– Å høre livshistorien gjorde det lettere å relatere seg til de
eldre som mennesker, ikke bare som pasienter med en diagnose, forteller
forsker ved VID, Kristin Ferstad.
Hun har forsket på sykepleieres
erfaringer med å gjøre et såkalt livshistorieintervju.
Sykepleierne i studien jobbet alle på sykehjem eller i
hjemmesykepleien. De satte av halvannen time til en samtale der de eldre fritt
fikk fortelle sin livshistorie.
– Flere av sykepleierne var overrasket over hvor mye det å høre
livshistorien påvirket dem.
– En av deltakerne beskrev det som å komme nærmere pasientens sjel, sier forsker Kristin Ferstad. Hun har selv jobbet som sykepleier.(Foto: Susanne Ward Ådlandsvik)
Intervjuet ble bare gjennomført én gang. Likevel fikk det
konsekvenser for hvordan de forholdt seg til de eldre i jobbhverdagen,
forteller hun.
Livshistorieintervjuet ble gjort som en del av sykepleiernes
videreutdanning i geriatrisk sykepleie.
Kom
nærmere sjelen
«Jeg ble plutselig nysgjerrig på de jeg jobbet med. Tenkte sånn:
Hvem er du egentlig?»
Sju sykepleiere deltok i studien. Samtlige fortalte om en dypere
kontakt, et større engasjement og en opplevelse av fellesskap med
pasientene.
– En av deltakerne beskrev det som å komme nærmere pasientens
sjel, forteller Ferstad.
Hun har selv jobbet som sykepleier i eldreomsorgen.
Livshistorien vekket sykepleiernes interesse for de eldre som
individer.
– De ble mer nysgjerrige og stilte mer spørsmål, noe som igjen
førte til en bedre kontakt, forteller hun.
Der de før kunne stille spørsmål på autopilot, spurte de nå med en
mer genuin interesse. Det gjorde samtalene mer interessante for begge
parter. Innholdet i samtalene endret seg også, fra å ha fokus på sykepleie og
sykdom, til å handle mer om livet og hva som var viktig for den enkelte.
Ga
rom for å åpne seg
«Jeg ser det at når jeg gir litt av meg selv og de gir av seg selv
– de blir så mye mer trygg på meg, og de åpner seg og tør å spørre og
fortelle.»
At relasjonen var mer toveis, var også med på å bygge opp tillit. Slik turte pasientene å åpne seg og stille mer spørsmål.
Flere av sykepleierne fortalte at de hadde fått økt evne til å
leve seg inn i pasientens situasjon og tankesett. De beskrev det som å zoome ut
for å få et større og mer helhetlig perspektiv i møte med pasientene.
Annonse
En av sykepleierne brukte en pasient med angst som eksempel: Ved å
kjenne livshistorien til pasienten, kunne hun bedre forstå hva som lå bak
angsten.
At sykepleierne kjente de eldre bedre, ga også større forståelse
og toleranse for deres særheter. Det kunne for eksempel være at de hadde veldig spesifikke
rutiner eller var veldig nøye med å spise opp maten sin.
Gode
samtaler under tidspress
«Jeg prioriterer vel kanskje tiden litt annerledes når jeg er
hjemme hos pasientene. Jeg bruker mer tid på personen istedenfor pasienten.»
Det har vært mye fokus på knapphet på tid og ressurser i
eldreomsorgen. Også sykepleierne i denne undersøkelsen opplevde at tiden ikke
strakk til. Men de mente samtidig at man ikke nødvendigvis trenger så mye tid
for å få kontakt.
– Hvis man først har hatt en god samtale, er det lettere å ta opp
kontakten neste gang. Deltakerne kom langt bare med å prioritere tiden litt
annerledes og stille andre spørsmål, sier Ferstad.
Sykepleierne påpekte at man tross tidspress kan få til gode
samtaler dersom man er genuint nysgjerrig på den andres liv.
FN: Internasjonal dag for eldre
Eldre har rett på god helse og livskvalitet. FNs internasjonale dag for eldre, 1. oktober, setter søkelys på rettighetene. Les mer på fn.no
Intervjuene
ble en oppvekker
«De kan fortelle så mye, og de har så mye visdom og klokhet,
livserfaring, livshistorie… Jeg kan lære så mye av dem. Jeg ser det nå.»
Ferstad understreker at det å se pasienten som medmenneske ikke er
noe nytt, men tvert imot er helt grunnleggende i sykepleiefaget.
– Livshistorieintervjuene ble en oppvekker og bidro til at det å
se pasienten som et unikt individ kom lenger fram i bevisstheten. Systemene
legger ofte opp til at ting går veldig på automatikk, der personene blir en
arbeidsoppgave som skal krysses ut. Man trenger jevnlig slike påminnelser, sier
hun.
1. oktober er FNs internasjonale dag for eldre, en dag som setter
søkelys på eldres rett til god helse og livskvalitet. Ferstad mener hennes
forskning er relevant for hvordan man kan bedre de eldres situasjon.
Annonse
– Også tidligere forskning viser at det de eldre er mest opptatt
av, er å bli møtt og sett på en god måte. Det er helt essensielt, sier forskeren.
