Forskere vil finne ut av hva som får ned risikabel drikking blant norske arbeidstakere. (Illustrasjonsfoto: g-stockstudio / Shutterstock / NTB scanpix)
Disse arbeidstakerne drikker mest
Forskere har spurt over 3500 arbeidstakere i Norge om alkoholvaner og -plager. – De som drikker for mye, får lite oppmerksomhet og hjelp, sier lederen for forskningsprosjektet.
Å drikke for mye alkohol kan gå hardt utover helsa. I tillegg går det utover produktiviteten på jobb.
En norsk undersøkelse fra 2017 tyder på at 25 prosent er fyllesyke eller mindre effektive på jobb fordi de har drukket alkohol dagen før.
Nå viser en studie som forskere har gjort blant over 3 500 arbeidstakere på norske arbeidsplasser at mange drikker risikabelt mye, ifølge Dagens medisin.
Verst var det blant de barnløse mennene, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet BMC Public Health.
33,5 prosent av disse drakk så mye, ofte og med såpass store skadevirkninger at det regnes som risikabelt for helsa.
11 prosent risikodrikkere
Deltakerne i studien jobbet i 14 ulike selskaper i ulike sektorer og bransjer.
Studien er basert på et spørreskjema som er utviklet av Verdens Helseorganisasjon (WHO), og deltakerne fikk en score ut ifra hva de hadde svart.
Hvis de fikk score over et bestemt nivå, ble drikkingen deres definert som risikabel.
Av alle de 3571 deltakerne, både kvinner og menn, havnet 11 prosent i denne kategorien.
Tidligere forskning har vist at mellom 10 og 30 prosent av arbeidstakere i Europa drikker risikofylt, hvis vi bruker WHO sine grenseverdier.
Risikofaktorer: mann, singel, barnløs
For enkelte grupper blant arbeidstakerne i den nye studien var det altså mer risikabelt alkoholforbruk, som blant de barnløse mennene.
I tillegg drakk 31,4 prosent av mennene som bodde alene og 26,5 prosent av alle mennene under 39 år, risikabelt mye.
94,6 prosent av de i studien som havnet i risikokategorien, hadde bare en lav risiko basert på WHOs definisjoner.
– Dette er en god nyhet. De aller fleste er langt unna å være alkoholmisbrukere, og dette tyder på at bevisstgjøring rundt alkoholvaner kan være et godt nok tiltak. Dette kan for eksempel bedriftshelsetjenesten gjøre, og bedriftene selv kan også jobbe med alkoholkultur, sier Thørrisen til Dagens medisin.
– Får lite oppmerksomhet og hjelp
Professor Randi Wågø Aas ved fakultet for helsevitenskap OsloMet leder det landsdekkende forskningsprosjektet WIRUS (Workplace Interventions preventing Risky Use of alcohol and Sick leave), som nå omfatter 25 bedrifter og rundt 6000 ansatte. Hun er også en av forskerne bak den nye studien.
– Alkoholbruk forårsaker 5,9 prosent av dødsfallene i verden og danner årsak til mer enn 200 ulike sykdommer og skader, som hjerte- og karsykdommer. En rekke av symptomer vi går med til helsetjenesten kan være knyttet til risikohøyt alkoholkonsum. Forebygging har klart færrest bivirkninger.
De som drikker for mye, får i dag lite oppmerksomhet og hjelp, mener Aas. Det er fortsatt uklart hvem som er beste instans til å gi støtte til denne gruppen – om det er fastlegen eller andre i primærhelsetjenesten, sykehus eller arbeidsplassen med arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten i spissen, skriver hun i en e-post til forskning.no.
– I WIRUS prøver vi ut tiltak på arbeidsplassen. Vi er opptatt av å ikke sykeliggjøre dette folkehelseproblemet, og at arbeidsplassen bør utforskes mer som tiltaksarena. Vi er også opptatt av positive aspekter ved alkoholbruk – noe som ofte også erfares på arbeidsplassen.
– Samtidig har studier vist at over 40 prosent av endagsfraværet kan ha med alkoholkonsum å gjøre. Det er også vist at sykefravær av lengre varighet har sammenheng med alkoholbruk. Derved blir arbeidsgiver en naturlig aktør også i arbeidet med dette folkehelseproblemet. Det er altså ikke bare fysisk aktivitet, trivsel, ergonomi, røyk og kosthold arbeidsgiver bør ha fokus på i sitt HMS-arbeid.
Vet ikke hva som virker best
Kanskje kan såkalte e-helseintervensjoner være fremtiden, der man får hjelp via for eksempel mobiltelefonen eller på nett.
Vi bør jobbe hardt fremover for å designe dem slik at de treffer målgruppen godt, mener Aas.
– Per i dag finnes e-helseprogrammet Balance rettet mot alkoholbruk, som vi tester vi ut i WIRUS-prosjektet.
Forskerne tester også ut om motiverende intervju som bedriftshelsepersonell gjør med de ansatte. Slike samtaler har nemlig tydet på å virke for å få til livsstilsendringer generelt. Det finnes altså en del kunnskap om hva som får mennesker til å endre atferd, som forskerne vil bygge på når de tester ut tiltak overfor folk som drikker for mye.
– Om en skal drikke mindre, trene mer eller spise sunnere for å unngå for eksempel høyt blodtrykk, så har livsstilsendringene mye til felles, sier Aas til forskning.no.
Referanse:
M. M. Thørrisen mfl: The associations between employees’ risky drinking and sociodemographics, and implications for intervention needs. BMC Public Health, 14. juni 2018.
