Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
Eldre i dag klarer seg i større grad selv, viser ny oppdatering om eldres helse i Folkehelserapporten til FHI.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Hvordan står det til med helsa til eldre i Norge i dag?
Vi blir stadig flere eldre her i landet, og mange fungerer bedre enn tidligere. Men en aldrende befolkning gjør at flere lever med kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne.
Det kommer frem i en stor oppdatering om eldrehelse i Folkehelserapporten til Folkehelseinstituttet.
– Her får du en forskningsbasert og samlet oppsummering av helsa til dagens eldre i Norge lett tilgjengelig på nettet, sier prosjektleder Bjørn Heine Strand i Folkehelseinstituttet. Strand er også forsker hos Aldring og helse.
Mye nytt om eldrehelsa
Han forteller at dette er den tredje oppdateringen siden 2014 om eldrehelsa til nordmenn.
Det har skjedd mye på forskningsfronten om eldre de senere årene, og materialet fra Folkehelserapporten blir blant annet brukt i stortingsmeldinger.
– Generelt er det slik at eldre i dag klarer seg i større grad selv og har bedre iboende kapasitet og bedre fysisk og kognitiv funksjonsevne enn tidligere, sier Strand.
Funksjonsevne omfatter flere ting, slik som evnen til å utføre grunnleggende dagligdagse aktiviteter, som å kle seg, lage mat, bruke det man har lært, å lære, ta egne beslutninger, bevege seg, være sosial og ha muligheten til å bidra i samfunnet.
Engasjert om eldre: Her er Bjørn Heine Strand i passiar med forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse.(Foto: Martin Lundsvoll)
Ikke alle eldre er like
Men han understreker at eldre er ikke en ensartet gruppe, og at det er stor variasjon i helse og skrøpelighet i eldre år.
– Selv om mange eldre er tilfredse med livet, øker forekomsten av depressive symptomer og ensomhet, særlig i høy alder. Og det er spesielt de over 80 år, som har helse- og funksjonsproblemer og dermed et hjelpebehov.
Sykdom og funksjons- og sansetap kan heldigvis ofte holdes under kontroll med god og riktig medisinsk behandling og tilrettelegging slik at mange eldre kan leve aktive liv med god livskvalitet, kommer det fram i rapporten.
Hva påvirker helsa vår?
– Men det er store sosiale ulikheter i helse, funksjonsdyktighet og levealder blant eldre, fremhever Strand.
– Her har vi gjort en omfattende oppdatering i folkehelserapporten. Vi ser at bedre eldrehelse og funksjonsevne henger sammen med hvor lang skolegang du har. Forventet levealder henger sammen med hvor god utdanning og hvor god økonomi du har.
Strand er opptatt av hvilke levevaner som påvirker helsa til eldre ettersom årene går, og som vi kan gjøre noe med.
– Vi har funnet nye tall på livsstil, og hva det handler om når vi blir eldre. Det viser seg for eksempel at eldre har et annet drikkemønster enn dem som er yngre.
Han forteller at vi kort sagt kan vi si at eldre drikker oftere enn de yngre, men at de sjeldnere drikker like mye på en gang.
– For fysisk aktivitet er tallenes tale at eldre er mindre aktive enn yngre. Lite fysisk aktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for å dø tidlig. Å være i god fysisk form gjør at eldre i større grad kan hjelpe seg selv i hverdagen og bo hjemme lenger.
Annonse
Hva kan vi så selv gjøre?
Strand forteller at det er mange ting vi selv kan gjøre for å få en bedre og friskere alderdom. Han understreker at dette ikke er en garanti for en god alderdom.
– Men vi vet at sosial samhandling er positivt for den psykiske helsen og livskvaliteten generelt. Godt kosthold, god matlyst og fysisk aktivitet er også viktig for helsa. Selv små spaserturer er bra, men det er klart at jo mer du er i fysisk aktivitet jo bedre er det. Og så er det sånn at gode levevaner kan påvirke hjernen positivt og bremse utviklingen av demens, og det er jo veldig positivt, sier Strand.
