De mest innleggingsvillige henviser nesten dobbelt så mange eldre pasienter som de mest restriktive.
I en studie ved NTNU har forskerne delt inn legevaktlegene i fire grupper ut fra hvor hyppig de legger inn sine pasienter.
Strenge og snille leger
Kommer du til en lege som tilhører fjerdedelen som legger inn hyppigst, er sjansen adskillig større for at du også får et sykehusopphold.
Pasienter over 69 år har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli innlagt av en slik lege sammenlignet med de som møter en lege i gruppen som legger inn færrest.
Når legen er streng og legger inn få pasienter, øker risikoen for å gå glipp av noen som burde vært innlagt. Derfor er det nærliggende å tro at det i ettertid blir flere sykehusinnleggelser blant pasientene som har vært til de mest restriktive legevaktlegene. I noen grad skjer det.
Men 30 dager etter besøket på legevakten er det samlet fortsatt færre innleggelser blant pasientene som kom til de restriktive legene, enn blant dem som møtte de som var mest tilbøyelige til å sende pasienten på sykehus.
Legevakten
Legevaktordningen drives av kommunene. Hensikten er å behandle akutte tilstander utenfor fastlegenes arbeidstid.
Legevakten har myndighet til å legge inn pasienter i sykehus.
Over en tredjedel av alle sykehusinnleggelser kommer fra legevaktene.
Dyrt for sykehusene
– Dette betyr at legene med lavest terskel påfører sykehusene betydelige kostnader som kan være unødvendige, sier forsker Ellen Rabben Svedahl.
Hun forteller at funnene viser at legevaktslegenes beslutning om å legge inn pasienten, har betydning for den totale helsetjenestebruken og kostnadene på sykehus.
Beregninger viser at den gruppen leger som legger inn hyppigst, koster omkring 4,2 millioner kroner mer per 1000 legevaktbesøk enn gruppen med høyest terskel.
Med cirka 200.000 konsultasjoner i året hos legevakten for denne aldersgruppen blir det store kostnader.
Eldrebølgen og høyere levealder betyr at behovet for legevakt og spesialistbehandling vil øke.(Illustrasjonsfoto: David Fuentes Prieto / Shutterstock / NTB)
Fører ikke til flere dødsfall
– Heldigvis har vi ikke funnet at ulik terskel fører til forskjeller i dødeligheten for pasientene de neste 30 dagene. Samtidig vet vi at for få og for mange sykehusinnleggelser kan bety økt risiko for komplikasjoner, særlig for de eldre, sier Svedahl.
Det de ikke har undersøkt, er hvor fornøyd pasientene er eller om det oppsto komplikasjoner på lengre sikt.
Legens kjønn og alder gir også forskjeller
Forskernes inndeling av leger etter hyppigheten i innleggelser er uavhengig av kjønn og alder. Men de har også funnet at menn og kvinner, og yngre og eldre leger, har ulik praksis.
Barn i alderen 0– 10 år har for eksempel 25 prosent høyere risiko for å bli innlagt om legen er kvinne.
Annonse
Videre ser forskerne at for hvert tiår alderen på legen øker, avtar tilbøyeligheten til å legge inn pasienten med fem–åtte prosent.
Leger med spesialistutdanning i allmennmedisin er litt mindre tilbøyelige til å henvise til sykehus, mens de med lite erfaring med å jobbe legevakt, har en tendens til å legge inn flere.
– Er det en større risiko for pasientsikkerheten hvis du vurderes av en mannlig- eller en eldre lege?
– Selv om legens kjønn og alder gir noen forskjeller, er disse ganske små og jevner seg ut noe i tiden etter legevaktkontakten. Kostnadene for spesialisthelsetjenesten blir altså ikke særlig lavere, selv om menn og eldre leger er mer restriktive med å henvise, sier Ellen Rabben Svedahl.
Noe høyere dødelighet
Forskerne fant at risikoen for å dø innen 30 dager etter legevaktbesøket var litt 12–17 prosent høyere blant pasienter som kom til leger som har hatt lite legevaktpraksis i løpet av de to siste årene.
Men her sier forskeren at vi må ta høyde for noe usikkerhet.
– Vi kan ikke se bort fra at noen sendes hjem som skulle vært innlagt, sier hun.
Samtidig vet forskerne at noen også kan dø fordi de ikke tåler påkjenningen med å bli lagt inn. Dette gjelder blant annet gamle og skjøre mennesker. Dette er noe de mener bør undersøkes nærmere.
Advarer mot å heve terskelen
– I stedet for å heve terskelen for innleggelse bør vi heller se på hvordan vi kan bli mest mulig treffsikre. En strengere innleggelsespraksis kan gå utover pasientsikkerheten, noe studien også viser, sier Ellen Rabben Svedahl.
Fastlegene er den største gruppen av dem som går i turnus som legevakt. Knapp tid og lite kjennskap til pasienten betyr at en legevaktlege har dårligere grunnlag for å gjøre en vurdering enn de har i praksisen som fastlege.
Annonse
Større muligheter til å konferere med en annen lege eller spesialist, innføring av felles pasientjournal og mer systematiske tilbakemeldinger på hvordan det går med pasientene etter henvisning, kan bidra til å øke kvaliteten, mener forskeren.
Innfører «sykehus light»
Noen kommuner har opprettet det de kaller KAD, kommunal akutt døgnenhet, et slags «sykehus light», der pasienten kan legges inn.
– Slike ordninger gir legevaktlegen flere valgmuligheter. I stedet for å legge inn pasienter de er i tvil om på sykehus eller sende dem hjem, kan de henvise dem til en døgnenhet i primærhelsetjenesten der de får behandling, pleie og blir observert av allmennleger og sykepleiere, sier Svedahl.
Eldrebølgen med flere eldre og økende levealder betyr at behovet for legevakt og spesialistbehandling vil øke. Forskeren, som selv er lege, frykter samtidig at arbeidspresset blant fastlegene kan svekke legevakttilbudet.
– Mange fastleger melder om et høyt arbeidspress. Det kan bety at vi får færre leger med mye erfaring i legevakttjenesten. I neste omgang kan det føre til flere innleggelser, høyere kostnader og økt press på spesialisthelsetjenesten.
Må se helhetlig på helsetjenestene
Å studere innleggelsespraksis er vanskelig på grunn av ulik sykelighet i legenes pasientgrupper.
Noen legevakter kan ha en relativt ung og frisk pasientgruppe, mens andre har mange eldre og syke pasienter. Det er for eksempel stor forskjell på en legevakt på Grünerløkka i Oslo og en småkommune i Utkant-Norge med en høy andel eldre.
I studien har forskerne lagt stor vekt å sikre at forskjellene de fant ikke skyldes ulikheter i sykeligheten til pasientgruppene.
Forskerne brukte data fra alle besøk på legevakten i perioden 2008–2016.
– Studien er nok et eksempel på at primær- og spesialisthelsetjenesten må ses i sammenheng, sier professor Johan Håkon Bjørngaard.
Annonse
– En forsterket innsats på legevaktene er dyrere for kommunene, men kan være bedre for pasienten. Det kan også redusere presset på spesialisthelsetjenesten. For samfunnet kan det være god ressursbruk.
En av fire over 70 år legges inn
I gruppen barn 0–10 år ble 6,2 prosent lagt inn på sykehus innen ti timer etter legevaktbesøket.
For aldersgruppen 11–69 år ble 12,4 prosent lagt inn.
For pasienter som er 70 år og eldre, ble 25,8 prosent lagt inn på sykehus. I denne siste gruppen døde 4,6 prosent i løpet av de første 30 dagene.
