GPS hjelper demente

GPS bidrar til økt trygghet, frihet og livskvalitet - både for demente og de pårørende.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bruk av GPS oppleves av brukere som fravær av tvang. (Foto: Henning Tunsli/SINTEF)

I forskningsprosjektet Trygge Spor har et femtitalls personer med demens brukt lokaliseringsteknologien GPS over en periode fra noen uker opp til ett år.

– Målet har vært å utvikle GPS-løsninger med tilhørende sensorer og støttesystemer, for å kunne spore personer med demens, sier Dag Ausen ved Sintef.

Han understreker betydningen av at det nå er dokumentert effekt og nytte over tid for femti brukere.

 – Stort sett handler jo oppslag om velferdsteknologi mer om “salgsfremstøt” eller “drømmeprosjekt” uten erfaringer fra det reelle liv, sier han.

Forskning nær praksis

Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukere av kommunale tjenester. Lidelsen fører til flest år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet og krever mest ressurser av den kommunale pleie- og omsorgstjenesten.

Fem kommuner har derfor samarbeidet med forskerne for å finne svar på om og hvordan GPS kan brukes som verktøy i demensomsorgen.

Også flere bedrifter har vært involvert. De har levert eksisterende produkter som underlag for forskningsarbeidet og deltatt i utviklingen av nye løsninger.

Fravær av tvang

Konklusjonene fra prosjektet baserer seg på erfaringer fra både hjemmeboende og personer som bor på institusjon eller annen form for bofellesskap.

– Vi ser at bruken av varslings- og lokaliseringsteknologi ofte er det minst inngripende tiltaket. Det gir brukerne økt frihet, mobilitet og selvstendighet, og tiltaket oppleves som fravær av tvang, sier Klara Borgen i Trondheim kommune.

– Erfaringene våre er at dette krever mye kartlegging og oppfølging med å etablere et tjenestesystem som kan håndtere velferdsteknologi, men det er en absolutt nødvendighet.

– Det gir også pårørende trygghet i en tidlig fase av sykdomsforløpet, og bidrar til at de kan stå lenger i jobb og mestre hverdagssituasjonen bedre, sier Borgen.

Men prosjektet peker også på utfordringene knyttet til mottak og håndtering av alarmer og varsler. Derfor bør en modell med sentralisert alarmmottak og lokal oppfølging utredes videre som en mulig løsning.

Forskerne har også utviklet en prototype av en GPS-applikasjon for personer med demens, for det er behov for å utvikle nye løsninger. Dagens løsninger fungerer for enkelte, men det er behov for løsninger som i større grad møter demente personers sammensatte behov. 

Bakgrunn:

Trygge spor er finansiert av Regionale forskningsfond.

Powered by Labrador CMS