Ungdom bruker mindre hasj

Norsk ungdom, og deres jevnaldrende over hele Europa, bruker mye mindre cannabis i dag enn ved årtusenskiftet.

Publisert
Barn som fikk gode resultater på IQ-tester prøvde oftere enn andre narkotika som ungdom og voksne, viser britisk studie. Forskjellen var tydeligere for jenter enn for gutter. (Foto: iStockphoto)
Barn som fikk gode resultater på IQ-tester prøvde oftere enn andre narkotika som ungdom og voksne, viser britisk studie. Forskjellen var tydeligere for jenter enn for gutter. (Foto: iStockphoto)

Det kom fram på en konferanse om hva vi vet om cannabis i regi av SIRUS Senter for rusforskning på Litteraturhuset i Oslo denne uken.

Statistikk over cannabisbruk blant ungdom i alderen 15 til 30 år har vært samlet inn siden 1990-tallet, og nå er trenden nedadgående.

Etter en topp rundt årtusenskiftet, har bruken av hasj, marihuana, cannabisolje og andre cannabisstoffer gått stadig nedover. Blant norske 15- og 16-åringer er bruken halvert, og det er en jevn nedgang også i Europa.

Forskerne aner ikke hvorfor.

Nesten halvering på åtte år

Det var Astrid Skretting, forsker ved SIRUS, som presenterte bruksundersøkelsene. Både nasjonale og internasjonale undersøkelser var tatt med for årene mellom 1990 og 2008.

I Norge deles brukerne opp i tre aldersgrupper: 15- og 16-åringer har blitt kartlagt gjennom undersøkelser sendt til skolene, mens aldersgruppene 15-20 år og 21-30 år har svart på spørreskjemaer i posten.

Men for alle tre grupper er fellesnevneren klar:

– De aller fleste undersøkelser på dette feltet viser den samme profilen, altså en klar nedgang etter en topp rundt år 2000, fortalte Skretting.

For eksempel hadde omtrent 20 prosent av de norske 15-20-åringene som ble spurt i år 2000 forsøkt cannabis i en eller annen form.

I 2008 var det tallet redusert til så vidt over ti prosent.

Få har forsøkt i Norden, og færrest i Norge

Den samme nedgangen ser man om man undersøker Europa under ett, med den samme toppen på slutten av 1990-tallet.

Totalt sett ligger Norden ganske lavt når det gjelder bruk av cannabis, sammenlignet med resten av Europa, og Norge ligger lavest.

– Blant 15- og 16-åringer i Norge har seks prosent forsøkt cannabis, mens tallene er på syv og åtte prosent for henholdsvis Sverige og Finland. Danmark er unntaket, der hadde om lag 25 prosent forsøkt cannabis, fortalte Skretting.

Til sammenligning har 45 prosent av jevnaldrende tsjekkiske ungdommer tatt seg en blås minst én gang, og 36 prosent av de spanske ungdommene.

Et problem at færre svarer

Skretting påpekte imidlertid at man ikke umiddelbart skal godta disse tallene som sannhet. Rusforskningen spesielt, og samfunnsforskningen generelt, har nemlig et gryende problem:

Astrid Skretting håper å få oppdatert tallene også for de siste par årene gjennom et nytt samarbeid med SSB. (Foto: Hanne Jakobsen)
Astrid Skretting håper å få oppdatert tallene også for de siste par årene gjennom et nytt samarbeid med SSB. (Foto: Hanne Jakobsen)

– Postundersøkelsene blant ungdom mellom 15 og 30 år vært en hjørnestein i norsk overvåkning av rusmidler, men det de siste årene vi gjennomførte dem gikk svarprosenten voldsomt ned, forklarte hun.

Fra å ha en svarprosent på rundt 70 prosent da postundersøkelsene begynte, sank den jevnt og endte ned mot 30 prosent i 2008. Og hvis bare 30 prosent svarer på om de har prøvd hasj eller ikke, hvem vet da hva de resterende 70 prosentene har drevet på med?

Skretting tror befolkningen generelt er lei av stadige spørreundersøkelser om et utall tema, fra rusbruk til poltiiske preferanser og hvilken tannkremsmak man foretrekker.

– Da svarprosenten nærmet seg 30 prosent i 2008 kunne vi ikke lenger forsvare å gjennomføre undersøkelsen, så det året ble det siste, forklarte hun.

– Det er en kjempeutfordring for samfunnsforskningen om folk ikke lenger orker å svare på spørsmål.

SIRUS har nå satt i gang et samarbeid med Statistisk sentralbyrå, og skal samarbeide om årlige spørreundersøkelser for å kunne fortsette å følge utviklingen også i årene fremover. Skretting håper SSBs troverdighet og status i befolkningen vil gjøre at flere svarer når den første av disse nye undersøkelsen sendes ut i disse dager.

Vet ikke hvorfor

Skretting mener likevel den rapporterte nedgangen holder vann, selv om tallene er basert på færre svar.

– Det er etter hvert ganske mange undersøkelser, nasjonale så vel som internasjonale, som peker i samme retning. Det gjør at vi velger å tro at det er noe hold i disse dataene, forklarte hun.

Det er omtrent like vanlig å ha forsøkt cannabis i dag som det var på starten av 1990-tallet, fortalte Skretting. Hun har ingen god forklaring på hvorfor det har skjedd en nedgang de siste årene:

– Det er jo det som er tusenkronersspørsmålet, og vi har ikke noen data som er egnet til å belyse det spørsmålet, , sa hun til forskning.no etter foredraget.

– Men vi ser jo den samme trenden for nesten alle rusmidler, også for alkohol – det er ikke slik at forbruket av noen av disse stoffene bare vokser inn i himmelen. Så kanskje er ikke ungdommen nødvendigvis så ille som alle skal ha det til.

Les mer:

T. F. Vedøy og A. Skretting: Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008 SIRUS-Rapport 5/2009