I en rekke aviser og nyhetsoppslag er frivillig innsats løftet frem som en nøkkel for å kunne gi «nødhjelp» i eldreomsorgen. Som samfunn står vi overfor store utfordringer på grunn av mangel på hender.
Denne mangelen vil øke i takt med at vi blir flere og flere eldre.
2022 markerer frivillighetens år og selv om koronapandemien har ført til en markert nedgang i frivillig arbeid, viser tall fra før pandemien at mange av oss driver med dette. Ifølge Frivillighet Norge gjelder dette 63 prosent av oss i 2019.
– Store deler av befolkningen bidrar som frivillige på en eller flere arenaer, men vi ser samtidig at altfor få er knyttet til helse- og omsorgssektoren. Det haster med tiltak som fremmer frivillighet, særlig i eldreomsorgen, sier universitetslektor Mona Stenhaug Johannessen ved UiT Norges arktiske universitet.
Hun peker på at aktiv omsorg og verdien av å fortsette med hobbyer og meningsfulle aktiviteter er en rettighet den enkelte beboer har, også når de blir eldre og hjelpetrengende.
Må møte de frivilliges ønsker og behov
I en artikkel i tidsskriftet Geriatrisk sykepleie argumenterer Johannessen og kollega Terje Thomsen for viktigheten av å nyttiggjøre ressursen de frivillige utgjør for å skape trivsel og glede ved norske sykehjem.
– I et allerede presset helsevesen med for lite ressurser er frivillighet en viktig nøkkel som politikere, ledere og ansatte må få øynene opp for, jobbe målrettet for å finne og ikke minst beholde, sier Johannessen.
Frivillighetsarbeid er ikke noe som bare skjer av seg selv. Det må settes i et system og følges nøye opp over tid.
Johannessen og Thomsen argumenterer for at det er vesentlig å få kunnskap om hva som motiverer den enkelte frivillige.
– De frivillige er frie og villige og har ikke en forpliktelse på samme måte som andre som er en del av eldreomsorgens hverdag. Om en ikke møter de frivilliges ønsker og behov, kan de forsvinne som dugg for solen og det vil igjen gå utover en allerede sårbar gruppe, sier Johannessen.
Frivillig innsats gir en vinn-vinn-situasjon for både de som gir og mottar frivillighet.(Foto: Tomas Rolland/UiT)
Det er ikke nok hender
Ifølge regjeringens Demensplan 2025 er det estimert at 101.188 personer hadde demens i Norge i 2020. Dette tallet er ventet å stige til godt over 200.000 i 2050 og til nærmere 400.000 i 2100.
Det offentlige har ansvaret for pleie og omsorg av de eldre, men for andre aktiviteter som trengs for å skape trivsel og fullverdige liv, så er det offentlige helt avhengige av at frivillige ildsjeler bruker sin fritid for å skape meningsfulle aktiviteter.
Samarbeid med frivillig sektor er derfor sentralt i innsatsen for å skape gode og innholdsrike dager for beboere, som igjen kan gi en helsegevinst for dem som bor på sykehjem og redusere ensomhet blant eldre.
– Vi står overfor store utfordringer i årene som kommer og skal norske sykehjem kunne tilby en helhetlig omsorg, så må man legge til rette for en utstrakt bruk av frivillige, sier Johannessen.
Handler ikke om penger
Utfordringene i eldreomsorgen må løses gjennom bruk av frivillighet – det handler ikke om penger.
Annonse
– Vi kan ikke kjøpe oss ut av dette, det er rett og slett ikke nok hender, sier Thomsen og argumenterer videre:
– Dette er i tillegg en bærekraftig måte å tenke ressursutnyttelse på. Annen forskning viser at frivillig innsats også gir en helsegevinst for de som bidrar med frivillighet.
Frivillig innsats gir med andre ord en vinn-vinn-situasjon for både de som gir og mottar frivillighet.
Hvorfor er de frivillig?
