Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
Over 80 prosent av dem som er på sykehjem har demens, og de er blant de skrøpeligste i befolkningen. De er da i en tilstand der kroppens motstandskraft mot sykdom, stress og belastninger er svekket.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Fysioterapeut og forsker Karen Sverdrup i Aldring og helse maner til mer oppmerksomhet om fysisk funksjon hos personer med demens.
Sverdrup har i sin forskning sett på fysisk funksjon hos eldre med kognitiv svikt og demens, og endring i fysisk funksjon når de kommer på sykehjem.
Kunnskapen om fysisk funksjon blant eldre med demens på sykehjem har til nå vært mangelfull.
Personer med demens blant de skrøpeligste
Hovedårsakene til at eldre må på sykehjem er demens og svikt i kognitiv funksjon, svikt i fysisk funksjon, eller en kombinasjon.
– Å kartlegge og forstå endringer i fysisk funksjon hos personer med demens er en viktig nøkkel for å kunne tilby gode helse- og omsorgstjenester, mener Sverdrup.
Over 80 prosent av dem som er på sykehjem har demens, og de er blant de skrøpeligste i befolkningen. De er da i en tilstand der kroppens motstandskraft mot sykdom, stress og belastninger er svekket.
– Vi fant at personer med demens ikke bare har språkvansker, glemmer ting og har problemer med å planlegge og løse oppgaver. De har også utfordringer med gangen, balansen og de har dårligere muskelstyrke enn dem som er kognitivt friske, sier hun.
– Personer med demens har også utfordringer med gangen, balansen og de har dårligere muskelstyrke enn dem som er kognitivt friske, sier forsker Karen Sverdrup i Aldring og helse.(Foto: Erlend Kirkevold)
Mer ressurser til fysisk aktivitet
Hun har selv jobbet som fysioterapeut på helsehus. Det har vært en drivkraft i arbeidet med forskningen.
– Å kunne bevege og forflytte seg er en fundamental del av livet. Som fysioterapeut har jeg sett med egne øyne at eldre med demens har redusert fysisk funksjon og ofte er inaktive. Kanskje kan det bety en forskjell det jeg har vist i min forskning, at andre får opp øynene for at det trengs mer ressurser til bevegelse og fysisk aktivitet, sier hun.
Med utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), fant hun at hjemmeboende personer med demens hadde dårligere gange, styrke og balanse enn dem som var kognitivt friske.
Studien viste også forskjeller i fysisk funksjon mellom de ulike demenssykdommene. De som hadde Alzheimers sykdom, som er den vanligste typen, hadde minst bevegelsesutfordringer.
Når eldre med demens kom på sykehjem, brukte Sverdrup og de andre forskerne data fra en undersøkelse som heter Ressursbruk og sykdomsforløp i sykehjem, og så på endring i fysisk funksjon over tre år.
– Vi så et ytterligere funksjonsfall gjennom disse tre årene, sier hun.
Sykehjemmet kan gjøre noe med fysisk funksjon
Sverdrup undersøkte utviklingen i fysisk funksjon i sammenheng med området eldre med demens beveger seg i på sykehjemmet, det såkalte bevegelsesarealet.
– Overraskende nok, så fant vi at til tross for tap av fysisk funksjon, var eldres bevegelsesareal på sykehjemmet i hovedsak stabilt over tid – til tross for demenssykdommen.
Annonse
Hun forteller at man kanskje skulle forvente at bevegelsesarealet også skulle gått ned. Andre studier viser at bevegelsesareal er styrt av rutiner i sykehjemmet, som måltidsrutiner.
– Jeg tenker det kan bety at sykehjemmet og deres rutiner muligens kan påvirke beboerens fysiske funksjon og bevegelsesarealet.
Per dags dato finnes det ingen kur mot demens, men fysisk funksjon kan man potensielt gjøre noe med.
– Det fysiske kan vi faktisk gjøre noe med, sier Sverdrup.
– For mange fysioterapeuter er det viktig å huske at ved demens er ofte apati, mangel på motivasjon, entusiasme og depresjon en del av symptombildet. Vi fysioterapeuter er jo veldig opptatt av personens motivasjon, men ved apati og depresjon kan dette være utfordrende.
Viktig å kjenne personen med demens
Hun mener at det derfor er ekstra viktig å kjenne personen godt og vite hva personens interesser er.
– Både fysioterapeuter og pårørende må ta tak i det som har motivert og skapt glede tidligere, for personer med demens skal også være med på fysiske aktiviteter, sier Sverdrup.
