Høytlønnede og velutdannede drikker mest

Alle drikker mer enn før, men de rike og de velutdannede drikker mest. Det er en av konklusjonene som trekkes i stor undersøkelse som Nasjonalt folkehelseinstitutt har foretatt om nordmenns alkoholvaner.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I sju år, fra 1993 til 2000, har Folkehelsa målt alkoholkonsumet til nordmenn over 24 år og funnet ut vi har økt konsumet med 20 prosent i perioden. Mest har forbruket økt hos dem med høy sosial status, skriver forskerne Bjørn Heine Strand og Asbjørn Steiro i Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Sosiale forskjeller

- Hovedhensikten med undersøkelsen har ikke vært å finne ut hvor mye nordmenn drikker, men å finne forskjeller i alkoholkonsumet til dem med høy og lav utdanning, sier Bjørn Heine Strand til NTB.

I alt er mer enn 6 000 personer intervjuet om sitt forhold til alkohol i løpet av de sju årene. I deler av analysen som presenteres har forskerne luket ut de få som drikker mest, mer enn 30 liter ren alkohol i året, og dem som ikke drikker i det hele tatt.

I materialet som er analysert, skiller Oslo og Akershus seg ut som det området med høyest alkoholkonsum. Menn i Oslo drikker 4,6 liter ren alkohol i året. Det er 50 prosent (1,6 liter) mer enn menn på Sør- og Vestlandet. Også kvinnene på det sentrale Østlandet ligger i toppen av statistikken. Kvinnene i Oslo og Akershus drakk 2,4 liter (70 prosent) mer alkohol enn sine medsøstre på Sør- og Vestlandet.

Vin øker mest

Generelt har alkoholkonsumet på landsbasis økt med 20 prosent fra 1993 til 2000. Forskerne peker på flere faktorer som kan forklare denne økningen, blant annet en markant økning av antall skjenkesteder.

At alkoholkonsumet også ser ut til å øke parallelt med høy utdanning er annen faktor. Mens studien viser at det ser ut til å være en sammenheng mellom høy utdanning/inntekt og det å drikke vin, ser man ikke en like klar sammenheng når det gjelder øl og brennevin.

- Som nevnt har det vært en formidabel økning av vinomsetning i Norge, noe som kan indikere en overgang til et søreuropeisk drikkemønster

Ikke bare utdanning, men også inntekt ser ut til å spille en betydelig rolle i drikkevanene. Strand og Steiro mener at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom dem som har høy inntekt og dem med høy utdanning, men begge grupper har høyt alkoholkonsum.

- I våre analyser ser begge faktorene ut til å bety tilnærmet like mye for alkoholkonsumet, skriver de.

Eldre drikker mindre

Flest eldre avstår fra å drikke i det hele tatt. I undersøkelsen går det fram at av kvinner over 60 år velger hele 30 prosent å holde seg unna alkoholholdig drikke. Også blant menn over 60 er tallet høyt, 17 prosent av de spurte over 60 år rører ikke alkohol. Dette er mer enn tre ganger flere enn for de andre aldersgruppene som er spurt.

- Det var overraskende høye tall av avholdsfolk blant de eldre. Det hadde vi ikke regnet med sier Strand.

(NTB)

Powered by Labrador CMS