Et ekstrakt fra sjøpunger reduserte aldringstegn hos mus, ifølge kinesisk studie.
Sjøpunger, eller sekkdyr, er enkle dyr som lever fastsittende på havbunnen. De spiser ved å filtrere sjøvann.
Sjødyrene inneholder blant annet plasmalogener. Det er en type fettstoff. Omtrent 20 prosent av fettstoffene i cellemembraner hos mennesker består av plasmalogener.
Stoffet finnes særlig i hjernen, hjertet og immunceller hos mennesker. Men stoffets funksjon er lite kjent, ifølge Store norske leksikon.
Forskere har tidligere sett at innholdet av plasmalogener i blod og vev synker med alderen. Mindre av dette stoffet er også koblet til Alzheimers sykdom og andre hjernesykdommer.
Forskerne bak den nye studien ga middlealdrende mus store doser plasmalogener over lengre tid. Det så ut til å ha en effekt på både aldringstegn i hjernen og evnen til å lære.
Sjøpunger lever på havbunnen. Her er en art som heter Didemnum molle.(Bilde: Silke Baron, CC BY 2.0)
Flere koblinger mellom hjerneceller og finere pels
Musene som fikk kosttilskudd med plasmalogener lærte raskere, hadde flere kontaktpunkter mellom nerveceller i hjernen, dannet flere nye nerveceller og hadde mindre inflammasjon i hjernen.
De ble sammenlignet med en kontrollgruppe med mus som ikke fikk tilskuddet.
– Forskningen tyder på at plasmalogener kanskje ikke bare stopper kognitiv nedgang, men kan reversere kognitive svekkelser i den aldrende hjernen, sier professor Lei Fu ved Xi'an Jiaotong-Liverpool University i Kina, i en pressemelding.
Forskerne merket seg også at musene som fikk tilskudd, fikk finere pels enn kontrollgruppen, selv om det ikke var et fokus i studien. Etter hvert som kontrollgruppen ble eldre, ble pelsen gråere og tynnere.
Mus som fikk tilskuddet hadde tykkere og mer glansfull pels, ifølge studien. Forskerne skriver at de kunne se at det begynte å vokse ut nye svarte hår etter tre uker med behandling.
Aldrene mus som fikk tilskudd med plasmalogener (bildet til høyre) hadde svartere og mer glansfull pels enn kontrollgruppen av eldre mus (bildet i midten). Bildet til venstre er fra kontrollgruppen av yngre mus.(Bilde: Jinxin Gu, m. fl., Front. Mol. Biosci, 2022, CC BY 4.0).
Finnes i kjøtt og sjømat
Plasmalogener finnes i flere typer mat, som kylling, rødt kjøtt og muslinger.
Det skriver professor i muskel- og skjelettaldring, Ilaria Bellantuono, som har skrevet om den nye studien i The Conversation.
Det er også mye plasmalogener i sjøpunger. Noen arter brukes som mat i Korea og Japan.
Ifølge en studie fra 2016 i tidsskriftet Lipids, der forskere sammenlignet nivået av plasmalogener i mat, så er det høyest konsentrasjon i sjøpunger og blåskjell.
I den nye studien har forskerne brukt plasmalogener fra sjøpungarten Halocynthia roretzi, som er spiselig.
Annonse
Slik gjorde de det
40 hunnmus ble delt inn i to grupper. Da de var 16 måneder fikk den ene gruppen vann med plasmalogener fem ganger i uka.
Dosen er 300 til 500 ganger høyere enn det man får i seg ved å spise en porsjon kylling, ifølge Bellantuono.
Stoffet ble gitt med sonde rett i magesekken på musene. Behandlingen pågikk i to måneder til musene var 18 måneder gamle. Det tilsvarer rundt 56 år i menneskealder.
Svømmetest
Da musene var 18 måneder gamle, tok forskerne dem igjennom en test som kan si noe musenes evne til å lære og huske. Den kalles Morris Water Maze test.
Musene ble sluppet ut i et lite rundt «svømmebasseng». Et sted i bassenget er det en gjennomsiktig plate de kan stå på. Mus liker ikke å svømme og vil helst finne noe å stå på så fort som mulig.
Forskerne gjorde testen flere ganger og målte hvor lang tid det tok før musene fant platen. Mus som hadde fått tilskuddet, brukte kortere tid etter noen forsøk. De så ut til å huske bedre og lærte raskere hvor de kunne finne platen.
Musene ble deretter avlivet og forskerne gjorde flere typer undersøkelser av hjernen til musene.
