Hjemmesykepleien er Norges største primærhelsetjeneste og antall pasienter øker.

Måten hjemmesykepleien er organisert på kan gjøre kvaliteten og pasientsikkerheten bedre – eller verre. Det vet Christophe Eward Kattouw, som selv er utdannet sykepleier og har jobbet i hjemmesykepleien siden 2003.

I sin masteroppgave ved Universitetet i Stavanger undersøkte han organisering av hjemmesykepleien.

– Det er interessant å se hva kommunene legger vekt på når hjemmesykepleien skal organiseres. Jeg ble overrasket over hvor mange paradoks som kom til syne, sier Kattouw.

To kommuner – to ulike løsninger

Masteroppgaven er basert på en studie av to norske kommuner. I hver av kommunene gjennomførte Kattouw intervju med lokalpolitikere og administrasjonsledelsen, og leste gjennom kommunedokumenter.

De to kommunene Kattouw studerte, hadde valgt ulike måter å organisere hjemmesykepleien på. Kommunene ligger i samme region og har lik politisk styringsmodell, men ulik størrelse og organisering.

Kan måtte forholde seg til 110 ulike ansatte

Selv om kommunens ledelse framhever hvor viktig det er at pasientene har færrest mulig ansatte å forholde seg til, gjør de endringer som kan få stikk motsatt resultat.

I en av kommunene Kattouw studerte, fant han at én pasient i prinsippet kan få besøk av opptil 110 forskjellige ansatte i løpet av ett år. Det kan skje fordi kommunen har slått sammen team til større enheter.

At pasienter må forholde seg til mange ukjente ansatte som kommer tett på den enkeltes private sfære, kan gå ut over både pleiekontinuitet, verdighet, trygghet og pasientsikkerhet.

Hvem bestemmer?

Noe annet som overrasket Kattouw, var hvem som egentlig bestemmer hvordan hjemmesykepleien skal organiseres.

– Vi hører tidvis innbyggere og kommuneansatte som klager på politikernes beslutninger. Men i de kommunene jeg gjennomførte min forskning viste det seg at administrasjonens innstillinger er avgjørende for hvordan tjenesten blir utformet.

– Lokalpolitikerne fortalte at de var helt avhengige av innstillingene og at de ikke var involvert før vedtaket skulle fattes. Noen ganger var de ikke involvert i det hele tatt, ifølge Kattouw.

Organisering ikke basert på forskning

Det viste seg også at verken forskningsbasert kunnskap eller helsefremming ble lagt vekt på når kommunene bestemte organisering av hjemmesykepleien, til tross for regjeringens klare pålegg om nettopp dette.

Mange norske kommuner har innført en modell om å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor. En av kommunene Kattouw studerte, innførte noen av disse prinsippene for å øke kvaliteten og spare penger.

Men det motsatte skjedde. Kvaliteten ble dårligere, og de sparte ikke penger.

Konklusjonen i kommunen var likevel at de skulle satse enda mer på modellen, som av administrasjonen ble omtalt som en «organisatorisk trend».

Vet administrasjonen hva pasientene egentlig har behov for?

Kattouw understreker at studien har flere begrensninger, som at data er samlet inn fra bare to kommuner og at ansatte og pasienter ikke er med i utvalget.

Likevel gir dette et viktig grunnlag for videre forskning, mener både Kattouw og veileder for oppgaven, professor Siri Wiig.

Wiig har forsket på kvalitet og sikkerhet i primærhelsetjenesten i mange år.

– Det er begrenset kunnskap om beslutningstakeres begrunnelse for valg av organiseringsmodell i hjemmesykepleien og hvilke faktorer de vurderer, sier hun.

Kattouws masteroppgave sår tvil om kommunens administrasjon i enkelte tilfeller vet hva pasientene og de ansatte egentlig har behov for.

Avstanden er stor mellom beslutningstakernes nivå og pasientene.

Kattouw mener at en organisering basert på pasienters ønsker, og mindre team, ikke bare kan føre til bedre helse i lokalsamfunnet, men også mer fornøyde pasienter og ansatte, i tillegg til sparte penger.

Vil heller la pasientene bestemme

Kattouw er i dag stipendiat ved UiS. Hans doktorgradsarbeid bygger nettopp på funnene fra masteroppgaven.

– Det virker som en bedre idé at pasientene får «bestemme» hvordan hjemmesykepleien skal organiseres. Enkelt sagt ønsker jeg i mitt doktorgradsprosjekt å finne ut av hvordan kommunens hjemmetjenester hadde vært utformet om de som mottar tjenestene fikk bestemme, sier Kattouw.

Han vil finne ut hva gode tjenester betyr for eldre borgere – hva er viktig for dem? Samtidig vil han spørre de ansatte og ledelsen i hjemmesykepleien hva de mener er viktig for pasientene.

Til slutt vil han sammen med både eldre borgere og ansatte utvikle hjemmebaserte tjenester gjennom bruk av det som kalles tjenestedesign. Tjenestedesign handler om å få organisasjoner eller bedrifter til å sette brukeren i sentrum.

Referanser:

Kattouw, C. E. (2016). Grunnlag og vurdering av kommunal hjemmesykepleieorganisering, hvordan politikere og administrativ ledelse beskriver og vektlegger kvalitet og pasientsikkerhet - en sammenlignende case studie av to norske kommuner (Master thesis). Universitet i Stavanger, Stavanger.

Kattouw, C. E., & Wiig, S. (2018). Organiseringen av hjemmesykepleien kan gå ut over sikkerhet og kvalitet. Sykepleien Forskning, (e-74391). https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2018.74391

Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer

Les også denne saken fra OsloMet – storbyuniversitetet:

– Sykepleiere bør heller prioritere god pleie til én enn litt til alle