NINA-forsker Vegard Gundersen er definitivt i den siste kategorien. Han har besøkt de fleste nasjonalparkene i Norge, og er ekspert på folk som går på tur.
I denne episoden av podcasten Naturligvis snakker han om hvorfor vi mennesker trenger å oppleve villmark og hvordan vi bruker nasjonalparkene på en ny måte.
– Nesten alle i Norge driver med friluftsliv. Men vi opplever natur veldig ulikt, sier Gundersen.
Noen kan få en villmarksfølelse bare ved å gå over veien og ut i skogen for første gang, mens andre må reise og gå langt for å få samme følelse.
Villmarksopplevelsen er mangfoldig og bygger på følelsen av å være alene, i vill natur og å klare å mestre det som måtte komme.
NINA-forsker Vegard Gundersen har vært i nesten alle norske nasjonalparker. Her sammen med en tiur.(Foto: Privat)
Trenger å føle mestring i naturen
Det vi alle har til felles er et behov for å mestre naturen.
– Alt er så tilrettelagt i samfunnet i dag, så det å kunne mestre ting i naturen er en stor drivkraft for mange. Da vi ble stengt inne under pandemien, så vi at folk fikk et stort behov for å gå ut i naturen, sier han.
Folk kjøpte sportsutstyr i alle kategorier, fra fjellsko til hengekøyer og oppblåsbare båter. Mengder av folk tråkket stiene langs strendene i Lofoten og opp Reinebringen. Hvert år øker mengden turister som ønsker å oppleve idyllisk og spektakulær norsk natur, og nasjonalparkene er blitt en ny attraksjon.
Blir nasjonalparkene amerikanisert?
Da de første nasjonalparkene åpnet i Norge, var det for å beskytte sårbar natur og truede arter. I dag er de overskriften på plakaten for opplevelser i Norge.
– Turistene får seg nok et lite sjokk når de kommer hit, for nasjonalparker i utlandet er ganske forskjellige fra Norge, sier Gundersen.
I USA, for eksempel, er nasjonalparker laget for at folk skal få se noe unikt eller spektakulært. Skal du oppleve Grand Canyon eller geysiren Old Faithful i Yellowstone, kan du kjøre helt fram på asfalterte veier og kanskje kjøpe deg en burger før du setter kursen hjem.
Flere steder i Europe bor det masse folk innenfor nasjonalparkens grenser.
I Norge defineres nasjonalpark som et villmarksområde med fravær av infrastruktur.
De er større villmarkspregede områder, med særegne eller representative økosystemer eller landskap uten større, tekniske naturinngrep. De er kanskje ikke steder som egner seg for horder av turister som tråkker i vei med fulladede mobilkameraer, klare for et ikonisk blinkskudd.
De fleste følger stien
Da er det betryggende å vite at de aller fleste turgåere er i kategorien som følger stien.
Annonse
– Hvis vi skal forenkle veldig, så kan turgåere deles inn i to ytterpunkter: De som følger stien og de mer rabiate som søker seg til mer villmarkspregede områder for å klare seg selv, sier Gundersen.
– Men det er helt utrolig hvor raskt folk finner fram til nye steder, og det er vanskelig å vite hva som blir den neste Trolltunga, sier han.
Derfor er det lurt å ha en plan for hvordan vi skal håndtere folk i naturen.
– Nå er de fleste nasjonalparkene i Norge godt etablert, så nå gjelder det å finne gode metoder for å forvalte dem godt framover, sier Gundersen.
Heldigvis er det den største gruppen av turgåere også de som er enklest å påvirke.
– De aller fleste er knyttet til infrastrukturen som er tilgjengelig når vi skal ut på tur: Parkeringsplasser, merkede stier, turløyper, utkikkspunkt og så videre, sier han.
Her kan du høre podkasten:
Hør mer i podkasten Naturligvis. Den kan lastes ned i Spotify, iTunes og alle steder hvor du finner podkaster.
