Pasienter, pårørende og helsepersonell landet over kan skrive under på at Geir Selbæk er en god formidler, pedagog, inspirator og veileder. Dette er også noe av det juryen la vekt på da han vant Demensprisen 2018. (Foto: Aldring og Helse)
Pasienter, pårørende og helsepersonell landet over kan skrive under på at Geir Selbæk er en god formidler, pedagog, inspirator og veileder. Dette er også noe av det juryen la vekt på da han vant Demensprisen 2018. (Foto: Aldring og Helse)

Forskeren som vil lytte til personer med demens

UNDER TELLEKANTEN: Selv om demensforsker Geir Selbæk ønsker å løse demensgåten, er han mer opptatt av personene bak sykdommen.

Publisert

Ifølge kollegaene har psykiater og forsker Geir Selbæk en finger med i det meste av det som skjer på demensfronten i Norge.

I fjor fikk han Demensforskningsprisen, som deles ut hvert år av Nasjonalforeningen for folkehelse. Den fikk han fordi han ikke bare har publisert en mengde forskningsartikler om temaet, men også fordi han er like opptatt av pasientenes ve og vel.

– Jakten på demensgåten må ikke gå på bekostning av det å ta vare på pasienter og pårørende, mener han.

– Å forske for å finne årsaken til demens er avgjørende, og kampropet om å løse demensgåten er besnærende, både for oss forskere, for dem som bevilger penger til forskning og for dem som skriver om forskning i media, sier Selbæk.

Men han synes det er like viktig å ha fokus på hva det er som gjør livet lettere for dem som allerede har demens eller er i ferd med å utvikle demens.

– Denne gruppen har en svakt stemme og mangler kamprop, sier han.

Følger over 10 000 personer

I løpet av sin forskerkarriere har Selbæk blant annet forsøkt å finne ut av hvor mange som har Alzheimers i Norge og hva vi kan gjøre gjennom livet for å unngå å få demens når vi blir gamle.

Nå for tiden bruker han mye tid på all informasjonen som kommer ut av den pågående runden i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Den inkluderer cirka 10 000 personer over 70 år.

Her prøver forskerne å finne ut av hvordan de kan utrede og følge opp demens på best mulig måte til rett tid og hvordan atferd og psykiske symptomer oppstår ved demens. De er også opptatt av hvordan disse symptomene blir behandlet i Norge.

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kaltpubliseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten.

Under tellekanten med Geir Selbæk:

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Jeg ville dratt tilbake til England der jeg tidligere tilbragte et halvt års tid ved King´s College i London. Min erfaring er at engelske universiteter er veldig gode på å ha både dybde og bredde i forskningen. De har sterke miljøer som samarbeider godt til tross for at det er ganske lukkede sosiale systemer.

– Det bunner vel i at det er mange dyktige forskere i et kompetitivt samfunn, som samarbeider faglig til forskningens beste.

Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker grand prix?

– Jeg holder meg oppdatert om Farmen via VG, men har aldri sett på det. Så jeg ville valgt Forsker grand prix, selv om jeg aldri har sett på det, heller.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Jeg må nok si at jeg synes det er morsomst å forske. Jeg vil karakterisere meg som noe introvert, og trives best når jeg har en uke på kontoret. Men på samme tid, så gjør undervisning at forskningen blir meningsfull.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjernes teselskap?

– Til te? Jeg ville invitert tre tenkere, som gjennom sin tenkning har ført til helt grunnleggende endringer i hvordan vi ser på verden: Kopernikus, Galileo Galilei og Stephen Hawking.

– Den kopernikanske vending gjorde at man så solen som midtpunktet i universet, heller enn jorden. Galileo Galilei støttet denne vendingen, og var en av de første som bygget sine beskrivelser av naturen på hypoteser, eksperiment og observasjoner. Den britiske astrofysikeren Stephen Hawking tok dette flere steg videre ved å forbinde den generelle relativitetsteorien med kvantemekanikken.

– Hawking hadde forøvrig hjernesykdommen ALS (amyotrofisk lateralssklerose) som gjorde at han måtte kommunisere med omverdenen med en språkmaskin.

Her mottar Geir Selbæk Demensprisen 2018 av Hans Majestet Kongen. (Foto: Aldring og Helse)
Her mottar Geir Selbæk Demensprisen 2018 av Hans Majestet Kongen. (Foto: Aldring og Helse)

Faguttrykk du elsker?

– Evidens.

– Det tvinger oss forskere til å strukturere tenkningen, og til å begrunne våre konklusjoner. Vi kan dermed ikke bare kaste ut påstander, og så vente å komme unna med det.

Faguttrykk du hater?

– Evidens.

– I snever forstand kan evidensbasert kunnskap bli en tvangstrøye. Begrepet brukes noen ganger til å devaluere og til dels ekskludere forskning som ikke oppfyller de strenge evidenskravene. Ikke all kunnskap passer inn i evidens-uniformen.

Nobelpris eller verdens beste pappa?

– Verdens beste pappa, og det er på grunn av varigheten av gleden man får som pappa. Nobelprisen ville ha bleknet etter en stund mens minnene fra papparollen aldri blekner.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Jeg er delt ala det jeg sa om evidens. Det kan ha en berettigelse i forhold til å ansvarliggjøre forskningsmiljøet, men samtidig reduseres forskningen til en enkelhet som gjør at man går glipp av viktig kunnskap.

– Det er heller ikke all virksomhet og mennesker som passer inn i tellekantsystemet.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske du hadde vært med på?

– At jorda er rund og ikke er universets midtpunkt er kanskje de største paradigmeskiftene vi har sett. Det ville jeg vært med på. Og så vil jeg gjerne være med på å knekke demenskoden, avslutter forskningssjefen.