Hvorfor blir personer med demens behandlet på en forferdelig måte på ett sykehjem og fantastisk på et annet? – Holdninger er avgjørende, mener forsker David Edvardsson.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Variasjonene i tilnærmingen til personer med demens er enorm. Det er veldig viktig og interessant å finne ut hvilke variasjoner som finnes, og hvorfor de finnes, mener Edvardsson som er sykepleier og lektor ved universitetet i Umeå.
Rundt 60 000 personer har demens i Norge. Disse sliter ikke bare med kognitiv svekkelse, men svært ofte også utfordrende atferd.
Nylig møttes forskere og andre aktører på fagfeltet for å diskutere hvordan man kan utvikle bedre strategier for å behandle disse symptomene uten bruk av legemidler.
Edvardsson var en av deltagerne på konferansen i regi av Forskningsrådets Program for Helse- og omsorgstjenester. Han mener personsentrert omsorg (PCC) er en god tilnærming til problemet.
– Personsentrert omsorg bedrer ikke pasientens kognitive tilstand, men den kan bidra til å bevare verdigheten og gjøre den siste delen av livet bedre til tross for sykdommen, understreker han.
Mindre opprørte
Personsentrert omsorg dreier seg om å se personen og ikke sykdommen, forklarer David Edvardsson.
Hvordan en ansatt ser på demenssykdommen spiller inn på hvordan pasienten behandles, påpeker Edvardsson.
PCC dreier seg om å se personen og ikke sykdommen, om å fokusere på hvordan personen opplever sin sykdom og å konsentrere seg like mye om forholdet til pasienten som om oppgaver som må gjøres.
– Er innstillingen derimot at demens fører til at personen til slutt «forsvinner», vil man få en teknisk tilnærming til det hele og betrakte personen som et objekt.
– Tankegangen er at det ikke er noen vits i å prøve å kommunisere med pasienten, og man begynner for eksempel å prate over hodet på ham eller henne. Ingen vil sette pris på å bli behandlet slik, sier Edvardsson.
Studier tyder på at personer med demens som behandles med utgangspunkt i prinsippene bak personsentrert omsorg, er mindre opprørte og gir mindre uttrykk for at de har det dårlig.
Har blitt «buzzword»
Både i klinisk praksis og i akademia blir det derfor også stadig vanligere å snakke om at PCC er en forutsetning for å kunne levere pleie av høy kvalitet.
I Sverige finnes det for eksempel statlige retningslinjer som sier at behandlingen av personer med demens skal være personsentrert.
Personsentrert omsorg har blitt et «buzzword», mener Dawn Brooker.
– De grunnleggende prinsippene i PCC er klare, men hva man fyller begrepet med og hvordan metoden praktiseres, varierer likevel kraftig. PCC kan være alt og ingenting, påpeker Edvardsson.
Han får støtte av Dawn Brooker som er psykolog og blant annet kjent for sitt forskningsarbeid på personsentrert omsorg til personer med demens.
– Personsentrert omsorg har blitt et «buzzword», og det finnes ingen pleiehjem i Storbritannia som sier de ikke jobber etter metoden.
Annonse
– Men man har sluttet å tenke på hvor omfattende PCC egentlig er, og praksis har ikke fulgt opp ordene i papirene, mener Brooker.
Må fylles med mening
Utfordringen er å fylle begrepet med mening, og for å få til det, trengs det mer forskning, ifølge Edvardsson.
– PCC må bety noe i møtet mellom mennesker, men det er vanskelig å måle effekt på personer med alvorlig demens. Vi prøver nå å finne metoder som gjør dette mulig.
– Siden PCC handler om pasientsyn og holdninger til demens, er det også viktig å prøve å finne ut hvordan dette kan påvirkes, forklarer han.
