Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse - les mer.
Resultatet oppfattes av forskerne som et signal om at bedre samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er et viktig satsningsområde for denne pasientgruppen, spesielt når ordinær oppfølging ikke kan finne sted.(Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Shutterstock / NTB)
Koronatiltak har rammet eldre med psykiske lidelser særlig hardt
Pasientene ble psykisk dårligere av smitteverntiltakene, ifølge behandlerne. De fikk også dårligere oppfølging av andre sykdommer.
I covid-19-pandemien satte myndighetene i gang omfattende smitteverntiltak.
Eldresentre og dagaktivitetstilbud ble stengt. Spesialhelsetjenestens tilbud til eldre med psykiske lidelser ble redusert. Fysiske konsultasjoner ble i stor grad erstattet av telefonen eller video, og det var mindre kontakt med fastlege.
– At samhandlingen mellom de som jobber i alderspsykiatrien og primærhelsetjenesten samtidig ble redusert, kan forsterke den negative effekten for eldre med psykiske lidelser, sier fagsjef i alderspsykiatri Marit Tveito ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
Resultatene ble nylig publisert i en vitenskapelig artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening.
Hvordan påvirker pandemien psykisk eldrehelse?
– Mange mener at de eldre i samfunnet har båret en dobbel byrde. De er mest utsatt for alvorlige følger eller død av covid-19-infeksjon. Dessuten er de mer utsatt for negative helsevirkninger av smitteverntiltakene, deriblant psykiske lidelser som angst og depresjon, sier Marit Tveito.
Verken forskere eller forvaltningen har undersøkt hvordan tjenestetilbudet til eldre med psykiske lidelser i Norge endret seg under pandemien. Ei heller har helsepersonell blitt spurt om hvilke konsekvenser endringene innebar for en sårbar gruppe eldre med psykiske lidelser.
– Med studien ville vi kartlegge effekter av pandemien på helsetjenester til eldre personer i alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste, forteller fagsjefen.
Alderspsykiatrien
Alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste er en del av det psykiske helsevernet. Tjenesten omfatter både døgnbehandling, det vil si innleggelser, og poliklinisk behandling, som timer, veiledning og hjemmebesøk. Den er organisert som den del av voksenpsykiatrien, og det er store forskjeller mellom de ulike helseforetakene i hvordan de organiserer tilbudet for eldre. Ikke alle eldre som har psykiske lidelser behandles her. Om lag halvparten av kontakten personer over 65 år har med psykisk helsevern, skjer i alderpsykiatriske avdelinger, og det er gjerne de mest komplekse sakene hvor alder og annen sykelighet spiller inn.
Rapporterte om stor og svært stor forverring
Målgruppen for undersøkelsen var ansvarlige behandlere fra ulike yrkesgrupper ved alderspsykiatriske avdelinger i Norge. Svar kom fra 83 behandlere ved 18 alderspsykiatriske avdelinger. Behandlerne var leger, psykologer, sykepleiere og sosionomer fra hele landet.
– Hele 45,8 prosent rapporterte om stor eller svært stor forverring i pasientenes psykiske tilstand på grunn av sosial isolasjon, forteller Tveito.
Fikk ikke hjelp for annen sykdom
Nesten halvparten av de som svarte - 48,2 prosent - rapporterte om forverring hos pasientene på grunn av redusert oppfølging. Kontakten mellom spesialist- og primærhelsetjenesten var i perioden lavere enn normalt.
– Blant behandlerne hadde 15,6 prosent opplevd at eldre pasienter med psykisk lidelse i stor eller svært stor grad ikke fikk nødvendig somatisk oppfølging , opplyser Tveito.
Somatisk sykdom er de kroppslige plagene folk har.
– Det er alvorlig, når vi vet at eldre med psykiske lidelser ofte har mange somatiske sykdommer, bruker mange legemidler og har et stort behov for sammensatte tjenester.
Forskerne oppfatter resultatet som et signal om at bedret samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er et viktig satsningsområde for denne pasientgruppen, særlig når ordinær oppfølging ikke kan finne sted.