De sammenlignet funnene med samme typer undersøkelser i hjernen til en gruppe unge mus.
Forsker på aldring
Forskning.no har snakket med Evandro Fei Fang om studien.
Annonse
Han er førsteamanuensis ved Avdeling for klinisk molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus. Fang forsker på årsakene til aldring og hva som eventuelt kan forlenge livet og forhindre aldersrelaterte sykdommer, slik som Alzheimers.
Fang synes musestudien ser ut til å være solid. Studien baserer seg på tidligere forskning, og studiens design ser ut til å være bra, sier Fang.
Evandro Fei Fang er forsker ved Universitetet i Oslo og leder en lab for forskning på de molekylære årsakene til aldring.(Foto: Thomas Olafsen)
Flere koblinger mellom hjerneceller
Fang forklarer hva forskerne fant i hjerneundersøkelsene i den nye musestudien.
Forskerne studerte bilder av skiver av musehjernene tatt med elektronmikroskop. Da så de at musene som fikk tilskudd, hadde flere synapser i hippocampus enn kontrollgruppen.
Hippocompus er et område i hjernen som er viktig for læring og hukommelse.
– Synapser er strukturer hvor nevroner kommuniserer med hverandre. Hvis du vil ha bedre hukommelse, så er det bra med mer nevron-kommunikasjon, sier Fang.
Generelt synker antallet synapser når vi blir eldre.
Fang hadde forventet at forskerne bedre tallfestet forskjellen i antall synapser på bildene. Det er en svakhet ved studien sier han.
Mikrogliacellene til musene som fikk tilskudd lignet mer på dem hos unge mus enn kontrollgruppen.(Bilde: Jinxin Gu, m. fl., Front. Mol. Biosci, 2022, CC BY 4.0).
Avslappede renholdere
Forskerne studerte også celler i hjernen som kalles mikroglia hos musene. Det er en type gliacelle, som er blitt kalt hjernens støttevev, men de har forskjellige funksjoner.
– Mikroglia er en «good boy» og en «bad boy», sier Fang.
Annonse
Disse cellene rydder og spiser opp avfall i hjernen. Men hvis det blir for mye søppel, blir mikrogliacellene stresset og begynner å sende ut skadelige signaler som skaper inflammasjon, sier Fang. Det er ikke bra for hjernen.
Mikrogliacellene hos mus som fikk tilskudd var mer avslappet enn hos kontrollgruppen.
I tillegg så forskerne blant annet at det var dannet flere nye hjerneceller i hippocampus hos musene som fikk plasmalogener.
Før trodde man hjernen ikke greide å lage nye hjerneceller etter voksen alder, men dette har vist seg å være feil, sier Fang.
Vet ikke om det har effekt for mennesker
Studien er gjort på mus, og det er fortsatt ikke gjort så mye forskning på effekten av plasmalogener på hjernen. Vi vet derfor ikke om en slik behandling ville hatt positiv effekt for mennesker.
Generelt er det mange stoffer som ser ut til å være lovende i museforsøk, men bare noen av dem viser seg å ha ønsket effekt etter kliniske studier på mennesker.
I en studie fra 2017 fikk personer med Alzheimers tilskudd med plasmalogener som var ekstrahert fra kamskjell. Forskerne så ingen klar forbedring, bortsett fra hos en undergruppe av kvinner under 77 år med mild alzheimer.
Fang sier imidlertid at dosen forskerne brukte i Alzheimers-studien er veldig lav: 1 milligram. Musene i den nye studien fikk 300 milligram per kilo, noe som utgjør cirka 7,5 milligram per mus, og mus er mye mindre enn folk.
Verdt å undersøke videre
Evandro Fei Fang synes det er verdt å undersøke videre om plasmalogener kan ha effekt på hjernehelsen.
– Plasmalogener er en viktig komponent i hjernen. Hvis vi har fått et redusert innhold er det kanskje nyttig å øke nivået. Det kan nok ikke fullstendig stoppe Alzheimers sykdom, men det det er mulig det kan redusere progresjonen.
Fang synes også det er positivt at stoffet finnes i mat som spises fra før.
Annonse
– Sjøpung er veldig populær mat i Kina, Sør-Korea og Japan. Hvis du bor nært sjøen, spiser du det ofte. Vi ønsker å finne en lett tilgjengelig tilnærming for å øke folks livskvalitet. Hvis det er fra vanlig mat og ikke dyrt, hadde det vært det beste, sier Fang.
