Overraskende friske

Hjemmeboende eldre i Agderfylkene har forbausende god psykisk helse. Men eldres vurdering av egen helse blir ofte glemt.

Publisert

Elin Thygesen har forsket på 242 hjemmeboende pasienter i alderen 75-98 år som får hjemmesykepleie.

– Når en tar med i betrakting at de intervjuede er eldre som er avhengige av hjelp, ser det ut til at de har forbausende god helse, sier Thygesen, som er universitetslektor og stipendiat ved Universitetet i Agder (UiA).

I Thygesens gruppe er det bare cirka 10 prosent som oppgir å ha psykiske plager. Tall fra andre studier er sprikende, men dette tallet er svært lavt dersom man sammenlikner med normalbefolkningen, og Thygesen er gledelig overrasket over funnene.

I Thygesens arbeid betyr ikke psykiske plager det samme som psykisk sykdom. Psykiske plager er for eksempel nedstemthet som ikke er depresjon og engstelighet som ikke er angst.

Eldres vurdering et godt mål

Thygesen har ikke funnet noen sterk og klar indikasjon på at fysiske plager gir psykiske plager.

– Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke er noen sammenheng mellom fysikk og psyke, men det betyr kanskje at de eldre forventer mindre og avfinner seg med flere plager på grunn av høy alder, sier hun.

Det er kjent at redusert funksjonsnivå og begynnende demens, forutsier innleggelse på sykehjem, og dette bekrefter Thygesens arbeid.

Men i tillegg viser hennes undersøkelser at eldres subjektive vurdering av egen helse, og kvaliteten på deres sosiale relasjoner har avgjørende betydning for innleggelse eller ikke.

– Eldres oppfattelse av om egen helse er god eller dårlig, er ofte et svært godt mål og en god indikasjon på hvordan den eldre har det.

– Eldres opplevelse og vurdering av egen helse er ofte en bedre indikator enn en diagnose. Eldres egenvurdering blir ofte glemt når sykdom registreres og diagnostiseres, sier Thygesen.

Forskjell på kvinner og menn

En positiv holdning til egen helse bidrar med andre ord til at de eldre kan fortsette å bo hjemme. Men det er forskjell på kvinner og menn.

«Hvordan er helsa di nå?» er et spørsmål som tolkes ulikt av de to kjønnene.

– Selv om kvinner har flere psykiske plager enn menn, er det de fysiske helseplagene som har betydning for opplevelsen av god eller dårlig helse hos kvinner, sier Thygesen.

– Hos menn er det den psykiske helsen eller opplevelsen av sammenheng som betyr noe. En kan si at hos menn blir fysiske plager omdannet til psykisk stress. Menns egenvurdering av helsen er mer knyttet til helserelaterte forhold alene.

– Kvinnene trekker inn andre forhold når de vurderer helsetilstanden og sitt psykiske velvære, for eksempel hvordan barn og barnebarn har det, sier Thygesen.

Lytt til de eldre!

En av konklusjonene i Thygesens arbeid høres muligens banal ut, men det banale er nok naboen til det basale: Lytt til de eldre.

– Helsepersonell må lytte mer på de eldres egen vurdering, og det er ikke bare mitt arbeid som bekrefter at kartlegging av eldres egen helsevurdering er viktig, sier Thygesen.

Det er ingenting i Thygesens arbeid som viser at hyppige besøk hos de eldre er avgjørende for det å klare seg lengst mulig i eget hjem.

– Det er viktig for den eldre å ha et nettverk, men det viktigste er at vedkommende føler seg betydningsfull og har en positiv innstilling til egen helse, sier Thygesen.

Hun er i innspurten på sin doktorgrad. Artikkelen om arbeidet er nå godkjent for publikasjon i tidsskriftet Aging & Mental Health.