Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Generationernes Hus i Aarhus i Danmark: Her skal mennesker i ulike livsfaser og med ulike funksjonsnivåer leve side om side.
Generationernes Hus i Aarhus i Danmark: Her skal mennesker i ulike livsfaser og med ulike funksjonsnivåer leve side om side.

Framtidens eldreboliger blir ikke som du tror

Hva med å gå inn i alderdommen i et bofelleskap med venner, med botanisk hagestue og badstue på taket? Forskerne har sett på mulighetene.

Publisert

I framtida kan studenter bli miljøarbeidere i eldrebokollektivet. En barnehage og et sykehjem kan komme til å dele gymsal. Og uteområdene? De bør selvfølgelig tilpasses både trehjulssykler og rullatorer – og gi rom for ulike aktiviteter.

Det mener i alle fall forskere i SINTEF.

I stortingsmeldingen «Leve hele livet» fra 2018 er målet tydelig formulert:

«Å skape et samfunn for alle aldre er et hovedtema for kommune- og byplanlegging. Planlegging av infrastruktur i kommunene bør legge til rette for integrerte løsninger som fremmer fellesskap mellom generasjonene. Ikke minst gjelder dette utbygging av nye boligområder, der nye seniorboliger og omsorgsboliger bygges.»

Har lett etter flergenerasjonskonsepter

Med bakgrunn i dette har forskere fra SINTEF lett etter flergenerasjonskonsepter de kan lære av. Rapporten Bo hele livet viser nytenkende eksempler fra inn- og utland.

I rapporten presenteres anbefalinger som går på utforming av nye boligkonsepter og tilpasning av eksisterende boligmasse.

– Ikke minst ønsker vi økt bevissthet rundt områdeplanlegging med utgangspunkt i sosial bærekraft og blandede bomiljøer, sier forsker Karin Høyland.

Dette betyr også et større fokus på fellesarenaer i nærområder – både ute og inne. Forskerne har funnet mange eksempler som viser hvordan våre fellesarenaer som skoler, eldresenter og lekeplasser kan brukes mer og av flere.

Parkområdet rundt en gammel institusjon er åpnet opp. Det har blitt et attraktivt grønt byrom, med dyr og ulike aktiviteter for folk i alle aldre (0-100 år).
Parkområdet rundt en gammel institusjon er åpnet opp. Det har blitt et attraktivt grønt byrom, med dyr og ulike aktiviteter for folk i alle aldre (0-100 år).

En felles arena for barn, ungdom og eldre

I rapporten presenteres en rekke ulike eksempler som forskerne håper vil kunne inspirere til nye forsøk og kopiering også i Norge.

Pastor Fangens vei 22 Seniorhus er et bo- og aktivitetshus for eldre, og det første i sitt slag i Oslo kommune. Seniorhuset er et tilbud til innbyggere i Bydel Nordre Aker med både bolig, frisklivstilbud og en sosial møteplass. De har lyktes med å være en møteplass for flere generasjoner.

Hver tirsdag er det for eksempel en gruppe ungdommer som lager og spiser middag sammen med beboerne. Seniorhuset er blant annet praksisplass for sosionom­studenter fra OsloMet og elever fra Nydalen VGS. Elevene på linjen «Se Oslo» på Rønningen folkehøyskole bidrar med individuell opplæring av seniorer i smarttelefon og nettbrett.

Ladesletta omsorgssenter har gode erfaringene med samlokalisering av barnehage og sykehjem. Det bidrar til ulike aktiviteter og rørende møter mellom generasjonene.
Ladesletta omsorgssenter har gode erfaringene med samlokalisering av barnehage og sykehjem. Det bidrar til ulike aktiviteter og rørende møter mellom generasjonene.

Nærmeste nabo til Seniorhuset er en «livsgledebarnehage». Livsgledebarnehagen skaper opplevelser gjennom felles aktiviteter med beboere og besøkende på Seniorhuset. Dette har vært svært vellykket: Barna benytter også ofte fellesområdene på huset, eller er på tur i sansehagen for å hilse på hønene. En spennende og fin aktivitet for både ung og gammel er å sjekke hvor mange egg hønene har lagt.

I tillegg jobbes det med sosialt entreprenørskap gjennom å tilby besøkstjenester. Her er det ungdommer mellom 14 og 20 år som jobber som besøksvenner.

– Unge og gamle skaper unike og verdifulle generasjonsmøter gjennom ulike aktiviteter og samtaler. Slik skapes det et rom for erfaringsutveksling, historiefortelling og læring på tvers av generasjonene, sier seksjonssjef Heidi Karsrud Nordal i Seniorhuset.

Ulike tilbud under samme tak

Forskerne har også studert Ladesletta omsorgssenter i Trondheim. Dette er et konsept med barnehage, sykehjem og omsorgsboliger med fellesarealer og felles aktivitør.

