Bakteriene i tarmen vår påvirker mye av livene våre – alt fra hvilket humør vi er i til den generelle helsa vår.

For eksempel har folk med kroniske sykdommer ofte en annen sammensetning av tarmbakterier enn friske.

Derfor har forskere eksperimentert med noe som heter fekaltransplantasjon, eller avføringstransplantasjon, for å se om tarmbakteriene kan overføres fra friske til syke.

Da blir avføring fra en donor ført inn i tarmen til en annen.

I flere tilfeller har det vært vellykket: En norsk studie fra 2018 viser at transplanterte avføring kan virke bra for noen av de pasienter med irritabel tarm.

Nå har forskere testet dette på mus, men ikke for å behandle irritabel tarm. De ville se om det påvirket aldringsprosessen.

Vi blir alle litt tregere med alderen

Når vi blir eldre, blir hjernen vår tregere. Vi glemmer lettere, og vi sliter med å lære nye ting.

Nå gir en liten musestudie nytt håp om at noe av disse aldringstegnene, kanskje kan reverseres.

Studien viser hvordan transplantasjon av tarmbakterier fra unge mus til gamle mus kan bidra til å skru tiden tilbake.

Men forskerne er tydelige: Det må gjøres betraktelig mer forskning før vi en gang kan vurdere å gjøre noe liknende på mennesker, sier de til Science Magazine, som først omtalte saken.

Gamle mus ble foret med ung musebæsj

Der enkelte studier har vist at ungt blod kan gjør gamle mus unge igjen, har ikke tarmbakteriens effekt vært like tydelig.

Så for å teste dette, tok forskerne avføringsprøver at tre og fire måneder gamle mus, som tilsvarer unge voksne, og transplanterte dem inn i 20 måneder gamle mus – som er eldgamle i museår.

Forskerne matet de gamle musene med avføring i åtte uker.

I tillegg måtte de ha en kontrollgruppe slik at de kunne sammenligne resultatene til slutt. Derfor ga de en gruppe gamle mus avføring fra like gamle mus, og en gruppe unge mus avføring fra like unge mus.

Det første de så, var at tarmbakteriene hos de gamle musene som fikk ung musebæsj, begynte å likne på tarmbakteriene til de unge.

For eksempel ble den vanligste tarmbakterien Enterococcus mer fremtredende i gamle mus, akkurat slik den er i unge mus.

Forskere så endringer i hjernen

Forskerne oppdaget også endringer i hjernen.

Det området i hjernen som har med læring og hukommelse å gjøre – hippocampus – begynte å likne både fysisk og kjemisk på den hos de yngre.

De gamle musene som fikk ung musebæsj, lærte seg for eksempel å løse labyrinter raskere og husket dem bedre neste gang de skulle løse dem.

Forskerne så ingen av disse effektene blant de gamle musene som fikk musebæsj fra jevnaldrende.

Vet ikke om endringene varer

Det var imidlertid ting som ikke endret seg i det hele tatt.

Det var for eksempel mange typer tarmbakterier som forble slik de var. Og til forskernes overraskelse ble ikke de musene mer sosiale. Dette har nemlig tidligere studier vist, at tarmfloraen påvirker sosial adferd.

Til Science Magazine forteller forsker og molekylær biolog Arya Biragyn ved National Institute on Aging i USA at han gjerne skulle sett at studien tok for seg langtidseffektene av transplantasjonen.

Siden forskerne så etter ulikheter i bakteriefloraen rett etter transplantasjonen, vet de fortsatt ingenting om de nye bakteriene ble værende eller om de bare var der en kort stund.

Forskerne bak den nye studien mener den likevel gir håp:

– Det som er bra med tarmfloraen, i motsetning til DNA-et vårt, er at vi kan endre det, sier John Cryan, nevrolog ved University College Cork og en av forskerne bak studien til Science Magazine.

Referanse:

John F. Cryan m.fl: Microbiota from young mice counteracts selective age-associated behavioral deficits. Nature Aging. August 2021. Sammendrag.