Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

– Eldre sier de føler at de blir kasta inn i situasjoner der de må tilegne seg ny kompetanse raskt, noe de ofte sliter med å få til, sier Lisbeth Uhrenfeldt.

Eldre sliter med digitale helsetjenester. Det går ut over deres verdighet

De opplever at bruk av nye digitale systemer i helsevesenet fører til at de blir mer avhengige av hjelp.

– Det viktigste funnet er at eldre har en følelse av hjelpeløshet og av fiasko når de skal bruke nye digitale helsesystemer. Behovet for å be om hjelp kan få eldre voksne til å føle seg mer sårbare og til og med ydmyket, sier professor Lisbeth Uhrenfeldt ved Nord universitet.

Sammen med en forskergruppe har hun utført en studie om eldres bruk av digitale helsetjenester.

Bevaring av menneskeverdet er etisk viktig for eldre borgere, og det vises ofte til verdighet som en kjerneverdi som ligger til grunn for medisinsk praksis, beskriver studien.

Studien sier videre at det som skulle gi de eldre økt sikkerhet, fører til usikkerhet om personvern.

– Eldre har en følelse av hjelpeløshet og av fiasko når de skal bruke nye digitale helsesystemer, sier Lisbeth Uhrenfeldt.

Må skaffe seg ny kompetanse raskt

Eldre brukere av digitale helsetjenester sier også at de taper den tryggheten som ligger i det å ha en relasjon med helsepersonell. De savner å kunne snakke direkte med noen om helsa.

Digitale helsetjenester uten kontakt med helsepersonell gir dem en følelse av å ikke bli behandlet som enkeltpersoner.

– Eldre sier de føler at de blir kasta inn i situasjoner der de må tilegne seg ny kompetanse raskt, noe de ofte sliter med å få til, sier Uhrenfeldt.

Studien er gjort blant 13 eldre bruker av digitale helsetjenester mellom 75 og 89 år i Norge, 9 kvinner og 4 menn som bor i privat hus eller leilighet.

De tjenester de bruker er:

  • Elektroniske konsultasjoner med helsepersonell
  • Bruk av elektronisk helseportal
  • Bruk av elektronisk resept
  • Bestilling av legetimer
  • Meldinger fra helsepersonell

Blir avhengige av hjelp

Av studien går det fram at de eldre blir avhengige av hjelp fordi de opplever hindringer ved bruk av digital teknologi. De blir sårbare, og det går på bekostning av deres verdighet, og de blir mindre selvstendige, sier de.

De hindringene de beskriver, oppstår ved raske endringer av programvaren, teknologi som ikke fungerer og manglende tilgang til systemet. De har problemer med å bestille legetime, sjekke testresultater eller å bruke videokonferanser med helsepersonell.

En deltaker i studien sier at: «Vi har vært i stand til å gjøre det vi burde være i stand til og så plutselig er vi analfabeter om det.»

Deltakerne har erfart at de blir passive og trenger hjelp når de forventes å ta i bruk nye digitale systemer. De beskriver en plutselig endring fra uavhengighet til å bli avhengig av andre mennesker i den digitale verden. Det påvirker deres følelser negativt.

Som en sier: «Jeg vil ikke be om hjelp. Det føles ikke bra.»

Kastet inn i en ukjent digital verden

Deltakerne i studien sier at det teknologiske språket og de ulike ikonene som brukes i digitale løsninger, er merkelige og fremmede.

Et ord som har en kjent betydning i hverdagen, kan ha en helt annen betydning teknologisk. Å forstå dette kommer ikke naturlig. De uttrykker også at krav om at de skal bruke teknologien, er en krevende og forhastet prosess.

– Personene i vår studie sier at deres følelse av verdighet påvirkes negativt fordi det forventes at de skal ha ferdigheter som de ikke har. Folk er forskjellige og trenger individuelle tilnærminger, sier Uhrenfeldt.

Deltakerne etterlyser tett oppfølging for å lære seg å bruke teknologien.

Teknologi kan gi en følelse av sikkerhet

Det er positive sider ved teknologien også.

– Hvis personen vet hvordan man bruker e-helsesystemer eller et digitalt hjelpemiddel, blir det sett på som nyttig. For eksempel ble en trygghetsalarm ansett som enkel å bruke og gir en følelse av sikkerhet, sier Uhrenfeldt.

Å ha mulighet til å kontakte helsetjenesten dersom noe skjer, og at det følges opp, gjør at folk føler seg trygge. Det kan bidra til å forsterke følelsen av verdighet.

De fleste deltakerne hadde opplevd at noen av deres nærmeste følte seg trygge når de visste at de brukte trygghetsalarmen.

Utviklere må inkludere de eldre

– Denne studien belyser utfordringer som helsepersonell og beslutningstakere bør erkjenne for fremtidige innovasjoner. Fremtidig systemutvikling må inkludere de eldre på en verdig måte, sier Uhrenfeldt.

Hun mener at digital teknologi ikke bør erstatte tradisjonelle helsetjenester helt, men heller utfylle og støtte opp om tjenestene.

Hun mener også design og introduksjon må være tilgjengelig på en måte og i et språk som den eldre generasjon forstår og føler de kan mestre.

– Eldre personer må også ha tid og få ta det i passende tempo slik at de får prøvd systemet ut. Det er ingen grunn til å stoppe den digitale utviklingen på velferdsområdet, men derimot sikre at den presenteres med en formidlingsplan, sier Uhrenfeldt.

Referanse:

Moonika Raja mfl.: Older adults` sense of dignity in digitally led healthcare. SAGE Journals, 2022. Doi.org/10.1177/09697330221095140

Del av doktorgradsavhandling

Den vitenskapelige artikkelen er en del av stipendiat Moonika Rajas doktorgradsprosjekt «Digitale krav og behov i Norge angående eldre mennesker og deres verdighet».

Prosjektet forventes avsluttet januar 2023.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS