Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
– Jeg tror atferdsendringer kan forklares med at dagens eldre har hatt en annen boligkarriere enn tidligere generasjoner, der det å bytte bolig flere ganger gjennom livsløpet har blitt mer vanlig, sier NOVA-forsker Hans Christian Sandlie.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Eldre har flyttet mer de siste ti årene
Stadig flere eldre velger å flytte til boliger som er mer hensiktsmessige for dem. Dette bidrar til å redusere utgifter til omsorgstjenester, hevder forskere bak en ny rapport.
I 2040 vil andelen eldre over 80 år være doblet i forhold til i dag, ifølge SSB. Økningen er en stor samfunnsutfordring og forskere fra OsloMet mener at eldre bør ta mer ansvar for egen boligsituasjon.
– Studien vår viser at flere eldre i aldersgruppen 60 til 75 år har flyttet til mer aldersvennlige boliger i løpet av de siste 20 årene. Det viser at boligmarkedet i store deler av landet kan løse flere av utfordringene ved et aldrende samfunn, forteller NOVA-forsker Jardar Sørvoll.
Sørvoll er leder for prosjektet «Mobilitet blant eldre på boligmarkedet – holdninger, drivere og barrierer» som er gjennomført av forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.
Flytter til aldersvennlige boliger
SSBs tall viser at det var 38 000 i aldersgruppen 60 til 74 år som flyttet i 2018, Det er en økning på 67 prosent fra 2008. Ifølge forskerne skyldes økningen først og fremst at det har blitt flere eldre, men delvis også at eldre har endret atferd.
Endringen skyldes at dagens eldre har et annet forhold til bolig enn tidligere generasjoner, mener NOVA-forsker Hans Christian Sandlie.
– Å bytte bolig flere ganger gjennom livet er nå mer vanlig. At flere flytter, kan også handle om at mange eldre har god økonomi, sier Sandlie.
Flyttemønstrene viser at mange flytter fra eneboliger til mer lettstelte og tilgjengelige leiligheter. I spredtbygde strøk er mange eneboliger mindre verdt enn nybygde leiligheter. I studien oppga 25 prosent av eldre fra spredtbygde strøk at de ikke hadde råd til å flytte fra sin nåværende bolig.
Store forskjeller i boligmarkedet
Det er altså store forskjeller på boligmarkedet for eldre i ulike deler av landet. Tilbudet av aldersvennlige boliger er dårligst i distriktskommuner og i spredtbygde strøk. Derfor mener forskerne at det offentlige må legge til rette for et mer aldersvennlig boligmarked i disse områdene.
– Ved å bygge flere sentrale leiligheter i distriktene, kan ansatte i eldreomsorgen bruke mindre tid på å reise og mer tid på de eldre. For de eldre kan det gi flere fordeler å bo mer sentralt. Det blir lettere å opprettholde sosiale kontakter og aktiviteter, sier Sørvoll.
Det er ikke bare kvaliteter ved selve boligen som er viktig for god livskvalitet. Intervjuene med eldre viser også at nærhet til offentlig transport, familie, venner og dagligvareforretninger var viktig.
Eldre pusser opp, men gjør ikke boligen mer aldersvennlig
I tillegg til å undersøke flyttemønstre har forskerne sett på i hvilken grad de eldre alderstilpasser nåværende bolig.
Et overraskende funn var at til tross for at mange eldre har gjennomført vedlikehold, benyttet få muligheten til å gjøre boligen mer aldersvennlig.
– Det offentlige bør benytte muligheten til å informere eldre om alderstilpassede tiltak som kan gjøres i boligen når de likevel gjennomfører vedlikehold. Slik informasjon kan skape økt bevissthet om hvordan boligen kan bli mer aldersvennlig før behovet melder seg, for behovet kan oppstå på uforutsigbare tidspunkt, sier Sørvoll.
Ofte vil enkle tiltak som å montere gelendre eller fjerne lister være tilstrekkelig, men det kan også være behov for større ombygninger. Eldre som tilpasser boligen, kan bo lenger i eget hjem, og det er både viktig for den enkeltes livskvalitet og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Fortsatt behov for alders- og sykehjem
– Utfordringene i boligsektoren løses best i samspill mellom enkeltpersoner, private aktører og det offentlige. Samtidig er det også viktig at ansvaret for egen bolig ikke trekkes for langt, sier Sørvoll.
Han understreker at det er behov for mer kunnskap om boligsituasjonen til eldre med svak økonomi, for å kunne utforme hensiktsmessige politiske virkemidler for å håndtere denne utfordringen.
– Vi har et aldrende samfunn, men mye må tilrettelegges for at det også blir mer aldersvennlig. Det er viktig at eldre tar ansvar for sin egen livssituasjon, og da er bolig noe av det viktigste. Å ta ansvar for eget liv bidrar til aktiv aldring, sier Sandlie.
Det vil allikevel fortsatt være behov for kommunale tilbud som sykehjem og aldershjem. Ettersom eldre blir mer pleietrengende, vil de kjenne på ensomhet, håpløshet og utrygghet i egen bolig.
– I mange tilfeller kan eldre få økt livskvalitet av å bo hjemme, og mange eldre ønsker å ha et selvstendig og uavhengig liv i egen bolig. Likevel er det grunn til å tro at mange kommer til et punkt der mer hjelp øker livskvaliteten, sier Sørvoll.
Referanse:
Jardar Sørvoll mfl: Mobilitet blant eldre på boligmarkedet – holdninger, drivere og barrierer. NOVA-rapport 5/20. 2020.
Om forskningsprosjektet
Forskningsprosjektet er basert på en landsdekkende spørreundersøkelse fra 2019 blant eldre i aldersgruppen 60 til 75 år. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av nettbasert skjema i samarbeid med Kantar TNS. Undersøkelsen hadde 2786 respondenter, av disse består utvalget av 2500 respondenter.
Forskerne har også benyttet registerbasert flyttestatistikk fra Statistisk sentralbyrås nettside, som viser hvor mange som flytter innenfor og mellom norske kommuner.
I tillegg har forskerne gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med eldre bosatt på tre ulike steder i Norge: et tettsted i Innlandet fylke, en kommune utenfor en større by i Rogaland og en småbykommune i Viken fylke. Det er også gjennomført seks intervjuer med representanter for offentlige myndigheter og kommuner.
Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Husbanken.
Les også disse sakene fra OsloMet:
