Forskere ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge har sett nærmere på hva som rent fysiologisk skjer ved aldersbetinget hørselstap.

- Det er en rekke ting som sammen virker inn. I “det indre øret” eller i “sneglehuset” skjer det en svekkelse ved at hårceller og andre celler forsvinner eller blir ødelagt. Det gjør at mottaket av lyd ikke blir like godt som før, sier Einar Laukli, audiofysiker og professor ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Universitetet i Tromsø

- I tillegg viser forskningen at også nervebanene opp til hjernen samt hørselssenteret kan bli degenerert. Det gjør at det kan bli vanskelig å oppfatte de ulike lydsignalene.

At svekkelse av hørselen også skjer i hjernen har hittil vært mindre påaktet.

Svært vanlig hos eldre

Hørselstap som følge av høy alder er ansett som helt normalt. Etter fylte 60 år er det ikke lenger uvanlig å høre dårlig, og så mange som ni av ti nordmenn over 80 år opplever tap av hørsel. Selv blant de over 70 år har over 60 prosent nedsatt hørsel.

- Det er ingen tvil om at det er et problem som angår mange, sier Einar Laukli.

Bare ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) tilpasses cirka 1 000 høreapparater årlig.

Genene spiller en rolle når det gjelder hvor gammel man er når hørselstapet begynner å merkes. Forskning viser at hørselstap er mer utbredt i noen familier enn andre.

Høreapparat erstatter ikke hørselen

I motsetning til vanlig synssvekkelse som kan rettes tilfredsstillende opp med briller, kan ikke aldersbetinget hørselstap rettes opp 100 prosent.

De fleste kan likevel ha god nytte av å bruke høreapparat. Men selv da kan man aldri regne med å høre like godt som man gjorde i sin ungdom, for høreapparatet fungerer bare delvis tilfredsstillende.

- Et høreapparat fungerer som et lydforsterkningsanlegg, slik at lydstyrken blir høyere. Men det betyr ikke at man oppfatter det som blir sagt. Årsaken er at et ødelagt øre ikke gjengir lyd med like god kvalitet som det normale øret kan. Lyden forvrenges i øret og det kan bli vanskelig å skille lyder fra hverandre. Det gjør at eldre kan høre at noe blir sagt, men de kan ha vanskeligheter med å forstå hva som sies, forteller Laukli.

Går ut over psyken

Å ikke kunne høre normalt kan få store konsekvenser for eldre menneskers sosiale liv. Mange eldre opplever at tapet av hørselen går ut over psyken og at livskvaliteten forringes.

At man ikke skjønner hva familie og venner sier oppleves som frustrerende, og ekstra belastende blir det når mange viser manglende forståelse for hørselsproblemene.

- Mange tror jo at når man har fått høreapparat så er hørselen i orden igjen. Familien kan derfor oppfatte de gamle som aggressive og vanskelige fordi de “hører jo aldri etter”. Eller fordi de hele tiden skrur opp lyden på fjernsynet.

- Jeg har sett en rekke eksempler på frustrasjoner som oppstår på grunn av denne misforståelsen. Derfor er det veldig viktig at omgivelsene viser forståelse og toleranse overfor de som bruker høreapparat, mener Laukli.

Sansetap i eldre år

Professor Einar Laukli skal legge fram forskningsresultatene om aldersbetinget hørselstap på den syvende “Nasjonale konferansen om eldre” i Tromsø 15. - 16. november.

Forskningsresultatene er ikke bare hans egne, men kommer også fra arbeidet til Niels Christian Stenklev som Laukli var veileder for. Stenklev er overlege ved UNN og har i flere år forsket på hørsel hos eldre mennesker over 60 år i Tromsø kommune. Han disputerte tidligere i år med avhandlingen “Hearing in the elderly. A cross sectional study”.

Temaet for den Nasjonale konferansen om eldre er i år sansetap ved normal aldring og konferansen vil blant annet fokusere på hvordan kognitive evner, syn, hørsel og balanse endrer seg gjennom livet. Over 200 personer er påmeldt til konferansen.