Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF - les mer.

Det er viktig å skaffe kunnskap om eldre kreftpasienters individuelle behov.

Eldre bør vurderes grundig før de får strålebehandling mot kreft: – Norge ligger etter

Med alderen øker risikoen for kreft. Men aldersrelaterte utfordringer blir ikke godt kartlagt og tatt hensyn til ved kreftbehandling, mener forsker.

Publisert

Ved å systematisk kartlegge områder hvor eldre ofte har problemer, kan man forutsi utfallet av strålebehandlingen. Det viser en ny studie fra Sykehuset Innlandet.

På fagspråket kalles dette en geriatrisk vurdering. Hensikten er å skaffe viktig kunnskap om eldre kreftpasienters individuelle behov.

Guro Falk Eriksen er lege i spesialisering i kreftmedisin, og har tatt doktorgrad ved Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og sykdom (AFS) på Sykehuset Innlandet og Universitetet i Oslo (UiO).

Guro Falk Eriksen.
– Internasjonalt er bruken av geriatrisk vurdering mye mer etablert, men i Norge ligger vi etter, sier lege og forsker Guro Falk Eriksen.

Eriksen har undersøkt hvordan aldersrelaterte helseproblemer som kroniske sykdommer, bruk av flere medisiner samtidig, ernæringsproblemer, redusert fysisk og kognitive funksjon påvirker overlevelse og livskvalitet gjennom strålebehandlingen.

Helsetilstanden til eldre pasienter har stor variasjon. Det finnes spreke 80-åringer og skrøpelige 65-åringer. 

Guro Falk Eriksen sier at det derfor er viktig at å gjøre en individuell vurdering for å finne ut hvordan oppfølgingen og kreftbehandlingen best mulig kan tilpasses den enkelte.

Geriatri møter kreftforskning

Hun og medarbeidere intervjuet 301 pasienter over 65 år henvist til strålebehandling for kreft. Målet med strålingen kunne være å kurere eller å lindre. De største pasientgruppene var innen bryst-, prostata- og lungekreft. 

Forskerne gjorde en geriatrisk vurdering før, rett etter og 2, 8 og 16 uker etter behandlingen. Samtidig svarte pasientene på spørreskjema.

– Vi fant ut at uavhengig av krefttype og stadium hadde pasientene med flere aldersrelaterte helseproblemer dårligere overlevelse sammenlignet med de som hadde få. De rapporterte også om dårligere livskvalitet og fysisk funksjon, forteller hun.

Eriksen sier at mange av disse aldersrelaterte helseproblemene kan behandles med støttetiltak hvis de identifiseres. Jo før jo bedre. Her ligger det et stort potensial for å bedre pasientens livskvalitet og overlevelse etter strålebehandlingen.

Problemet er at en geriatrisk vurdering ikke gjøres rutinemessig i Norge. Dermed kan helsepersonell gå glipp av mye viktig informasjon.

– Internasjonalt er bruken av geriatrisk vurdering mye mer etablert. I Norge ligger vi etter. Dette skyldes til dels mangel på kunnskap og er til dels et ressursproblem med mangel på geriatere, sier hun.

Alle eldre burde få en geriatrisk vurdering

Eriksen mener alle eldre kreftpasienter burde få tilbud om en geriatrisk vurdering. Slik kan legene oppdage disse utfordringene på et tidlig stadium. Helst samtidig som pasienten får en kreftdiagnose.

– Da kan vi kartlegge områder hvor vi kan sette inn støttetiltak for at pasienten både skal få det bedre og tåle kreftbehandlingen bedre. Dermed kan vi potensielt øke både livskvaliteten og levetiden til pasientene. Det er helt avgjørende å komme tidlig i gang med disse støttetiltakene, sier hun.

Eriksen synes det er kjempebra at moderne kreftbehandling skreddersyr kreftbehandlingen tilpasset kjennetegn ved hver enkelt pasientens kreftsvulst, såkalt persontilpasset medisin. 

– Men vi må ikke glemme at det er ikke kreften vi først og fremst skal behandle. Det er pasienten. Persontilpasset kreftbehandling handler også om å tilby en behandling pasienten kan tåle og leve med bivirkningene av. Behandlingen av pasienten og kreftsvulsten må gå hånd i hånd, sier hun.

Hva er viktig for pasienten?

Eldre har ofte andre prioriteringer enn yngre kreftpasienter. All kreftbehandling har bivirkninger. Det er derfor avgjørende å vite hva som er viktig for pasienten.

– Ofte vil ikke eldre bytte korte gevinster i levetid mot bivirkninger som gjør at de blir avhengig av mye hjelp i det daglige eller får dårligere livskvalitet.

Selv om økt levetid er gullstandarden i kreftforskning, er ikke dette det alle pasienter ønsker for enhver pris.

– Hvis man har levd et langt liv, kan det for noen være viktigere at den tiden de har igjen blir så god som mulig, sier hun.

Eldre prioriteres ikke i forskningen

Et annet betydelig problem er at eldre er underrepresentert i forskningen.

– Det meste av forskningen som er gjort på kreftpasienter, er på den yngre delen pasienter. De er ofte sprekere og friskere enn de vi møter i den kliniske hverdagen og som vi faktisk skal behandle. Vi mangler rett og slett kunnskapsbaserte retningslinjer å skjene til ved valg av behandling for de eldste pasientene.

Derfor er det fare for at eldre kan bli diskriminert på bakgrunn av alder. Vi risikerer å overbehandle eldre som er skrøpelig, og underbehandle de spreke.

– Median alder ved diagnosetidspunkt i Norge er 70 år. Sykdommen øker i hyppighet med økende alder. Siden vi stadig lever lenger, øker forekomsten av kreft både nasjonalt og globalt, forklarer hun. 

Median er det midterste tallet når tall, her alder, sorteres i stigende rekkefølge.

En test kan bli gjort på ti minutter

Organisasjoner som the American Society of Clinical Oncology (ASCO) og International Society of Geriatric Oncology (SIOG) arbeider aktivt for å fremme forskning på eldre med kreft. 

De anbefaler bruk av geriatrisk vurdering ved behandling av eldre med kreft.

– Mange kreftleger tenker kanskje at det er tidkrevende å gjøre en slik vurdering, og det kan det være. Men det er mulig å gjøre en såkalt screeningtest først. Det tar bare ti minutter. Da kan de enkelt sile ut de som tenger en nøyere vurdering, slik at de sparer tid og ressurser.

– Fortsatt trenger vi mer kunnskap om hvordan vi best mulig kan tilpasse kreftbehandlingen til eldre pasienter i fremtiden.

Målet er at eldre skal få best mulig behandling ut ifra de forutsetningene og prioriteringene de har.

– Disse problemstillingene vil bare blir mer og mer aktuelle i årene som kommer fordi vi blir eldre, lever lenger og flere eldre vil oppleve å få en kreftdiagnose. Da må det økt kunnskap til for å håndtere de utfordringene det medfører, sier Eriksen. 

Referanser:

Guro Falk Eriksen: Age-related considerations when providing radiotherapy to older patients with cancer. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2023Sammendrag.

Guro Falk Eriksen mfl: Geriatric impairments are associated with reduced quality of life and physical function in older patients with cancer receiving radiotherapy - A prospective observational study. Journal of Geriatric Oncology, 2022. Doi.org/10.1016/j.jgo.2022.09.008

 

Powered by Labrador CMS