndklamreaper. De hadde lagt i seg av
gjærede mombinfrukt med et alkoholinnhold på en til to prosent, ifølge studien i tidsskriftet Royal Society Open Science.
Noen funn i biologien hinter dessuten om at forholdet til
alkohol slett ikke er nytt.
Mange arter kan bryte ned etanol i kroppen. En
studie fra 2015 viste for eksempel at mennesket og gorillaens felles aner hadde denne evnen
allerede for ti millioner år siden.
Sidensvansen spiser bær som har hengt lenge. Der kan det ha utviklet seg alkohol. Trolig er dette bakgrunnen for hendelser hvor sidensvanser krasjer i vegger.(Foto: Dark_Side / Shutterstock / NTB)
Søt mat
Bowland og kollegaene tror drikking blant dyr noen ganger
bare er tilfeldige uhell.
Men andre ganger kan en dragning mot det sterke være en
fordel. Kanskje kan lukten av alkohol lede dyret til spesielt søt og kaloririk
mat? Eller kanskje er det mindre konkurranse om de gjærede fruktene?
Annonse
Man kan også spekulere på om dyr kan bruke alkohol til noe
av det samme som oss: Medisin og sosial smøring.
Slike spørsmål er knapt utforsket av vitenskapen. Men det
finnes likevel et eksempel som antyder at den typen adferd kan finnes hos dyr:
Fruktfluene lever nettopp av overmoden frukt. De har ikke
bare utviklet mekanismer for å fordøye alkohol – de oppsøker og foretrekker sterke
saker når de er å oppdrive.
Fluene foretrekker et miljø med rundt 4 prosent alkohol
for larvene sine, skriver Bowland og co.
Antagelig beskytter alkoholen larvene fra rovdyr og parasitter.
Det ser dessuten ut til at fruktfluene forandrer den
seksuelle adferden sin når de er påvirket av alkohol. Ikke ulikt eierne av
fruktfatet.
En studie viste for eksempel at hunnfluer ble mindre
kritiske i partnervalget og paret seg med flere hanner når de var påvirket av
alkohol.
Hanner på sin side, søkte mot sterke saker når de var blitt
avvist.
Det er ikke umulig at andre arter enn oss bruker alkohol til
å dempe stress, søke venner og utforske nye miljøer, ifølge Bowland og co.
De mener vi trenger mye mer forskning på alkoholbruk i dyreverden.
Annonse
Referanse:
Anna
C.Bowland, The evolutionary ecology of ethanol, Trends in Ecology and Evolution,
oktober 2024. Sammendrag.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
