Ved å
systematisk kartlegge områder hvor eldre ofte har problemer, kan man forutsi
utfallet av strålebehandlingen. Det viser en ny studie fra Sykehuset Innlandet.
På fagspråket kalles dette en geriatrisk
vurdering. Hensikten er å skaffe viktig kunnskap om eldre kreftpasienters
individuelle behov.
Guro Falk Eriksen er lege i spesialisering i
kreftmedisin, og har tatt doktorgrad ved Forskningssenter for Aldersrelatert
Funksjonssvikt og sykdom (AFS) på Sykehuset Innlandet og Universitetet i Oslo
(UiO).
Eriksen har undersøkt hvordan aldersrelaterte helseproblemer
som kroniske sykdommer, bruk av flere medisiner samtidig, ernæringsproblemer,
redusert fysisk og kognitive funksjon påvirker overlevelse og livskvalitet gjennom strålebehandlingen.
Helsetilstanden til eldre pasienter har stor variasjon. Det finnes spreke 80-åringer og skrøpelige 65-åringer.
Guro Falk Eriksen sier at det derfor er viktig at
å gjøre en individuell vurdering for å finne ut hvordan oppfølgingen og
kreftbehandlingen best mulig kan tilpasses den enkelte.
Geriatri møter kreftforskning
Hun og medarbeidere intervjuet 301
pasienter over 65 år henvist til strålebehandling for kreft. Målet med strålingen kunne være å kurere eller å lindre. De største pasientgruppene var innen bryst-, prostata- og
lungekreft.
Forskerne gjorde en geriatrisk vurdering før, rett etter og 2, 8 og 16
uker etter behandlingen. Samtidig svarte pasientene på spørreskjema.
– Vi fant ut at uavhengig av krefttype og stadium hadde pasientene
med flere aldersrelaterte helseproblemer dårligere overlevelse sammenlignet med
de som hadde få. De rapporterte også om dårligere livskvalitet og fysisk funksjon, forteller hun.
Eriksen sier at mange av disse aldersrelaterte helseproblemene kan
behandles med støttetiltak hvis de identifiseres. Jo før jo bedre. Her
ligger det et stort potensial for å bedre pasientens livskvalitet og
overlevelse etter strålebehandlingen.
Problemet er at en geriatrisk vurdering ikke gjøres
rutinemessig i Norge. Dermed kan helsepersonell gå glipp av mye viktig informasjon.
– Internasjonalt er bruken av geriatrisk vurdering mye mer
etablert. I Norge ligger vi etter. Dette skyldes til dels mangel på
kunnskap og er til dels et ressursproblem med mangel på geriatere, sier hun.
Alle eldre burde få en geriatrisk vurdering
Eriksen mener alle
eldre kreftpasienter burde få tilbud om en geriatrisk vurdering. Slik kan legene oppdage disse utfordringene på et tidlig stadium. Helst samtidig som pasienten
får en kreftdiagnose.
– Da kan vi kartlegge områder hvor vi kan sette inn
støttetiltak for at pasienten både skal få det bedre og tåle kreftbehandlingen
bedre. Dermed kan vi potensielt øke både livskvaliteten og levetiden til
pasientene. Det er helt avgjørende å komme tidlig i gang med disse
støttetiltakene, sier hun.
Eriksen synes det er kjempebra at moderne kreftbehandling skreddersyr kreftbehandlingen tilpasset kjennetegn ved hver enkelt pasientens kreftsvulst,
såkalt persontilpasset medisin.
– Men vi må ikke
glemme at det er ikke kreften vi først og fremst skal behandle. Det er
pasienten. Persontilpasset kreftbehandling handler også om å tilby
en behandling pasienten kan tåle og leve med bivirkningene av. Behandlingen av
pasienten og kreftsvulsten må gå hånd i hånd, sier hun.
Annonse
Hva er viktig for pasienten?
Eldre har ofte andre prioriteringer enn yngre
kreftpasienter. All kreftbehandling har bivirkninger. Det er derfor avgjørende å vite hva som er viktig for pasienten.
– Ofte vil ikke eldre bytte korte gevinster i levetid mot
bivirkninger som gjør at de blir avhengig av mye hjelp i det daglige eller får
dårligere livskvalitet.
Selv om økt levetid er gullstandarden i kreftforskning,
er ikke dette det alle pasienter ønsker for enhver pris.
– Hvis man har levd et langt liv, kan det for noen være
viktigere at den tiden de har igjen blir så god som mulig, sier hun.
Eldre prioriteres ikke i forskningen
Et annet betydelig problem er at eldre er
underrepresentert i forskningen.
– Det meste av forskningen som er gjort på kreftpasienter, er på den yngre delen pasienter. De er ofte sprekere og friskere
enn de vi møter i den kliniske hverdagen og som vi faktisk skal behandle. Vi
mangler rett og slett kunnskapsbaserte retningslinjer å skjene til ved valg av
behandling for de eldste pasientene.
Derfor er det fare for at eldre kan bli diskriminert på
bakgrunn av alder. Vi risikerer å overbehandle eldre som er skrøpelig, og
underbehandle de spreke.
– Median alder ved diagnosetidspunkt i Norge er 70 år.
Sykdommen øker i hyppighet med økende alder. Siden vi stadig lever lenger, øker forekomsten av kreft både nasjonalt og globalt, forklarer hun.
Median er det midterste tallet når tall, her alder, sorteres i stigende rekkefølge.
En test kan bli gjort på ti minutter
Annonse
Organisasjoner som the American Society of Clinical
Oncology (ASCO) og International Society of Geriatric Oncology (SIOG) arbeider
aktivt for å fremme forskning på eldre med kreft.
De anbefaler bruk av
geriatrisk vurdering ved behandling av eldre med kreft.
– Mange kreftleger tenker kanskje at det er tidkrevende å
gjøre en slik vurdering, og det kan det være. Men det er mulig å gjøre en
såkalt screeningtest først. Det tar bare ti minutter. Da kan de enkelt
sile ut de som tenger en nøyere vurdering, slik at de sparer tid og ressurser.
– Fortsatt trenger vi mer kunnskap om hvordan vi best
mulig kan tilpasse kreftbehandlingen til eldre pasienter i fremtiden.
Målet er at eldre skal få best mulig behandling ut ifra
de forutsetningene og prioriteringene de har.
– Disse problemstillingene vil bare blir mer og mer
aktuelle i årene som kommer fordi vi blir eldre, lever lenger og flere eldre
vil oppleve å få en kreftdiagnose. Da må det økt kunnskap til for å håndtere de
utfordringene det medfører, sier Eriksen.
Referanser:
Guro Falk Eriksen: Age-related considerations when providing radiotherapy to older patients with cancer. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2023. Sammendrag.