Helsesjekk av friske personer har blitt vanligere. I tillegg til fastlegen er det mange private helsetilbydere som spiller på helseangst i befolkningen og derfor tilbyr ulike «helsjekker» og scanninger. Nå er det grundig dokumentert at det ikke har noen effekt på sykdom eller levetid. (Foto: Elle Aon / Shutterstock / NTB scanpix)
Helsesjekk av friske personer har blitt vanligere. I tillegg til fastlegen er det mange private helsetilbydere som spiller på helseangst i befolkningen og derfor tilbyr ulike «helsjekker» og scanninger. Nå er det grundig dokumentert at det ikke har noen effekt på sykdom eller levetid. (Foto: Elle Aon / Shutterstock / NTB scanpix)

Du trenger ikke å gå til legen om du er frisk

Går du til legen regelmessig og sjekker blodtrykket, kolesterol og screener deg for å oppdage en mulig snikende sykdom? Nå bekrefter nok en studie at du bare kan droppe det. Mange undersøkelser kan til og med være skadelige, mener leder for allmennlegene i Norge.

Publisert

Marte Kvittum Tangen er leder av Norsk forening for allmennmedisin. Hun mener det er enn interessant at vi har fått nok en studie som viser at det er liten nytte i å gjennomføre generelle helsesjekker og de fleste screeningprogrammer.

Hun har vært fastlege i mange år og opplever ofte at pasienter kommer for å få tatt en helsesjekk.

– Ofte er det kona som bekymret har sendt ektemannen til legen fordi han så sjelden er hos legen og derfor bør få sjekket seg, sier hun.

Marte Kvittum Tangen er leder av Norsk forening for allmennmedisin. Hun opplever ofte at kona sender ektemannen til legen for å få sjekket seg. Sånn for sikkerhets skyld. (Foto: Legeforeningen)
Marte Kvittum Tangen er leder av Norsk forening for allmennmedisin. Hun opplever ofte at kona sender ektemannen til legen for å få sjekket seg. Sånn for sikkerhets skyld. (Foto: Legeforeningen)

Det vil alltid vil være fagmiljø som vil hevde at det bør innføres generelle kontroller eller screeninger innfor deres fagfelt, mener hun.

Det vil også alltid være pasienter hvor alvorlig sykdom har blitt tilfeldig oppdaget ved kontroll.

– Men det er altså ingen studier som viser at slike helsesjekker har noen effekt.

Nå har den internasjonale organisasjonen Cochrane, som gjør systematiske studier av helseforskning, slått dette fast nok en gang.

Er sikker i sin sak

I studien som kom nå i år undersøkte forskerne 17 studier med til sammen 251 891 personer. I 2012 gransket de 12 studier som involverte 180 00 mennesker.

Disse studien er såkalt randomisert og kontrollert, noe som er «gullstandarden» innen medisinsk forskning.

De som deltok var i utgangspunktet friske. I de fleste studiene var de i alderen 30 til 64 år. I seks av studiene var deltakerne opptil 74 år.

Forskerne mener at når de har undersøkt så store mengder data, så kan de være ganske så sikre på hovedkonklusjonen sin.

Blir ikke mindre syk og lever ikke lenger

Forskerne der har spurt seg: Hva er egentlig effekten av gå til helsesjekker hos legen framfor det å ikke gjør det? Blir du mindre syk? Unngår du å dø for tidlig av en snikende sykdom?

Det er ikke første gang Cochrane undersøker dette med helsesjekker. Den første store studien på dette området kom i 2012. Denne har de oppdatert nå i 2019.

Konklusjonen i begge studiene er akkurat den samme: Det er rett og slett ikke noe særlig vits i å gå regelmessig å sjekke seg for alle mulige sykdommer.

Det har liten eller ingen effekt på dødelighet generelt. Det har liten eller ingen effekt på å dø av en kreftsykdom, hjerte- og karsykdommer eller hjerneslag.

