Ungt blod skjerpet gamle hjerner

Gamle mus som fikk blod fra unge mus ble mye flinkere til å løse oppgaver. Dette kan bety ny behandling for demens, håper forskerne.

Publisert
 (Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Alder er ingen venn av hjernen. Selv om noen deler av tenkeboksen vår holder seg svært godt opp igjennom åra, er det også deler som definitivt tæres av tidens tann.

Eldre hjerner har for eksempel vesentlig dårligere evne til å lagre nye minner, sammenlignet med yngre hjerner. Hos demente er svekkelsene enda større.

Men nå kan altså amerikanske forskere være på sporet av et middel som kan reversere denne prosessen:

Blod. Eller nærmere bestemt, ungt blod.

- Det er faktorer tilstede i blodet fra unge mus som kan lade opp hjernen til en gammel mus slik at den fungerer mer som en ung en, sier forsker Tony Wyss-Coray i en pressemelding fra Stanford University.

Flere hjerneceller

Ideen er kanskje ikke helt ny. Legendene forteller for eksempel at den beryktede ungarske grevinnen Elizabeth Báthory skal ha badet i ungpikers blod for å beholde ungdom og skjønnhet, en gang på 1500-tallet.

Og i 2011 fikk også forskningen et hint om at det å bade hjernen – dog ikke kroppen – i ungt blod faktisk kan ha en effekt.

Et forsøk antydet at viktige deler av hjernen til gamle mus begynte å danne flere nye nerveceller da de ble tilført blod fra yngre mus.

Og nå har forskerteamet sett nærmere på saken. De har undersøkt både hva som skjer i hjernen og med adferden til gamle mus på ungt blod.

Koblet sammen mus

Først brukte teamet rett og slett kirurgi til å koble to og to mus sammen slik at de delte blodsystem. Forskerne lagde noen par med to gamle dyr, og andre par med en ung og en gammel mus.

Så målte de ulike stoffer og andre faktorer i den svært viktige og alderspåvirkelige hjernedelen hippokampus hos de gamle musene. Det viste seg å være tydelige forskjeller mellom de ulike parene.

Hjernene til gamle mus med unge partnere lignet mer på unge hjerner. De hadde høyere nivåer av stoffer som er kjent for å spille en rolle i dannelsen av nye minner. Nervecellene deres så også ut til å ha en bedre evne til å knytte seg til andre nerveceller.

Også blodplasma virket

I et annet forsøk lot teamet gamle mus få overføringer av blodplasma – altså den delen av blodet som ikke er celler – fra unge eller gamle mus. Så måtte de aldrende gnagerne gå igjennom tester som krever læring.

Og resultatene viste at gamle mus med ungt blodplasma i årene gjorde oppgavene mye bedre enn eldre mus som hadde fått plasma fra andre gamlinger.

- Vi har vist at i hvert fall noen aldersrelaterte svekkelser i hjernefunksjonen er reversible. De er ikke endelige, sier forsker Saul Villeda.

Vet ikke om det virker på mennesker

Men dersom det ungdommelige blodplasmaet ble varmebehandlet før overføringa, forsvant den gode effekten. Dermed er det grunn til å tro at proteiner eller andre varmepåvirkelige stoffer i blodet har en finger med i spillet.

Hvilke det er snakk om, er imidlertid ikke helt klart.

Wyss-Coray og kollegaene jobber nå intenst for å identifisere stoffene, og finne ut hvor de kommer fra. Men det er ennå for tidlig å si om slike substanser kan brukes til å forebygge eller behandle dårlig husk eller demens hos folk.

- Vi vet ikke ennå om det vil virke i mennesker, sier Wyss-Coray.

Men det spørsmålet har han og kollegaene tenkt å finne ut av. Snart. Neste skritt på programmet er å teste hypotesen i kliniske undersøkelser – altså forsøk med mennesker.

Så da er det bare å krysse fingrene.

Referanse:

Saul A. Villeda et al., Young blood reverses age-related impairments in cognitive function and synaptic plasticity in mice, Nature Medicine, 4. Mai 2014.