En gruppe irske forskere brygget øl etter gamlemåten.
De fant en oppskrift fra 1574 på Dublin slott og satte så i gang med å lage ett hundre liter øl.
Det ble en omstendelig prosess, for forskerne ville gjøre alt slik det ble gjort for 450 år siden, forklarer de på prosjektets nettside FoodCult.
I Skottland fant de tradisjonelt bygg som var spiret og tørket, det som kalles malt. De fikk tak i maltet havre sør i England og gjær i vest. Humle var et problem, for den kom fra Flandern i Belgia, ifølge oppskriften. Der dyrker de ikke lenger den tradisjonelle humlen. Så fant forskerne ut at det vokste fem humleplanter av gammel sort hos en humledyrker i England. Det tok tre år å få fram nok humle til ølprosjektet.
Så sto bare vannet igjen. Det skulle også ligne på det som rant i Dublin på 1500-tallet. Valget falt på en elv i Sør-England, som har rent uforstyrret siden middelalderen.
Men det var ikke bare å gå i gang.
Lett og gyllent
Forskerne måtte også lage et bryggeri lik det de hadde på Dublin Castle i gamle dager.
Da gjaldt det å finne håndverkere som kunne lage kjeler, tønner, sleiver og øser slik man gjorde før i tiden. Forskerne fant dem i Portugal, England og Irland.
Så til slutt ble ølet ferdig.
Ølet var gyllent, men litt grumsete. Det skyldes havren og at ølet var minimalt filtrert, tror forskerne.
Det smakte lett og mildt, som en moderne bitter ale. Havren ga fylde, mens bygget ga sødme og kompleksitet til ølet.
Ølbryggingen er en del av et større historieprosjekt om kosthold og matkultur i Irland. Underveis lærte forskerne mye, skriver de på nettstedet Conversation.
Alt utstyr er lagd på gamlemåten. Tønnene er laget av en av de siste tønnemakerne i England.(Foto: Susan Flavin)
Myte 1: Øl på grunn av skittent vann
En myte som verserer er at all øldrikkingen i gamle dager kom av at vannet var forurenset.
Det stemmer ikke, ifølge de irske forskerne. De som brygget øl, måtte ha tilgang på friskt og rent vann. Ellers ble ikke ølet godt.
Ifølge datidens medisin ble riktignok øl sett på som sunnere enn vann. Det var ikke fordi folk forsto smitte og forurensning, men fordi de mente varme drikker, som øl, var bra for deg. Kalde drikker, som vann, var ikke så sunt.
Folk i Norge drakk vann, men det kunne være skittent av flere grunner, ifølge historiker Ragnhild Hutchison.
Annonse
– I byen gikk vannledningene ikke så alt for langt under gatene, der avfallet lå og råtnet. På bygda gikk folk ofte på do i bekken.
Til hverdags drakk folk myse, ifølge Hutchison. Det er melk blandet med vann og som har stått litt, sånn at det blir syrnet.
Ragnhild Hutchison er historiker og daglig leder av Tidvis, en Oslo-bedrift som formidler historieforskning.(Foto: Tidvis)
Myte 2: Drakk svakt øl
Mange har også trodd at ølet på 1500-tallet var svakt. Ølet som vanlige folk drakk, skal liksom ha vært på to prosent alkoholinnhold.
Men det finnes ikke gode kilder for dette, mener forskerne.
– Arbeiderne ville ikke ha dette lettølet. Også legene mente at det svake ølet var dårlig for helsen, skriver forskerne.
– Tidligere historikere er ganske tydelige på at
ølet ikke hadde så høy alkoholprosent. Men her kan det
ha skjedd misforståelser. Jeg tror de kan ha sammenlignet med brennevin,
som kom til Norge på 1500-tallet, forteller Hutchison.
Eksperimentet til de irske forskerne viser at vanlig øl lå på rundt fem prosent. Det tilsvarer pilsen vi drikker i dag.
Folk ble derfor temmelig beruset i løpet av arbeidsdagen.
For øl var nemlig en del av lønna.
Litervis med øl hver dag
Staben på Dublin slott fikk opptil ti drøye halvlitere øl i løpet av en arbeidsdag. Drev de med hardt arbeid, fikk de mer.
Annonse
Slik var det også i den dansk-norske marinen på 1500-tallet. Menige hadde rett på fire liter øl om dagen, ifølge boka Alkohol i Norge.
I Danmark hadde også de innsatte på tukthusene og eldre skoleelever rett på fire liter øl, mens barn på barnehjem bare fikk to liter om dagen. Flere yrkesgrupper fikk øl av arbeidsgiverne sine.
Ølet fløt ikke så fritt i det norske arbeidslivet på den tida.
– Det var få i Norge som fikk lønn slik vi får i dag. Tjenestefolk fikk for eksempel betalt i kost og losji, med litt penger på toppen. De som jobbet i bergverkene, hentet mat og øl i provianthuset på verket og gjorde opp når lønna kom. Også skatter og avgifter ble betalt med mat og øl, forteller Hutchison.
I Irland og Danmark var øl hverdagsdrikk. Det ble drukket til frokost, på arbeid og til og mellom måltidene.
Det ferdige ølet fra Dublin slott. Det smakte godt, men var litt grumsete.(Foto: Marc Meltonville)
Slik var det ikke i Norge.
Fyll til fest
I fattigere Norge måtte folk på 1500-tallet bruke kornet til brød og grøt. De hadde ikke nok til hyppig ølbrygging.
Derfor ble ølet en festdrikk. Til gjengjeld drakk de mye og sterkt øl i bryllup, begravelser, fest og til jul.
I 1586 ble det vedtatt ved lov at bryllup ikke kunne starte senere enn klokka 11. For ellers ville gjestene være for fulle i kirken.
I 1607 ble det forbudt å strekke begravelser over flere dager. Det ble for mye fyll, og de som skulle bære kisten, mistet den. Det hjalp heller ikke at mange prester drakk ofte og mye.
