Forskere fra Brigham Young University (BUY) står bak studien, som er publisert i Journal of Studies on Alcohol and Drugs.

Forskerne har undersøkt hvordan foreldrenes oppdragelsesstil henger sammen med de unges alkoholbruk. De har spurt over 4000 unge i alderen 12-19 år om alkoholvaner, og hva slags forhold de har til foreldrene.

- Mens foreldre har små muligheter til å påvirke om ungdom prøver ut alkohol, så kan de ha en vesentlig innflytelse på mer farlige former for alkoholbruk, sier sosiologiprofessor Stephen Bahr ved BYU, i et presseskriv.

Studien viste at ungdom med foreldre som er både omsorgsfulle og grensesettende har lavere sannsynlighet for å drikke mye og ofte. “Mye” er her satt til fem enheter eller mer.

Forskerne har sammenlignet med tre andre oppdragelsesstiler; foreldre som var autoritære, ettergivende eller mindre involverte.

Er det så enkelt?

Resultatene fra den amerikanske undersøkelsen støtter opp om tidligere studier, som har påvist foreldreinnflytelse på ungdoms alkoholvaner.

Men; de unges rusmiddelbruk er ikke nødvendigvis et resultat av foreldrenes oppdragelsesstil. Hvordan foreldre forholder seg til tenåringsbarn kan også være preget av barnas problematiske oppførsel, påpeker forsker Hilde Pape ved SIRUS til forskning.no

Hun har ungdom og rusbruk som et hovedfelt i sin forskning. Pape mener betydningen foreldres oppdragerstil har for unges alkoholkonsum, ofte tillegges for stor vekt - og at det er en tendens til at forskere overforenkler på dette feltet: 

- Det er noen svakheter ved studien, som jeg mener er ganske alvorlige. Vi vet for eksempel ikke noe om årsaksretningen. Jeg synes derfor det blir for lettvint å trekke klare konklusjoner.

- Forholdet mellom barn og foreldre handler om et komplisert samspill. Forskere framstår som ureflekterte hvis de tror det bare er foreldre som påvirker barna, og ikke motsatt. Alle foreldre kan få vriene barn.

- Det er ikke bare foreldre som former barna i sitt bilde, det er også motsatt, sier Pape.

Reaksjon på problematferd

Det finnes flere studier som belyser gjensidigheten i relasjonen mellom ungdom og foreldre. I 2003 undersøkte for eksempel forskerne Håkan Stattin og Margaret Kerr sammenhenger mellom blant annet narkobruk og foreldres støtte.

De fant at mangel på sistnevnte snarere kunne anses som en reaksjon på de unges problematferd, enn som en årsak til den.

Samme år viste en annen studie av Eric Stice og Manuel Barrea at oppdragelsen har noe å si for rusmiddelbruk, men også at oppdragelsen vil preges av denne bruken.

Les mer om dette i denne presentasjonen fra Papes forskerkollega Elisabet E. Storvoll i SIRUS.

Hva er det som påvirker?

- Man kan tenke seg at unge som begynner å drikke mye og tidlig, kan få foreldrene til å føle at de ikke strekker til, og at dette kan påvirke stilen på oppdragelsen.

- Jeg sier ikke at foreldrenes oppdragelse er uviktig for unges forhold til rusmidler, men det er mange faktorer som bidrar til konsumet, sier Pape, som nå har Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress som hovedarbeidssted.

- En faktor er personlighetstrekk, som langt på vei har å gjøre med biologisk arv. Det er forskjell på hvor risikovillige unge er. Så har du samspillet med det sosiale miljøet, der foreldre er viktige, og vi har de nære omgivelsene, som venner, sier Pape.

I tillegg kommer kulturen rundt, med sine normer for alkoholforbruk.

- Her er forskjellene store mellom land i Europa; mens fylla stadig står sterkt i Skandinavia, drikker ungdom i Sør-Europa seg forholdsvis sjelden beruset, sier Pape.

Bagatellisering? 

- Noen vil kanskje lese dette som at du bagatelliserer foreldres rolle, og ansvaret de har for barna?

- Nei, jeg bagatelliserer ikke dette ansvaret. Det jeg sier er at ikke alt kan lastes over på foreldrene, det er snakk om gjensidige relasjoner. Når man for eksempel leser om fester som har kommet ut av kontroll, spør folk seg ”hvor var foreldrene?”

- Samtidig er foreldre nødt til å gi slipp på barna sine ettersom de er i ferd med å forlate barndommens rike, de kan ikke fotfølges hele veien inn i voksen alder. Det er en balansegang mellom å slippe og holde igjen, som vil være individuelt betinget, sier Pape.

Hun advarer mot å forenkle når det kommer til foreldres grensesetting.

- Det er en hårfin balansegang. Dersom foreldres grensesetting i stor grad handler om overvåking og streng kontroll, vil ungdommene slutte å dele sine opplevelser og erfaringer med dem. I ulike kampanjer rettet mot foreldre, har man ikke hatt et godt nok blikk på denne motsetningen til åpenhet, sier Pape.

- Grensesetting uten kjærlighet og omsorg har lite for seg for tenåringer. Hvordan tenåringsfasen forløper, vil handle mye om hvor mye foreldrehar investert i relasjonen til barna sine over lang tid, mener Pape.

Venner og alkoholforbruk

Forskerne bak den nye studien skriver også at dataene deres antyder at ungdom påvirkes mindre av drikkepress fra jevnaldrende - når foreldrene setter klare grenser og er til stede i de unges liv.

- Ungdomstiden er en overgangsperiode, og for foreldre kan det noen ganger være vanskelig å navigere i dette terrenget. Selv om venner er svært viktige, så stemmer det ikke at foreldrene står helt uten påvirknigsmuligheter, sier Stephen Bahr ved BYU i et presseskriv.

Pape mener de amerikanske forskerne her bedriver mer synsing enn å forankre slike synspunkter i resultatene sine.

- Jeg finner ikke at noe i studien gir grunn til å skrive dette, så det må betraktes mer som spekulasjoner. Tidligere studier har vist at det ikke er tilfeldig hvilke venner man velger; det gjøres ut fra kriterier som felles interesser, holdninger og livsstil.

- Når man har venner som drikker mye, er det grunn til å tenke at det er et selektivt vennevalg. Har man venner som drikker lite, er det sannsynlig at man selv også er måteholden, sier Pape.

 Referanse:

Stehpen J. Bahr og John P. Hoffmann: Parenting Style, Religiosity, Peers, and Adolescent Heavy Drinking. Journal of Studies on Alcohol and Drugs, 71, 539-543, 2010. Sammendrag her.