Stor dansk studie viser at de som har blitt tilbudt regelmessige helsesjekker, blir like ofte syke som andre. (Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)
Du blir ikke mindre syk av å sjekke deg ofte
Det bekrefter en studie som strekker seg over tre tiår.
Historien kort
Helsesjekker har dukket opp flere ganger i den politiske debatten.
Noen vil tilby hele befolkningen eller utsatte grupper regelmessige sjekker.
Men forskning peker ganske entydig på at det ikke fungerer.
Helsesjekk eller ikke?
I 2012 foreslo den daværende helseministeren, Astrid Krag (SF), at alle voksne dansker skulle inviteres til helsesjekker på statens regning. Målet var å forebygge alvorlig sykdom.
Forslaget ble senere droppet. I stedet innførte regjeringen helsesjekker til utsatte personer.
I 2015 kuttet den nye Venstre-regjeringen bevilgningene til dette. I stedet ble det satt av midler til prøveprosjekter.
I Danmark har politikere i flere omganger diskutert å tilby deler av befolkningen systematiske helsekontroller hos legen.
Teorien er at målinger av blodtrykk, kolesterol og fettprosent skal forebygge livsstilsrelaterte sykdommer. Men forskning viser at det ikke fungerer.
Nå bekrefter en stor dansk studie dette.
– Vi finner ingen gunstig effekt av å invitere folk til helsesjekker. De som har fått dette tilbudet, blir like ofte syke som andre, sier Allan Linneberg, som er klinisk professor ved Københavns Universitets Institut for Klinisk Medicin.
Tusenvis har blitt invitert
Allan Linneberg har vært med på å utføre studien, som har fulgt 17 845 helt vanlige mennesker fra København i tre tiår.
4789 av dem ble invitert til helsesjekker 3 ganger mellom 1982 og 1994.
Hvis de møtte opp, målte en sykepleier blodtrykk, kolesterol, BMI og fettprosent. Hvis det var tegn på begynnende sykdom, ble de oppfordret om å gå til sin egen lege.
Tilbudet virket ikke
Et par tiår senere – i 2012 – undersøkte forskerne hvordan det sto til med forsøkspersonenes helse.
Det var ingen forskjell på forekomsten av hjertesykdommer, viser studien, som er publisert i tidsskriftet International Journal of Epidemiology.
Bare på ett område var det en forskjell:
– Vi ser en litt høyere risiko for blodpropp i hjernen hos de som ble invitert til helsesjekk. Det kan være en tilfeldighet, men det kan også være en skadevirkning, sier Linneberg.
Det kan være at folk som får et negativt resultat, reagerer uhensiktsmessig, for eksempel ved å spise noe feil, ta for mye kosttilskudd eller noe annet, foreslår professoren.
– Men det er ren spekulasjon, legger han til.
Forskjellen er bare på 0,1 prosentpoeng og kan godt være en statistisk tilfeldighet.
Forskningen er entydig
Ifølge Allan Linneberg slår den nye studien fast at helsesjekker som et tilbud til den brede befolkningen ikke har en effekt. For et par år siden fikk noen av kollegene hans også et negativt resultat. De undersøkte effekten av helsesjekker blant 61 000 tilfeldige dansker.
Den gangen målte forskerne effekten ti år etter at forsøkspersonene hadde fått tilbud om en sjekk og veiledning i å leve sunt. Intervensjonen hadde ingen effekt.
Nordisk Cochrane-senter, som utfører systematiske studier av forskning på helseområdet, kom til samme konklusjon etter å ha gjennomgått 14 studier som til sammen involverte 180 000 personer.
– Likevel vurderer man hele tiden å innføre dette i Danmark, og i England har man innført regelmessige legekontroller. Det er bortkastede penger, sier Allan Linneberg.
Kanskje for utsatte grupper
Helsesjekker kan kanskje ha en effekt på grupper med høy risiko, mener Svend Aage Madsen, som er sjefspsykolog ved Rigshospitalet og formann for Foreningen Mænds Helse i Danmark.
Menn med lite utdannelse er for eksempel ikke spesielt flinke til å gå til legen når de har symptomer, og de får oftere en rekke livsstilssykdommer enn andre.
– De helsesjekkene man hittil har testet, har vært til hele befolkningen. De har ikke blitt målrettet, sier Madsen. – Vi bør teste om det kan fungere.
Vil gjerne sjekkes
Svend Aage Madsen og kolleger har spurt menn med hardt fysisk arbeid om de ville være interessert i å bli invitert til regelmessige helsesjekker.
– Det ville de, sier Madsen.
– Vi tror ikke vi kan få dem til å endre livsstil, men vi kan kanskje fange opp sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og depresjon før de blir alvorlige.
Professor: De dukker ikke opp
Men ifølge Torben Jørgensen, som er klinisk professor ved Københavns Universitets Institut for Sundhedsvidenskab, er det lite trolig at noe slikt vil fungere.
– Det er begrensede ressurser i helsevesenet, og når vi i så mange studier har sett at helsesjekker ikke virker, må vi på ett eller annet tidspunkt slutte å teste det, sier han.
Torben Jørgensen, som er medforfatter på Allan Linnebergs artikkel, tviler på at de mennene Svend Aage Madsen spurte, i praksis vil møte opp.
– Det finnes et utall av studier som viser at folk sier at de er interessert, men ikke kommer, sier han.
Strukturendringer er løsningen
Torben Jørgensen mener det er andre ting som kan forbedre folkehelsen.
– Med helsesjekker skyver vi ansvaret for sykdom på individet. Strukturendringer er en bedre løsning, sier Jørgensen.
Det kan for eksempel være røykeregler, ekstra moms på usunne matvarer og infrastruktur som gjør det mer attraktivt å bevege seg.
– Omgivelsene må legges opp slik at vi gjør det riktige helt av oss selv, sier Jørgensen.
Referanse:
Tea Skaaby mfl: Effects of invitation to participate in health surveys on the incidence of cardiovascular disease: a randomized general population study 2016, International Journal of Epidemiology. Doi: 10.1093/ije/dyw311. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