Undersøkelser gjort av organisasjonen Frivillighet Norge viser at frivillige i stor grad motiveres av de samme tingene. Ut over ønsket om å være til nytte og bidra, er en viktig motivasjon å få lov til å jobbe med noe man brenner for.
– Vår forskning viser til at det er viktig å lytte til og kartlegge hva de frivillige i eldreomsorgen ønsker å bidra med og matche deres ønsker og interesser med beboernes, sier Johannessen.
For å rekruttere og klare å holde på de frivillige er det derfor ikke likegyldig hvilke arbeidsoppgaver du setter dem til på for eksempel et sykehjem.
Johannessen og Thomsen beskriver det som reminisensøyeblikket.
– Med reminisensøyeblikket så mener vi at en frivillig og en beboer på sykehjemmet har en felles interesse, som for eksempel musikk, kunst eller trening. De har dermed en opplevelse av at noe treffer en nerve mellom de to. Den frivillige bidrar med noe som vedkommende virkelig brenner for og møter beboeren i dette øyeblikket, forklarer Johannessen.
Hvis du som frivillig brenner for sang og dans, så er det viktig at det er nettopp dette du får lov til å bidra med.
Settes du til vilkårlige oppgaver som snømåking eller å brette sengetøy, og det ikke er noe du ønsker å gjøre – så tærer det på motivasjonen. Til slutt er sjansen stor for at du slutter å bidra.
Slik kan omsorg og frivillighet systematiseres.(Illustrasjons: UiT)
Frivillige og beboere må matches
Annonse
Tall fra Frivillighet Norge viser at 59 prosent av dem som ikke allerede er forsøkt rekruttert, kunne tenke seg å gjøre frivillig arbeid for en sak de er opptatt av.
Potensialet for rekruttering er med andre ord stort, og koordineringen og utnyttelsen av denne ressursen er altfor tilfeldig i dag, ifølge Johannessen og Thomsen.
– Politikere, ledere og ansatte på sykehjem må verdsette de frivillige for den fantastiske og verdifulle innsatsen de gjør i eldreomsorgen. De bør være særdeles opptatt av motivasjonsfaktorer hos frivillige og hva det er som driver dem som ønsker å bidra i eldreomsorgen. Enhver kommune bør ansette en frivillighetskoordinator som følger opp den enkelte frivillige, sier Thomsen.
I noen kommuner i Norge har det vært ansatt frivillighetskoordinatorer, men etter en stund har som regel ikke disse stillingene blitt videreført, fordi kommunene heller har ansatt flere i helse- og omsorgssektoren.
Dette mener Johannessen og Thomsen er en feil prioritering.
– Her er det ikke snakk om enten eller, men ja takk begge deler, sier Thomsen.
Må jobbe målrettet
Frivillighetskoordinatorens rolle er å være et bindeledd mellom den frivillige og sykehjemmet. Gjennom dialog kartlegger koordinatoren hva den frivillige skal bidra med og hva som faller inn under personalet på sykehjemmet sine oppgaver.
En tydelighet rundt ansvarsområdene vil bidra til at den frivillige blir trygg på hva de skal bidra med når de kommer på sykehjemmet.
Mens det finnes systemer for frivillighet i større organisasjoner som for eksempel Røde Kors, så er det ikke et tilsvarende system og gode verktøy for å følge opp frivillighetsarbeid i omsorgssektoren.
Johannessen og Thomsen har derfor utviklet en modell for økt frivillighet. Den systematiserer personsentrert omsorg og personsentrert frivillighet for å kunne tilrettelegge for de gode opplevelsene som skaper økt motivasjon hos den enkelte frivillige i møte med beboere.
– Vi trenger flere grupper av frivillige, ikke bare i de store organisasjonene. Norske kommuner må jobbe mer målrettet med å finne ildsjelene, finne ut hva som motiverer dem og legge til rette for reminisensøyeblikk – der den frivillige får noe ut av det å være frivillig. Dette vil motivere dem til å stå i det lenger, bidra mer og ikke minst finne glede og se betydningen av den viktige ressursen de er, sier Thomsen.
