(Foto: Pressmaster / Shutterstock / NTB scanpix)
(Foto: Pressmaster / Shutterstock / NTB scanpix)

Vil løse delirium-gåten. Hvorfor blir eldre akutt forvirret?

Forsker Maria Krogset prøver å finne svar.

Published

Noen pasienter blir forvirret når de blir akutt syke eller skadet. Tilstanden kalles delirium.

– Pasientene får plutselige hukommelsesvansker. De kan få hallusinasjoner, bli urolige eller døsige, forteller Maria Krogseth, som forsker på denne tilstanden.

Alle kan få delirium, men sannsynligheten øker med alderen, skrøpelighet og hjernens sårbarhet. Tilstanden rammer eldre hoftebruddpasienter spesielt hardt, ifølge Krogseths forskning fra 2014.

– Studien min viste at nesten halvparten av alle eldre hoftebruddpasienter utvikler delirium. Det er et enormt tall, påpeker Krogseth. Hun er forsker ved Oslo universitetssykehus og er med i Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk ved Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold

– Tenk på den lidelsen de utsettes for: Ikke bare er selve hoftebruddet smertefullt, og pasienten må legges inn og opereres. I tillegg så går mange av disse pasientene også gjennom delirium. De blir ikke bare redde, men urolige og forvirrede. Noen blir til og med så voldsomme at de må bære skammen over det med seg etterpå, sier forskeren.

Blir varslet når eldre blir lagt inn på sykehus

Krogseth følger nå hjemmeboende personer i Sandefjord som får oppfølging av hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien varsler henne når en av dem blir lagt inn på sykehus og det er mistanke om delirium.

På den måten kan forskeren kartlegge pasienter både før og når de får symptomene på delirium. På denne måten håper hun å skaffe ny kunnskap om hvordan denne forvirringen arter seg og hvordan det går med pasientene.

Håpet er å komme nærmere en løsning på delirium-gåten: Nemlig hvorfor denne tilstanden oppstår.

– Resultatene er ikke publisert ennå, men du kan få høre mer om dette på Demensdagene 2018 i desember, forteller Krogseth.

Maria Krogseth begynte å interessere seg for tilstanden som kalles delirium allerede som 18-åring da hun jobbet på pleiehjem. Nå vil hun prøve å finne ut hva som skjer når eldre blir rammet av denne forvirringen. (Foto: Martin Lundsvoll)
Maria Krogseth begynte å interessere seg for tilstanden som kalles delirium allerede som 18-åring da hun jobbet på pleiehjem. Nå vil hun prøve å finne ut hva som skjer når eldre blir rammet av denne forvirringen. (Foto: Martin Lundsvoll)

Demens og akutt forvirring henger sammen

Krogseth forteller om situasjoner der pasienter med delirium har trodd at de har ligget på et stillas høyt over bakken med overhengende fare for å falle ut. Andre har blitt så paranoide at de har bitt helsepersonellet i redsel for å bli myrdet.

Delirium og demens henger sammen. Pasienter med demens er de mest utsatte for å utvikle delirium ved akutte hendelser.

Og sammenhengen går begge veier. De som får delirium blir nemlig også oftere rammet av hukommelsestap og annen kognitiv svikt.

– Pasienter med delirium har økt risiko for å utvikle demens og miste evnen til å klare seg selv, sier Krogseth.

Forvirringen er et symptom på underliggende sykdom

Delirium er et symptom på at noe annet er galt, ifølge Krogseth. Det er den underliggende årsaken som må behandles for å få minsket forvirringen.

– Delirium er ett symptom på den akutte underliggende tilstanden, som for eksempel en infeksjon, et brudd, dehydrering, smerter eller ufullstendig tømming av urinblæren, sier hun.

Men hvorfor det skjer er enda ikke forstått av fagfolk.

– Det er egentlig litt av et mysterium. Delirium er noe som skjer i hjernen som en respons på noe utenfor hjernen. Vi vet ikke akkurat hva som skjer, men det kan være at den akutte hendelsen utløser en forsterket stressrespons i hjernen som gir delirium.

Tilstanden kan gå tilbake og forebygges

Om pasienten får behandling for den underliggende årsaken, går symptomene på delirium tilbake.

Delirium kan også forebygges ved å ta hensyn til skrøpeligheten til de eldre, ifølge Krogseth. Demensvennlige omgivelser er avgjørende.

– Det er viktig at omgivelsene er trygge og gode, at det er lagt til rette for god kontakt med pårørende og at pasienten blir stimulert.

– Tydelig og trygg kommunikasjon, tidlig mobilisering, forebygging av komplikasjoner og å tilrettelegge for en normal døgnrytme, er enkle, men effektive tiltak for å forebygge delirium, sier forskeren.

Sovedag kan være stille delirium

Forskeren var for flere år siden pleieassistent ved Mosserød sykehjem i Sandefjord.

Inntrykkene fra tiden på sykehjem har vært avgjørende for Krogseths interesse for eldres helse og for delirium.

– På sykehjemmet står du hele tiden i utfordringene med delirium. Det gjorde også jeg den gangen som 18-årig pleieassistent, men uten å forstå hva det var, sier hun.

– Jeg så, som mange andre, de synlige og mer voldsomme utslagene av delirium; sterk uro, forvirring og agitasjon, men jeg overså nok også mange tilfeller av stille delirium, som trolig er den vanligste formen. Det vi kalte en sovedag hos en beboer på sykehjem kan faktisk være et stille delirium.