Å være ute i naturen gir fysiske, psykiske og følelsesmessige fordeler. Det viser utallige studier.
Men hva om du blir dårlig til beins og ikke så lett tar deg frem blant busk og kratt som før? Ingen grunn til å droppe marka-turen av den grunn, viser ny forskning fra USA og Taiwan.
I Japan har de et eget uttrykk som betyr «skogsbading» - «shinrin-yoku».
Skogsbading betyr ikke å haste bortover en sti med blikket rett frem.
Det betyr å involvere alle sansene: Å se deg rundt, smake på luften, lukte på skogen, ta på barken, høre vannet som strømmer.
Kort sagt: Være til stede i nuet og ta naturen innover deg.
Brer om seg
Skogsbading er populært blant godt voksne både i Japan, Kina og Taiwan, hvor det oppsto. Og nå blir det mer populært i USA også.
Skogsbading er en trygg måte å nyte naturen på. For skogsbading kan du bedrive selv om du ikke kan ta deg raskt frem i ulendt terreng lenger.
Men har det noe for seg, rent helsemessig?
Det har forskere fra Penn State University i Pennsylvania, USA og to universiteter i Taiwan nå testet.
De huket tak i personer som jevnlig bedrev såkalt skogsbading. Og sjekket holdningene og innstillingen deres til livet.
Studien er publisert i Leisure Sciences.
Bedre livskvalitet
Forskerne intervjuet 292 personer som besøkte et naturreservat i Taiwan. Deltakerne måtte være over 65 år og stikke innom parken minst én gang i uken.
De ble spurt om hvor mye sosial støtte de følte de hadde, hvor mye mening de syntes at livet deres hadde og hva de tenkte om fremtiden.
Skogsbaderne følte seg ikke bare nærmere knyttet til skogen.
De som snakket om sine naturopplevelser med andre, følte også en sterkere mening med livet.
Å føle mening med livet er sterkt koblet til bedre fysisk og mental helse og bedre livskvalitet. Det viser tidligere forskning.
Ikke nødvendig å være akrobat
Å sitte i ro i naturen, kan være like bra som å trene og pushe fysiske grenser, viser en tidligere, norsk studie.
Den sterkeste emosjonelle opplevelsen i natur handler om det å føle seg hjemme. Å føle seg hjemme, knyttes til både personlig vekst og livstilfredshet.
Det knyttes til spesielle øyeblikk med fokus på sanseopplevelser, selvrefleksjon når en er alene i naturen og undring. Å legge merke til detaljer ved det vakre i naturen eller situasjoner som fokuserer på positive følelser, forklarte Helga Synnevåg Løvoll i 2020.
Hun er førsteamanuensis i friluftsliv ved Høgskulen i Volda.
Inspirasjon
Dette bør inspirere personalet i pleie- og omsorgssektoren som har med eldre å gjøre, til å gi et slikt tilbud til eldre, mener forskerne.
De som planlegger parker og friluftsområder, bør også prioritere tilgjengelighet.
Det bør legges til rette for dem som ikke kan komme seg ut i naturen via offentlig kommunikasjon.
– Steder med stier som er lette å gå på og lett tilgjengelige parkeringsplasser, er nyttig, sier John Dattilo, en av forskerne bak studien.
Han er professor i rekreasjon, park og turistledelse ved Penn State University.
Det sosiale er også viktig
En følelse av at livet er meningsfylt, er også koblet til lavere dødsangst.
Studien viser altså ikke bare hvor stor verdi det har å komme seg ut i naturen. Forskerne fant også en kobling mellom skogsbading og positive sosiale relasjoner.
– Derfor bør omsorgspersonell sørge for transport og for å møtes over noe varmt å drikke og snakke om sine opplevelser, sier Dattilo.
Mening med livet
– Skogsbading kan bety mye, ved at det gir folk en større følelse av mening, sier Liang-Chih Chang. Han er professor i livsvitenskap ved National Open University i New Taipei City i Taiwan.
Skogsbading ser ut til å koble mennesker både til øyeblikket og til verden, mener Chang.
Ved å dele slike erfaringer med andre, kan de både komme i bedre form og få bedre kognitiv helse. Forskergruppen har tidligere forsket på karaoke og «square»-dansing, som er vanlige aktiviteter i Asia.
Ikke nødvendigvis årsak – virkning
Chang innrømmer at dette er sammenhenger, og ikke nødvendigvis en årsakssammenheng. Det vil si at forskerne ikke vet hva som kom først.
Det kan altså være at de som var ofte i parken, følte mer mening i livet i utgangspunktet.
– Men uansett er de potensielle konsekvensene av å komme seg ut, spennende og verdt å være klar over, sier han.
Dersom det blir lagt til rette for at eldre kan komme ut i naturen, vil det gi store helseeffekter, mener Chang.
– Det kan gjøre livet rikere og mer meningsfylt.
Referanse:
L.C. Chang mf: Relationships of Social Support and Activity Attachment with Purpose in Life among Older Forest Bathers: A Mediated Model. Sammendrag. Leisure Sciences. 1. Februar 2023.
Helga Synnevåg Løvoll: Experiential Learning in the Outdoors: The Norwegian Tradition. I boka Experiential Learning and Outdoor Recreation redigert av Jim Parry & Pete Allison på Routledge, 2020. Sammendrag av bok.
Helga Synnevåg Løvoll mfl.: Feeling at Home in the Wilderness: Environmental Conditions, Well-Being & Aesthetic Experience. Frontiers in Psychology, 2020.