Kan virke mot sin hensikt

Noen går til fastlegen sin. Noen betaler av egen lomme for på private medisinske sentre. Andre får tilbud om helsesjekk gjennom bedriftshelsetjenesten. I tillegg har Norge nå bestemt at vi skal innføre det tredje nasjonale screeningsprogrammet, tarmkreftscreening for alle fra 55 år. Fra før av har vi screening mot brystkreft og livmorhalskreft.

Å sjekke friske mennesker kan virke mot sin hensikt, mener forskere i Cochrane. De har kun sett på generelle helsesjekker. De har ikke studert effekten av målrettede screeningprogrammer som leter etter spesifikke sykdommer, som for eksempel tarmkreft.

Tangen mener at de fleste undersøkelser og behandlinger innebærer risiko for bivirkninger og uheldige hendelser.

– Hvis det er sannsynlig at undersøkelsen eller behandlingen vil være til stor hjelp for deg, er det lett å akseptere denne risikoen. Men hvis det er lite sannsynlig at undersøkelsen eller behandlingen er til stor hjelp for deg, er det dumt å akseptere slik risiko.

Det er også et problem med private helsetilbydere som spiller på helseangst i befolkningen og derfor tilbyr ulike «helsjekker» og scanninger av hele kroppen. Det gir mange feilaktige problematiske svar og er dyre, mener hun.

Får ikke tak i dem som trenger det

Hvorfor forhindrer ikke leger sykdom ved generelle helsesjekker?

En forklaring er at de som har størst risiko for å utvikle sykdom ikke er de som benytter seg av dem. Og om de sjekker seg, følger de kanskje heller ikke opp råd de får fra legen, mener forskerne.

En dansk studie som forskning.no skrev om i 2014 viste at systematiske helsekontroller kan ha en sosial slagside. Det viste seg at mange av de om lag som tok imot tilbudet, var ressurssterke folk fra de øverste samfunnsklassene.

– Mange undersøkelser kan være skadelige

Tangen, som er leder for allmennlegene i Norge, mener at det er fint om fastlegene tar seg tid med dem som kommer med et symptom, og at det er ressurser og kapasitet til å håndtere dette godt.

– Stabile fastleger kjenner pasientene sine og familiene godt og vil ta opp risikofaktorer som lite mosjon og røyking, og følge opp blodtrykk, kolesterol og blodsukkerverdier når det er grunn for det.

Legeforeningen lanserte i fjor høst kampanken «Gjør kloke valg», forteller hun. Den oppfordrer helsepersonell og pasienter til en samtale om problemer knyttet til overdiagnostikk og overbehandling, og gjør oss oppmerksom på hvilke problemer det kan gi for pasientene.

– For mange undersøkelser og behandlinger er ikke bare unødvendig, det kan også være skadelig. Mer er ikke alltid bedre.

Skyver ansvaret over på individet

En annen dansk studie som strekker seg over tre tiår viser at de som hadde blitt invitert til helsesjekker tre ganger i perioden 1982 og 1994 blir like syke som de som ikke hadde fått sjekket seg.

En av medforfatterne på denne studien, professor ved Københavns Universitet Torben Jørgensen, sier i en sak på forskning.no i 2017:

– Med helsesjekker skyver vi ansvaret for sykdom på individet.

Han mener at strukturendringer i samfunnet er en bedre løsning en helsesjekker. Det kan for eksempel være røykeregler, ekstra moms på usunne matvarer og infrastruktur som gjør det mer attraktivt å bevege seg.

Regjeringen i Danmark hadde opprinnelig planer om at alle dansker skulle inviteres til en årlig helsesjekk. Daværende helseminister droppet midlertidig de planene etter at forskerne fra Cochrane konkluderte med at det ikke har noen effekt i 2012.

Har forsket nok

Cochrane-forskerne konkluderer med at det nå er forsket nok på effekten av helsekontroller. Det er ikke nødvendig med flere slike kostbare studier, mener de.

De foreslår blant annet at det settes igang flere studier på virkningen av andre forebyggende tiltak, for eksempel høyere avgifter på tobakk og alkohol eller det å begrense reklame for usunne produkter.

Referanse:

Krogsbøll LT, Jørgensen KJ og Gøtzsche PC: General health checks in adults for reducing morbidity and mortality from disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 1.