De har også et dagtilbud/arbeidstilbud (BOA) hvor psykisk utviklingshemmede bidrar som driftspersonale i sykehjemsdriften.

– Akkurat dette konseptet, med flere tilbud under samme tak, opplever vi som vellykket. Det skjer veldig mye, og rørende møter oppstår på grunn av samlokaliseringen mellom barnehagen og sykehjemmet, sier enhetsleder Torill Rugelsjøen.

Hun forklarer at samlokalisering er en viktig forutsetning, men like viktig er aktivitetskoordinatoren – som er primus motor for alt som skjer. Det foregår masse fellesaktiviteter i gymmen, som dans, sang og kor.

– Jeg har ikke hørt én negativ tilbakemelding fra de eldre om at det er unger eller utviklingshemmede her. I sommer syklet ungene nede i sansehagen på de asfalterte stiene. Det er flott at arealene kan brukes til flere ting, og det bidrar til aktivitet og spennende møter, sier Rugelsjøen.

Seniorhuset på Tåsen i Oslo er opptatt av å legge til rette for generasjonsmøter.
Seniorhuset på Tåsen i Oslo er opptatt av å legge til rette for generasjonsmøter.

Anbefalinger for neste generasjons eldreboliger:

Forskerne anbefaler et større fokus på bygg- og områdeplanlegging for å realisere ambisjonene i kvalitetsreformen «Leve hele livet». De fysiske omgivelsene er et viktig strategisk virkemiddel:

  • Bidra til å etablere flere nye kombinasjoner av tilbud. Virkemiddel: Støtte til utvikling av flere skalerbare forsøk. Erfaringer etterprøves og gode konsepter som virker markedsføres.
  • Selvinitierte bofellesskap. Virkemiddel: Hjelp til samarbeidsprosesser med beboere, utbyggere, entreprenører og kommune.
  • Utleieboliger for eldre uten tilstrekkelig boligkapital. Virkemiddel: Tilskuddsordning etter modell fra det svenske Boverkets støtte til leie­boliger for eldre (trygghetsboende) i Sverige.
  • Helhetlig oppgradering av eksisterende boligområder. Særlig vekt på etablering av heis i lavblokker, felles utearealer med universell utforming og mulig­hetsstudier for fortetting. Virkemiddel: Økt tilskudd til flere heiser, videreutvikling av støtte til områdeløft og innovasjonskonkurranse for områdeutvikling.
  • Sosialt bærekraftig områdeplanlegging gis økt prioritet. Det er behov for å jobbe endra bedre med samspillet mellom boliger, næringsliv, kulturtilbud og offentlige tjenester. Virkemiddel: Forskningsprogram for utvikling av forbildeområder.

Karin Høyland legger til at det også er viktig å etterprøve løsninger, for å fremme forslag og strategier som virker.

– Vi ser at en del kommuner har blitt flinke til å jobbe med temaer som bolig-, omsorgs- og distriktspolitikk, samt velferdsteknologi og aldersvennlig områdeplanlegging, med mål om å styrke livskraftige sentre. Her finner vi de gode forbildene, men det er få av dem, sier hun.

Sosial bærekraft må på agendaen

SINTEF har også gjennomgått dagens regelverk og mulige økonomiske virkemidler med framtidens eldreboliger i sikte:

– Vi trenger å gå opp noen nye spor. Derfor foreslår vi støtte til pilotering av nye modeller og etterprøving av forsøk, sier forsker Karin Høyland.

– Andre virkemidler kan være markedsføring og støtte til selvinitierte seniorbofelleskaper, støtteordninger for etablering av bofelleskap for eldre uten egen boligkapital og stimuleringer for å installere heis i eldre boligblokker.

På samme måte som innen utvikling av bærekraftige områder med tanke på energi, mener forskeren at det er behov for lignende satsing på sosialt bærekraftige områder. Det betyr: Mer bevisst inkludering av ulike mennesker. Sambruk og flerbruk av fellesfunksjoner.

– Aldersblanding og møter mellom generasjoner er et mål. Det kommer ikke av seg selv, understreker SINTEF-forskeren.

Kommunal forankring viktig for å lykkes

Ett av suksesskriteriene for å få til aldersvennlige løsninger ser ut til å være at kommunen arbeider for en sentrumsstrategi gjennom flere år.

Det krever god forankring i administrativ og politisk ledelse.

Et annet trekk som går igjen flere steder, er at arbeid med områdeplanlegging og sentrumsutvikling har eldre som en av målgruppene.

– En helhetlig tilnærming bidrar til at man ikke bare legger til rette for å utvikle boliger for eldre, men også utvikler det nærmiljøet som de skal delta i. Det gjør at de nettopp kan «leve hele livet», sier Karin Høyland.

Rapporten er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet.

Referanse:

Karin Høyland mfl: Bo hele livet. Nye bofellesskap og nabolag for gammel og ung. Forskningsrapport, SINTEF Fag, 2020.